Karl Gustav-krigene: Forskjell mellom sideversjoner
(lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Krabbefeiden== | ==Krabbefeiden== | ||
{{utdypende artikkel|Krabbefeiden}} | {{utdypende artikkel|Krabbefeiden}} | ||
Sverige ble etter freden i Westfalen i stand til å angripe Danmark sørfra, idet landet fikk områder i [[Tyskland]]. I 1655 angrep svenskene [[Polen]]. [[Russland]] og [[Preussen]] inngikk et forbund med Danmark-Norge, og i 1657 angrep danskene den svenskstøttede hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Karl Gustav svarte med å trekke seg ut av Polen og invaderte Danmark. Svenske tropper kom fram til København, og i mars 1658 måtte [[Frederik III]] kapitulere og gå inn i fredsforhandlinger. Ved [[freden i Roskilde]] måtte Danmark-Norge avstå en rekke områder, blant annet Båhuslen, Trøndelag og [[Nordmøre]]. | |||
Sverige ble etter freden i Westfalen i stand til å angripe Danmark sørfra, idet landet fikk områder i [[Tyskland]]. I 1655 angrep svenskene [[Polen]]. [[Russland]] og [[Preussen]] inngikk et forbund med Danmark-Norge, og i 1657 angrep danskene den svenskstøttede hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Karl Gustav svarte med å trekke seg ut av Polen og invaderte Danmark. Svenske tropper kom fram til København, og i mars 1658 måtte [[Frederik III]] kapitulere og gå inn i | |||
fredsforhandlinger. Ved freden i Roskilde måtte Danmark-Norge avstå en rekke områder, blant annet Båhuslen, Trøndelag og [[Nordmøre]]. | |||
Norske soldater deltok i krigshandlinger i Båhuslen og Jämtland. Krigen fikk navn etter den sønnafjeldske kommandanten [[Ivar Krabbe]]; i nord var [[Jørgen Bjelke]] kommandant. | Norske soldater deltok i krigshandlinger i Båhuslen og Jämtland. Krigen fikk navn etter den sønnafjeldske kommandanten [[Ivar Krabbe]]; i nord var [[Jørgen Bjelke]] kommandant. | ||
==Bjelkefeiden== | ==Bjelkefeiden== | ||
{{utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | {{utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | ||
I juli 1658 brøt neste krig ut, da svenskene igjen angrep København. De lyktes ikke i å ta byen. Danskene fikk etterhvert støtte fra Nederland, som fryktet at Sverige skulle få full kontroll over Øresund. | I juli 1658 brøt neste krig ut, da svenskene igjen angrep København. De lyktes ikke i å ta byen. Danskene fikk etterhvert støtte fra Nederland, som fryktet at Sverige skulle få full kontroll over Øresund. | ||
Sideversjonen fra 26. des. 2017 kl. 19:36
Karl Gustav-krigene var en serie kriger mellom Sverige og flere naboland i perioden 1655 til 1661, under Karl X Gustav. To av krigene ble utkjempet mot Danmark-Norge: Krabbefeiden i 1657 og 1658, og Bjelkefeiden fra 1658 til 1660. Krigene fikk stor betydning for Norge, idet Båhuslen ble overlatt til Sverige. I en periode hadde svenskene også kontroll over Trondhjems len, og delte dermed Norge i to.
Krabbefeiden
Utdypende artikkel: Krabbefeiden
Sverige ble etter freden i Westfalen i stand til å angripe Danmark sørfra, idet landet fikk områder i Tyskland. I 1655 angrep svenskene Polen. Russland og Preussen inngikk et forbund med Danmark-Norge, og i 1657 angrep danskene den svenskstøttede hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Karl Gustav svarte med å trekke seg ut av Polen og invaderte Danmark. Svenske tropper kom fram til København, og i mars 1658 måtte Frederik III kapitulere og gå inn i fredsforhandlinger. Ved freden i Roskilde måtte Danmark-Norge avstå en rekke områder, blant annet Båhuslen, Trøndelag og Nordmøre.
Norske soldater deltok i krigshandlinger i Båhuslen og Jämtland. Krigen fikk navn etter den sønnafjeldske kommandanten Ivar Krabbe; i nord var Jørgen Bjelke kommandant.
Bjelkefeiden
Utdypende artikkel: Bjelkefeiden
I juli 1658 brøt neste krig ut, da svenskene igjen angrep København. De lyktes ikke i å ta byen. Danskene fikk etterhvert støtte fra Nederland, som fryktet at Sverige skulle få full kontroll over Øresund.
I Norge organiserte Jørgen Bjelke gjenerobringen av Trondhjems len. Da krigen ble avsluttet ved freden i København fikk Norge beholde Trøndelag og Nordmøre, men Båhuslen var tapt.