Karl Johans gate 37: Forskjell mellom sideversjoner
(satt inn bilde) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Karl Johans gate 1890.jpg|Karl Johans gate, med nr. 37 som det tredje bygget fra høyre, fotografert av [[Axel Lindahl]] rundt 1890.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Karl Johans gate 1890.jpg|Karl Johans gate, med nr. 37 som det tredje bygget fra høyre, fotografert av [[Axel Lindahl]] rundt 1890.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Paleet shoppingsenter.JPG|Paleet kjøpesenter i 2010 med nr. 37 i forkant.|Anne Sofie Ofrim.}} | {{thumb|Paleet shoppingsenter.JPG|Paleet kjøpesenter i 2010 med nr. 37 i forkant.|Anne Sofie Ofrim.}} | ||
<onlyinclude>Bygården '''[[Karl Johans gate 37]]''' i Oslo inngår i, og har gitt navn til, kjøpesenteret [[Paleet Shoppingsenter|Paleet]] (Karl Johans gate 37-43). Den opprinnelige bygningen på stedet er oppført på 1840-tallet, og senere overdratt til grosserer [[Andreas Tofte]]. Svigersønnen, rittmester [[Thorvald Meyer]], overtok eiendommen i 1852. Etter en brann i 1867 lot han oppføre dagens bygning som sin privatbolig, tegnet av arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]. [[Kristiania Handelsstands forening]] overtok bygningen i 1910. Bygningen overlevde da det meste av kvartalet ble sanert og rekonstruert etter setningsskader i forbindelse med byggingen av Oslotunnellen på 1980-tallet, og i 1990 inngikk den i det nye kjøpesenteret.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/karl.johans.gate/karl.johans.gt.37.html Geir Tandberg Steigan, | <onlyinclude>Bygården '''[[Karl Johans gate 37]]''' i Oslo inngår i, og har gitt navn til, kjøpesenteret [[Paleet Shoppingsenter|Paleet]] (Karl Johans gate 37-43). Den opprinnelige bygningen på stedet er oppført på 1840-tallet, og senere overdratt til grosserer [[Andreas Tofte]]. Svigersønnen, rittmester [[Thorvald Meyer]], overtok eiendommen i 1852. Etter en brann i 1867 lot han oppføre dagens bygning som sin privatbolig, tegnet av arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]. [[Kristiania Handelsstands forening]] overtok bygningen i 1910. Bygningen overlevde da det meste av kvartalet ble sanert og rekonstruert etter setningsskader i forbindelse med byggingen av Oslotunnellen på 1980-tallet, og i 1990 inngikk den i det nye kjøpesenteret.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/karl.johans.gate/karl.johans.gt.37.html Geir Tandberg Steigan, «Promenade langs Karl Johans gate: Karl Johans gate 37»", Artemisia.no]</ref></onlyinclude> | ||
I følge ''[[Oslo byleksikon]]'' ble Karl Johan-kvartalet (mellom Universitetsgata og Rosenkrantz' gate) utparsellert i forbindelse med [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H.D.F. Linstows]] Karl Johan-regulering 1840-60. En sammenhengende rekke av leiegårder ble reist mot gaten, mens de indre områdene i kvartalet ble nokså tilfeldig bebygd. Leksikonet oppgir Andreas Tofte som eier fra 1840, og skriver at han lot oppføre en privatbolig her i 1840-41.<ref>''Oslo Byleksikon'', Kunnskapsforlaget 1987, s. 265f og 2. 268</ref> Geir Tandberg Steigan hevdet at det var byggmester [[Hans Henrich Struck]] som satte opp den første bygningen i 1840-1.<ref>se note 1</ref> | I følge ''[[Oslo byleksikon]]'' ble Karl Johan-kvartalet (mellom Universitetsgata og Rosenkrantz' gate) utparsellert i forbindelse med [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H.D.F. Linstows]] Karl Johan-regulering 1840-60. En sammenhengende rekke av leiegårder ble reist mot gaten, mens de indre områdene i kvartalet ble nokså tilfeldig bebygd. Leksikonet oppgir Andreas Tofte som eier fra 1840, og skriver at han lot oppføre en privatbolig her i 1840-41.<ref>''Oslo Byleksikon'', Kunnskapsforlaget 1987, s. 265f og 2. 268</ref> Geir Tandberg Steigan hevdet derimot at det var byggmester [[Hans Henrich Struck]] som satte opp den første bygningen i 1840-1.<ref>se note 1</ref> | ||
Pantebøkene gir en litt annen beskrivelse av de første årene. Det var maleren Bendix Holm som eide den såkalte «[[Rosenkrantzhaven (Oslo)|Rosenkrantz hage]] med kålløkke» nord for det som skulle bli Karl Johans gate da området ble utstukket, sannsynligvis etter Linstows plan fra 1838.<ref>H.D.F. Linstow, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041410001#43 ''Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye''], Johan Dahl, Chra. 1838.</ref> Allerede 17. september 1839 skjøtet Holm tomten til det som skulle bli Karl Johans Gate 37 til tømmermester Hans Henrik Struck. For 1813 spd 6 skilling overtok Struck 2014,5 kvadrat-alen som grenset ut mot det som da ble kalt «den mellem Grændsgaden og slottet hørende Gade eller Vei». Som kausjonist ved kjøpet stilte | Pantebøkene gir en litt annen beskrivelse av de første årene. Det var maleren Bendix Holm som eide den såkalte «[[Rosenkrantzhaven (Oslo)|Rosenkrantz hage]] med kålløkke» nord for det som skulle bli Karl Johans gate da området ble utstukket, sannsynligvis etter Linstows plan fra 1838.<ref>H.D.F. Linstow, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041410001#43 ''Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye''], Johan Dahl, Chra. 1838.