Kalaker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kalaker
Kalaker 1963 (Modum 45-1, 45-4).jpg
Midt i bildet: 45/1. Bak 45/4. I midten til høyre: Våningen til 45/3.
Foto: Modum biblioteks arkiv (1952).
Alt. navn: Kaldåker, Kalager
Fylke: Buskerud
Kommune: Modum
Gnr.: 45

Kalaker er en matrikkelgård (gnr. 45) i Modum kommune. Gården består i dag av flere bruk. I Modums Historie[1] fortelles at det dreier seg om en ødegård, noe som vises i protokollen som ble opptatt i forbindelse med jordavgiften i 1802.[2] Kalaker ligger ved Vassbonn i enden av Bergsjø. Tilhørende skog ligger derfra og vestover til Drammenselva. Disse områdene har vært brukt til beite.

Stedsnavnet og ulike former av det

Betydning

Det er to forklaringer til navnet: Rygh tolker det i Norske Gaardnavne som «Den kalde åker», mens Modums Historie forteller at sorenskriver Rognlien mener det viser til «kald ile». Det argumenteres for det siste av disse ut fra de mange oppkommene i innmarka. Navnet er kjent som «Kald Ager» i 1647 og som «Kaldaaker» i 1887, og dessuten «Kolager» i 1668 og «Kaldagger» i 1723.[3]

Hvordan skrives navnet?

I Modums Historie brukes navnet Kaldåker. I Heggen kirke staves navnet Kalager på den tilhørende kirkekrakken slik det også gjøres i folketellingene i 1801, 1865 og 1875. Kalager og Kaldager finnes i folketellingen 1891, og i 1900 staves det Kalaaker. Folketellingen 1910 viser tre ulike stavemåter, Kaldaker, Kaldaaker og Kaldager og det samme er tilfellet i Norske gardsbruk : Buskerud fylke b.1, s. 960 fra 1948 der gnr 45/1 heter Kallager, gnr 45/3 heter Kaldaker og gnr 45/4,5,27 Kalager m. Brunberget. I 2016 er det også flere varianter. Statens kartverk har godkjent gatenavna Kalakerstubben, Kalakerveien og Kalakerberga.[4] De har også godkjent Kalager som navn på ei bru,[5] og Kaldåker er «Godkjent og tilrådd» for bruk 45/4, mens Kaldaker og Kalaker er «Godkjent og ikkje tilrådd».[6]

Fire bruk i dag

Bruk 45/6 på 60-tallet, også kjent som Wærsted gartneri.

I dag er det fire bruk som har dyrka mark:

Støa

Tufter etter Kalakerstøa ved Drammenselva.

Husmannsplassen Støa eller Storelven lå ved Drammenselva ca. 100 meter fra ferjeleiet (sundsted) over til Vestre Spone. [7] Det var bosted for ferjemannen som satte over folka som kom langs veien som gikk over til Vestre Spone og Jelstad. [8] Tuftene finner man oppe i lia 40 meter fra elva og 30 meter fra jernbanen, 59.92027° N 9.94583° Ø. Dette var Kalakerstøa, mens på den andre siden av elva het det Komperudstøa.

Vi vet lite om hvem som bodde her, men vi kan lese at i 1818 ble det gitt bygselseddel til Christen Andersen. I 1875 bodde her til leie murarbeider Lars Olsen med kone og 3 barn.

I 1803 så var alle husmannsplasser under Kalaker solgt til selveie.

Området som tilhørte plassen ble i 1870 delt i to av jernbanen. Det har nok forringa plassen sterkt og i folketellingen i 1900 er ikke plassen nevnt.

Flyfoto-bilder fra 1963

  • Kalaker 45/1 midt i bildet og 45/4 bak.

    Kalaker 45/1 midt i bildet og 45/4 bak.

  • Bruk 1 til høyre og bruk 3 i midten.

    Bruk 1 til høyre og bruk 3 i midten.

  • Kalaker bruk 4.

    Kalaker bruk 4.

  • To småbruk på Kalaker på området med hesjene. Dette er i den nordøstre delen av den opprinnelige Kalakergården. Altså i det området der eiendommen har gnr 45.

    To småbruk på Kalaker på området med hesjene. Dette er i den nordøstre delen av den opprinnelige Kalakergården. Altså i det området der eiendommen har gnr 45.

  • Kalaker bruk 4 bak. Boligene på Sakseborg foran.

    Kalaker bruk 4 bak. Boligene på Sakseborg foran.

  • Kalaker bruk 9 til høyre. Bruk 4 med gartneri i midten. Sakseborg foran til venstre.

    Kalaker bruk 9 til høyre. Bruk 4 med gartneri i midten.
    Sakseborg foran til venstre.

  • Kalaker bruk 9 i 1963 med hus, låve og dyrka mark rundt. Bruk 4 bak til venstre.

    Kalaker bruk 9 i 1963 med hus, låve og dyrka mark rundt.
    Bruk 4 bak til venstre.

Flytting av bruk nr. 1

Tidlig på 1900-tallet så lå bruk nr. 1 lengre øst, antagelig som nabo til det som i dag er Eikerveien 1. Så ble det flyttet dit hvor det ligger i dag. En av hensiktene var å frigjøre god jord. På den nye plassen ble det bygget en stor låve, en såkalt enhetslåve som det ble bygd mange av på Østlandet i på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Asveig Jonsrud har et bilde av den gamle gården.

Gamle Stalsberg skole

Før dagens Stalsberg skole ble tatt i bruk i 1923, så var Stalsberg skole på Kalaker 45/7 nede ved Eikerveien. Den er i dag en bolig. Opprinnelig var skolen på Stalsberg gård, 35/6, som ligger ved Vassbonn.

Folketellinger

1801
1865
1875
1891
1900, alle med gnr. 45 er inkludert
1910, alle med gnr. 45 er inkludert

Referanser

  1. ↑ Ruud, Arnt: Modums historie. Bind IV, gårdshistorie, s. 283 ff., [Vikersund] : Sparebanken, 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket
  2. ↑ Buskerud fylke, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, Matrikler og jordebøker, Protokoller opptatt ifølge forordning av 1. oktober 1802, Jordavgift, stykke 59 (RA/EA-4070/N/Ne/Nea/L0059), 1803-1803, oppb: Riksarkivet, s. 55b - 57a
  3. ↑ Rygh, Oluf: Norske gaardnavne b.5, s.223.
  4. ↑ Faktaark «Kalakerstubben» på statkart.no
    Faktaark «Kalakerveien» på statkart.no
    Faktaark «Kalakerberga» på statkart.no
  5. ↑ Faktaark «Kalager» på statkart.no
  6. ↑ Faktaark «Kaldåker» på statkart.no
  7. ↑ Ruud, Arnt: Modums historie. Bind IV, gårdshistorie, s. 287, [Vikersund] : Sparebanken, 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket
  8. ↑ Christoffer Bye: Mitt barndomsrike, s. 123

Annen lesning

Tormod Kalager har et notat som hans far, Sigurd Kalager, har skrevet, antagelig på 1950-tallet. Det er mulig at Sigurd ble inspirert av en forespørsel fra forfatteren av Modums historie. Sigurd var i Riksarkivet og fant informasjon der. Og det er mulig at notatet og ble en av kildene til det som er skrevet om gården i Modums historie.

Koordinater: 59.91756° N 9.96112° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kalaker&oldid=2111409»