Kalakerplassen
Kalakerplassen er et småbruk i Modum kommune (gnr. 45/6). I dag er eiendommen på 11 mål samt noe skog nede ved Drammenselva på ca. 40 mål. De siste 50-60 årene har det vært drevet gartneri på eiendommen. I eldre skriftlige kilder brukes skrivemåten «Pladsen».
Bruket ble i 1784 skilt ut fra hovedbølet Kalaker. Denne informasjonen finner man i Modums Historie, bind IV, side 286]. Her finner man også brukets historie fram til ut på 1900-tallet.
I SEFRAK-registeret antas det at låven og våningen er fra 1600-tallet, fjerde kvartal. Mye tyder på at låven har vært flyttet hit en gang. Alle stokkene er merket og det er åpninger som tyder på at den har stått inntil andre bygninger. Det betyr at låven kan være yngre eller eldre enn dette. [1]
1814
Steffen Paulsen Åsen eier bruket fra 1807 til 1836 i følge "Modums historie".
Jon Mamen har funnet ut følgende om denne mannen. (Vi må vel regne med at det er samme mann, selv om navnet er skrevet litt forskjellig.) I 1814 var Stephen Aasen blant underskriverne på valgdagen, da Modum valgte to utsendinger til valgmøtet i Hokksund. I Hokksund ble det valgt utsendinger til møtet på Eidsvold. Stephen Poulsen Kalager døde i 1851.
Skole på slutten av 1800-tallet
Jens Pedersen Gustad (Gussestad) (født 1841) var eier av gården i 1875. Han var privatlærer, og det var middelskole for bedrestilte i andre etasje. Her var det et rom som ble kalt "Salen" med store flotte vinduer mot SV som ses på et av bildene nedenfor. Salen var intakt til ombyggingen i 1963.
Lysekrona
Det henger fremdeles en lysekrone i stua. Den er laget av Gustad og har elementer inspriert av Jesu lidelsehistore.
Haugianer og indremisjon
Det er nærliggende å tro at Gustad hadde noe tilknytning til haugianermiljøet på Bentsborg. I 1872 var han en av stifterne av en indremisjonsforening i Modum (Gamle Modum, 1992, side 40). I følge artikkelen om Haugianismen så var det en betydelig del av haugianerne som gikk inn i Det Norsk lutherske Indremisjonsselskap.
Wærsted-familien
I 1911 kjøpte Maren Wærsted (f. 1870, d. 1960) og hennes søster Netta Wærsted (f. 1867, d.1937) eiendommen. De var døtre av Niels og Bolette på Wærsted gård på Vestre Spone. Maren hadde jobbet som koldjomfru på Bristol i Oslo og at hun troppet opp i banken og betalte eiendommen kontant. Dette bekreftes i dag av søstrene Sissel, Mari og Hege som igjen har blitt fortalt dette av sin tante Eli, søster til Gunnar.
I 1947 ble den overtatt av brorsønnen Gunnar Wærsted (f. 1911). Han var gift med Evenlyn (f. Nystrøm) og de fikk 3 barn: Sissel Lukris 1945, Mari 1949 og Hege 1957.
Hege Wærsted og hennes mann Steinar Meen overtok eiendommen i 1983 og bor der fremdeles i 2014. De fikk 3 barn: Signhild 1985, Frøydis 1987 og Hanna Lukris 1993.
Ombygging av huset i 1963
I 1963 ble huset bygget om. Tilbyggene i SØ og NØ ble revet og erstattet med større tilbygg. Disse sto her til neste ombygging i 1998. Her ser vi bilder av huset før endringen:
Huset sett fra øst.
Huset set fra SV.
Gartneriet
Gunnar og Evelyn bygde «Wærsted Gartneri» på eiendommen. Det started de med i ca. 1950 og de drev dette fram til ca 1973 da Gunnar ble syk. Han døde i 1977.
I 1983 fikk Daljit Singh (fra India) leie gartneriet og han drev det fram til ca 2010. Han var en nabo som bodde på "Broneberga" (Brunberget, 45/27). Der bodde han med sin kone og etterhvert 4 barn. I 2009 bygde han nytt gartneri på naboeiendommen Holsrud. I 2012 ble gartneriet revet.
Karistua
På flyfotoet ser vi "Karistua" helt nederst i bildet. Den ene halvdelen er et arbeidskur og den andre halvdelen er ei stue av tømmer. Bygningen ble satt opp i 1952 og har vært som en del av gartneriet. Tømmerstua var tidligere et bryggerhus som stod på vaskeplassen 25 meter lengre nord. Bryggerhuset ses bak huset på bildet fra ca 1920. Det er spor etter en mura ovn eller peis på den ene veggen i stua.
I stua flytta den første ansatte gartneren inn. Hun het Kari. Flere gartnere har bodd her. På 60- og 70-tallet bodde far til Evelyn her, Enoch Nystrøm.
Håndkjerre
I 2018 tok Steinar Meen ut av låven det som han trodde var ei høyvogn. Han ville sjekke hva som manglet til vogna. Den hadde stått inne i låven i høylaet i alle de 35 årene han hadde bodd på gården. Det viste seg at det var en mindre håndkjerre og at den var så godt som hel.
Håndkjerra har nok vært brukt til innhøsting av høy på den 11 mål store eiendommen. Den har antagelig ikke vært brukt etter 1947 da Gunnar og Evelyn tok over. Ingen av døtrene husker å ha sett denne hverken i oppveksten eller seinere.