Jonas Sæbø: Forskjell mellom sideversjoner
(Kategorijustering) |
(Satt inn illustrasjon og galleri) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sæbø, Jonas TDF-13556.jpg|Jonas Sæbø.|Sør-Troms museum.}} | {{thumb høyre|Sæbø, Jonas TDF-13556.jpg|Jonas Sæbø.|Sør-Troms museum.}} | ||
[[Fil:Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg|miniatyr|Sæbø ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903]] | |||
'''Jonas Sæbø''', født 26. desember [[1871]] i Volda på Sunnmøre, død i Harstad 5. september [[1934]] . | '''Jonas Sæbø''', født 26. desember [[1871]] i Volda på Sunnmøre, død i Harstad 5. september [[1934]] . | ||
Han var gift med Marie Sæbø, f. Granstrøm 26. april [[1869]] og døde 10. Juni [[1935]]. De hadde sønnen Sverre Granstrøm Sæbø (født 3. februar [[1900]], død 19. juli [[1961]]), som var utdannet ved Oslo Handelsgymnasium og ansatt som disponent i firma Staal & Jern i Harstad, der han hadde vært ansatt i bedriften fra starten i [[1919]]. | Han var gift med Marie Sæbø, f. Granstrøm 26. april [[1869]] og døde 10. Juni [[1935]]. De hadde sønnen Sverre Granstrøm Sæbø (født 3. februar [[1900]], død 19. juli [[1961]]), som var utdannet ved Oslo Handelsgymnasium og ansatt som disponent i firma Staal & Jern i Harstad, der han hadde vært ansatt i bedriften fra starten i [[1919]]. | ||
Jonas Sæbø var både rørlegger- og smedmester og utmerket seg i Harstad på ulike områder. Han ble valgt til bystyret i [[1903]], [[1907]], [[1916]], [[1919]], [[1922]] og [[1925]]. I 1925 ble han valgt til varaordfører for ordfører [[Erland Frisvold]] i konkurranse med [[Sigurd Simensen]], som overtok som varaordfører i [[1927]]. | Jonas Sæbø var både rørlegger- og smedmester og utmerket seg i Harstad på ulike områder. Han ble valgt til bystyret i [[1903]], [[1907]], [[1916]], [[1919]], [[1922]] og [[1925]]. I 1925 ble han valgt til varaordfører for ordfører [[Erland Frisvold]] i konkurranse med [[Sigurd Simensen]], som overtok som varaordfører i [[1927]]. | ||
<gallery> | |||
Halvdans gate 16 (Harstad).JPG|Halvdans gate 16 som Sæbø bygde i 1910 er senere betydelig påbygd. Foto:[[Gunnar Reppen]] 2014. | |||
</gallery> | |||
Sæbø ble valgt til Harstad bystyre på Håndverkernes liste og senere på Avholdspartiets liste og var også aktivt med i [[IOGT]]. Han var ivrig medlem av [[Harstad Arbeidersamfund]], som han hadde vært med å stifte. Han var opptatt av opplysningsarbeid, og stod sammen med [[Carl Dahl (1864–1920)|Carl Dahl]] og [[Edvin Gangsaas]] bak stiftelsen av Harstad og Omegn Arbeiderakademi, som i utgangspunktet hadde 44 medlemmer. | Sæbø ble valgt til Harstad bystyre på Håndverkernes liste og senere på Avholdspartiets liste og var også aktivt med i [[IOGT]]. Han var ivrig medlem av [[Harstad Arbeidersamfund]], som han hadde vært med å stifte. Han var opptatt av opplysningsarbeid, og stod sammen med [[Carl Dahl (1864–1920)|Carl Dahl]] og [[Edvin Gangsaas]] bak stiftelsen av Harstad og Omegn Arbeiderakademi, som i utgangspunktet hadde 44 medlemmer. | ||
Sideversjonen fra 28. jun. 2020 kl. 10:50
Jonas Sæbø, født 26. desember 1871 i Volda på Sunnmøre, død i Harstad 5. september 1934 . Han var gift med Marie Sæbø, f. Granstrøm 26. april 1869 og døde 10. Juni 1935. De hadde sønnen Sverre Granstrøm Sæbø (født 3. februar 1900, død 19. juli 1961), som var utdannet ved Oslo Handelsgymnasium og ansatt som disponent i firma Staal & Jern i Harstad, der han hadde vært ansatt i bedriften fra starten i 1919.
Jonas Sæbø var både rørlegger- og smedmester og utmerket seg i Harstad på ulike områder. Han ble valgt til bystyret i 1903, 1907, 1916, 1919, 1922 og 1925. I 1925 ble han valgt til varaordfører for ordfører Erland Frisvold i konkurranse med Sigurd Simensen, som overtok som varaordfører i 1927.
Halvdans gate 16 som Sæbø bygde i 1910 er senere betydelig påbygd. Foto:Gunnar Reppen 2014.
.JPG)
Sæbø ble valgt til Harstad bystyre på Håndverkernes liste og senere på Avholdspartiets liste og var også aktivt med i IOGT. Han var ivrig medlem av Harstad Arbeidersamfund, som han hadde vært med å stifte. Han var opptatt av opplysningsarbeid, og stod sammen med Carl Dahl og Edvin Gangsaas bak stiftelsen av Harstad og Omegn Arbeiderakademi, som i utgangspunktet hadde 44 medlemmer.
Samtidig som det kom en lov av 15. august 1908 om brannvern, fikk byen ny brannstasjon på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate. Jonas Sæbø ble da ansatt som brannmester.
I 1919 bygde Jonas Sæbø smie med leilighet i Havnegata 1. På denne adressen kom senere: E.A. Smiths Jernlager, Birger Gjertsen & Co, bil- og vikleforretning og Bothners Blikk Canning A/S og Troms Felleskjøp.
I 1910 bygde Sæbø bolig i Halvdans gate 16 i halvannen etasje og stall og høyloft i 1916. Boktrykker John Berthung ervervet senere huset og drev Handelstrykkeriet i kjelleren fra 1946 og utvidet huset i høyden og lengden. Trykkeriet ble fra 1977 videreført av sønnen Bjørn W. Berthung, som i 1980 kjøpte nabohuset Halvdans gate 12 og flyttet trykkeriet dit.
Kilder
- Reppen, Gunnar: Harstadhistorien fra nød til velstand. 2018.
- Harstadleksikonet.