Kakao

Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen utg. 1897.

Kakao var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etterhvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etterhvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen.

Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft.

Mengdene

Gjennom 1700-tallet kom det aldri mye kakao eller sjokolade.

Interessant nok kan det se ut til at det kom mer kakao til Christiania i 1750-årene enn på slutten av århundret. Dette kan nok i stor grad forklares med at store deler av Europa var i krig i 1790-årene, og at forsyningen av sjokolade dermed rett og slett var vanskelig. Men man må se på flere tiår og varer for å slå fast om det var en trend.

Prisen per pund

Prisen på kakabønner i Christiania var i 1786 16 skilling pundet, i 1788 15,6 skilling og i 1792 24 skilling. Til sammenligning fikk tjenestepiken Ellen Maria Pedersdatter i 1790 utbetalt en kontantlønn på 4 riksdaler halvåret, eller 2 ½ skilling dagen, om vi regner i overkant av 300 arbeidsdager i året (hun hadde kost og losji i tillegg).

For å kunne kjøpe ett pund (ca. 500 g) kakao ville hun altså måte ha jobbet et sted mellom 6 og 10 dager.

Hva kostet en kopp kakao for en tjenestepike?

Nå trenger man ikke et helt pund (ca 500 g) for å lage kakao. Jeg har tidligere laget kakao med utgangspunkt i kakaobønner og en oppskrift fra sent 1700. Til en liten Mummikopp med kakao brukte jeg 80 gram. Det gir ca 6 kopper kakao på ett pund.

Ellen Marie Pedersdatter ville altså i praksis ha betalt omtrent mellom 2 ½ og 4 skilling, for kakaobønner nok til å lage en kopp kakao. Hun hadde altså måtet jobbe en til to dager for å få råd til det som tilsvarer en liten kopp kakao.

Antagelig ville hun ikke laget kakao selv, men kjøpt det. Og siden man da må legge til arbeid og andre kostnader som et serveringssted har, vil nok koppen med kakao ha kostet mer.

Til sammenligning

Til sammenligning kan du nå stikke ned på Kaffebrenneriet og få en kopp varm sjokolade til litt under 40,- og minstelønn for renholder (over 18) er litt i overkant av 160,- timen. Men andre ord under 15 minutters jobbing for en kopp kakao kjøpt på kaffebar (men da er ikke kost og losji inkludert i lønnen).

Videre lesning

• Astrid Riddervold: Drikkeskikker, Teknologisk forlag, 1997. Mal:Bokhylla

Vil du se mer om hvordan man laget kakao på 1700-tallet, se Ragnhild Hutchison sine bloggposter på Forskning.no der hun viser hvordan man gikk frem for å lage kakao på 1700-tallet:

• http://forskning.no/content/sjokolade-pa-slutten-av-1700-tallet-praktisk-historie
• http://forskning.no/content/sjokolade-som-pa-1700-tallet-del-2