Kalakerplassen
Kalakerplassen er et småbruk i Modum kommune (gnr. 45/6). I 2019 er eiendommen på 11 mål samt noe skog nede ved Drammenselva på ca. 40 mål. Fra ca. 1950 til ca. 2011 har det vært drevet gartneri på eiendommen. I eldre skriftlige kilder brukes skrivemåten «Pladsen».
Bruket ble i 1784 skilt ut fra hovedbølet Kalaker. Denne informasjonen finner man i "Modums historie".[1] Her finner man også brukets historie fram til og med 1947 da Gunnar Wærsted tok over.
I SEFRAK-registeret antas det at låven og våningen er fra 1600-tallet, fjerde kvartal. Mye tyder på at låven har vært flyttet hit en gang. Alle stokkene er merket og det er åpninger som tyder på at den har stått inntil andre bygninger. Det betyr at låven kan være yngre eller eldre enn dette.[2]
Valgdagen i 1814
Steffen Paulsen Åsen eier bruket fra 1807 til 1836 i følge "Modums historie".
Jon Mamen har funnet ut følgende om denne mannen. (Vi må vel regne med at det er samme mann, selv om navnet er skrevet litt forskjellig.)
I 1814 var Stephen Aasen blant underskriverne på valgdagen, da Modum valgte to utsendinger til valgmøtet i Hokksund. I Hokksund ble det valgt utsendinger til møtet på Eidsvold. Stephen Poulsen Kalager døde i 1851.
Skole på slutten av 1800-tallet
Jens Pedersen Gustad (Gussestad) (født 1841) var eier av gården i 1875. Han var privatlærer, og det var middelskole for bedrestilte i andre etasje. Her var det et rom som ble kalt "Salen" med store flotte vinduer mot sydvest som ses på et av bildene nedenfor. Salen var intakt til ombyggingen i 1963.
Lysekrona
Det henger fremdeles en lysekrone i stua. Den er laget av Gustad og har elementer inspriert av Jesu lidelsehistorie.
Haugianer og indremisjon
Det er nærliggende å tro at Gustad hadde noe tilknytning til haugianermiljøet på Bentsborg. (Der hvor det er bensinstasjon i dag.) I 1872 var han en av stifterne av en indremisjonsforening i Modum.[3] I følge artikkelen om Haugianismen så var det en betydelig del av haugianerne som gikk inn i Det Norsk lutherske Indremisjonsselskap.
Wærsted-familien
I 1911 kjøpte Maren Wærsted (f. 1870, d. 1960) og hennes søster Netta Wærsted (f. 1867, d.1937) eiendommen. De var døtre av Niels og Bolette på Wærsted gård på Vestre Spone. Maren hadde jobbet som koldjomfru på Bristol i Oslo og hun troppet opp i banken og betalte eiendommen kontant.[4]
I 1947 ble den overtatt av brorsønnen Gunnar Wærsted (f. 1911). Han var gift med Evelyn Adele Oline (f. Nystrøm, 1917) og de fikk 3 barn: Sissel Lukris 1945, Mari 1949 og Hege 1957. Gunnar døde i 1977 og Evelyn i 1987.
Hege Wærsted og hennes mann Steinar Meen overtok eiendommen i 1983 og bor der fremdeles i 2024. De fikk 3 barn: Signhild 1985, Frøydis 1987 og Hanna Lukris 1993.
Ombygging av huset i 1963
I 1963 ble huset bygget om. Tilbyggene i SØ og NØ ble revet og erstattet med større tilbygg. Disse sto her til neste ombygging i 1998. Her ser vi bilder av huset før endringen:
Gartneriet
Gunnar og Evelyn bygde «Wærsted Gartneri» på eiendommen. Det startet de med i ca. 1950 og de drev dette fram til ca. 1973 da Gunnar ble syk. Han døde i 1977.
I 1983 fikk Daljit Singh (fra India) leie gartneriet og han drev det fram til ca. 2010. Han var en nabo som bodde på "Broneberga" (Brunberget, 45/27). Der bodde han med sin kone og etterhvert 4 barn. I 2009 bygde han nytt gartneri på naboeiendommen Holsrud. I 2012 ble gartneriet revet.
Karistua
På flyfotoet fra 1952 ser vi "Karistua" helt nederst i bildet. Den ene halvdelen er et arbeidskur og den andre halvdelen er ei stue av tømmer. Bygningen ble satt opp i 1952 og har vært som en del av gartneriet. Tømmerstua var tidligere et bryggerhus som stod på vaskeplassen 25 meter lengre nord. Bryggerhuset ses bak huset på bildet fra ca. 1920. Det er spor etter en mura ovn eller peis på den ene veggen i stua.
I stua flytta den første ansatte gartneren inn. Hun het Kari. Flere gartnere har bodd her. På 60- og 70-tallet bodde far til Evelyn her, Enoch Nystrøm.
Låven
Låven er gammel og lafta av tømmer. Det er to tilbygg: På vestenden er det utedo og på østenden et vognskjul brukt til garasje i nyere tid. Vognskjulet ble revet i 2021 for å gi plass til gang- og sykkelvei. Tømmerbygget er i tre seksjoner. I vest er det fjøs med trev over som nok er brukt til høylager. I øst er det et stort høylae (høylager) brukt til lagring av høy. I midten kommer man inn via låvebrua og låvedørene. Her er det store åpninger til trevet og høylaet og gjennom disse kunne man legge inn eller ta ut høy. Under gulvet er det også et rom som nok er blitt brukt til diverse lage. For å komme inn her bruker man en åpning under låvebrua. I høylaet er det en åpning i bakkenivå ved siden av låvebrua. I høylaet er det to åpninger mot øst. Hva disse er blitt brukt til, er usikkert og kanskje det er fra tiden før bygningen er flyttet til hit.
Gulvet i midtlåven er tett. Her har det vært tresket korn. I hjørnet rett til venstre innenfor dørene er det en luke. Her har kornet fra treskinga blitt tatt ned i rommet under.
Før 1984 var det et utbygg mot syd. Her kunne man gå mellom de forskjellige rommene i låven. Her kunne man bære høy til fjøset. Låvebrua var inne i bygget og låvedørene var utenfor brua. Det gjorde at brua var beskyttet mot regn og snø, noe som var veldig viktig for at den ikke skulle råtne. Taket på denne siden av låven var hevet i forhold til tømmerbygningen. Nytten av det var at åpningen til låvedørene ble tilstrekkelig høy.
Alle stokkene er merket med romertall. Det kan indikere at låven har blitt flyttet fra et annet sted. Åpningen på østveggen tyder på at det har stått en annen bygning der før den ble flyttet.
Håndkjerre
I 2018 tok Steinar Meen ut av låven det som han trodde var ei høyvogn. Han ville sjekke hva som manglet til vogna. Den hadde stått inne i låven i høylaet i alle de 35 årene han hadde bodd på gården. Det viste seg at det var en mindre håndkjerre og at den var så godt som hel.
Håndkjerra har nok vært brukt til innhøsting av høy på den 11 mål store eiendommen. Den har antagelig ikke vært brukt etter 1947 da Gunnar og Evelyn tok over. Ingen av døtrene husker å ha sett denne hverken i oppveksten eller seinere.
Referanser
- ↑ Modums Historie, bind IV, side 286
- ↑ Låven i SEFRAK.Våning i SEFRAK.
- ↑ Gamle Modum, 1992, side 40
- ↑ Bekreftes i dag av søstrene Sissel, Mari og Hege som igjen har blitt fortalt dette av sin tante Eli, søster til Gunnar.
Koordinater: 59.9155832° N 9.9614342° Ø