</ref> Allerede 17. september 1839 skjøtet Holm tomten til det som skulle bli Karl Johans Gate 37 til tømmermester Hans Henrik Struck. For 1813 spd 6 skilling overtok Struck 2014,5 kvadrat-alen som grenset ut mot det som da ble kalt «den mellem Grændsgaden og slottet hørende Gade eller Vei». Som kausjonist ved kjøpet stilte murmester [[Georg Friderich Benkkerdt]]. 9. september året etter skjøtet Struck tomten videre til kjøpmann og senere bankbokholder [[J.W.Døderlein]] for samme sum, og det var dermed Døderlein som først bygget her. I krise- og revolusjonsåret 1848 skjøtet så Døderlein gården til grosserer Andreas Tofte for 17 000 spd. Med eiendommen fulgte en fjerdedel i en vannpost utenfor tomten og en heftelse i form av en ''forskrivelse'' til enkefru Grüning på 500 spd årlig i inntil 28 år. Enkefru Grüning var enke etter generalkonsul [[Andreas Grüning]] (1785-1842) og satt med [[Grünings løkke]] som strakte seg sørover fra dagens Karl Johans gate til fjorden. ''Forskrivelsen'' hadde antakeligvis sammenheng med at det ble tatt skritt for å hindre bygging på det som skulle bli [[Eidsvolls plass]]. | ||
I 1852 døde Andreas Tofte og hans to svigersønner, [[Thorvald Meyer]] og [[Stener Rosenberg]], overtok hans eiendommer. Døtrene og ektefellene Annichen Mathea («Thea») og Mathilde forble unevnt i pantematerialet. Meyer sikret seg grossererens eiendommer i Aker, Nedre Romerike og Tune sorenskriverier, og overtok | Dagboka til Christen Søberg gir oss en fjerde versjon av gårdens tidligste historie: "[...] i dette Efteraar, sist i Auguste Maaned, til kjøbte min Hr. Svigersøn Hr. A. Tofte sig en betydelig og smuk Gaard her i Byen forhen tilhørende Morten Pedersen og af ham opført af grund Murer. Men nu requereret til Offentlig Auction, af Hr. Baron Wedel, som Panthaver i samme, blev ham tilslaget efter Bud, og Overbud for den summa 12 300 norske Speciedaler." <ref>Løvenskiold 1968: 19f.</ref> Om vi kan følge Søberg hadde altså ikke Døderlein vært den faktiske eier av gården, uten at det utelukker Struck som byggmester. | ||
Den tinglyste belåningen på gården med 11 880 spd gir oss et innblikk i kredittkilder i Christiania ved midten av århundret. Malermester Holm hadde et pant på 1600 spd, [[Norges Bank]] hadde fire gjeldsbrev på til sammen 7430 spd, Christiania Sparebank hadde 1850 spd og stadsfysikus [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)|Døderlein]] 1000 spd. Pantet til Wedel, som utløste salget, var altså ikke tinglyst. | |||
I 1852 døde Andreas Tofte og hans to svigersønner, [[Thorvald Meyer]] og [[Stener Johannes Rosenberg]], overtok hans eiendommer. Døtrene og ektefellene Annichen Mathea («Thea») og Mathilde forble unevnt i pantematerialet. Meyer sikret seg grossererens eiendommer i Aker, Nedre Romerike og Tune sorenskriverier, og overtok etter hvert også gården i Karl Johans gate. I 1852 sikret Meyer og Rosenberg seg 654 1/2 kvadrat-alen av Pilestredet 9, som Karl Johansgate 37b. Rosenberg ble kjøpt ut i 1857. Ved skjøte 10. desember 1856 sikret Meyer seg også en utvidelse av tomten østover ved å overta 1045 kvadratalen av sakfører J.F.Petersens matr. nr. 11 i Rosenkrantzgate for 836 spd. Karl Johansgate 37 a og b ble senere sagt å utgjøre 1462,3 kvadratmeter. I 1909 avgikk Thorvald Meyer ved døden, og 1. mai 1910 skjøtet arvingene Karl Johansgate 37a og b til Christiania Handelsstands Forening for 330 000 kr.<ref>http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=33829&uid=ny&idx_side=-178 Panteregisteret</ref> Sistnevntes lokaler fikk et nytt, oppgradert vann- og avløpssystem i 1912, levert av firmaet [[C. Blunck]] i [[Oslo|Kristiania]].<ref>Hoff, Truls. ''Blunck gjennom 100 år'', s. 53. Utg. [Blunck]. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907501|side=55}}.</ref> | |||
Under [[okkupasjonen 1940–1945]] huset bygningen [[Restaurant Deutches Haus]]. | |||
__NOTOC__ | __NOTOC__ | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 25: | Linje 31: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.paleet.no/no/om_oss/ Kjøpesenteret Paleet] | *[http://www.paleet.no/no/om_oss/ Kjøpesenteret Paleet] | ||
* Løvenskiold, Axel 1968, ''Thorvald Meyer: 1818 - 23. september - 1968'', [https://www.nb.no/nbsok/nb/5c3c39931fda620fd183d0dba6b93130?index=1#22 på bokhylla.no]. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 30: | Linje 37: | ||
* {{kulturminne|163049}} | * {{kulturminne|163049}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]] | ||
[[Kategori:Karl Johans gate]] | [[Kategori:Karl Johans gate]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.914197|N|10.7379085|Ø}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Bygården Karl Johans gate 37 i Oslo inngår i, og har gitt navn til, kjøpesenteret Paleet (Karl Johans gate 37-43). Den opprinnelige bygningen på stedet er oppført på 1840-tallet, og senere overdratt til grosserer Andreas Tofte. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen i 1852. Etter en brann i 1867 lot han oppføre dagens bygning som sin privatbolig, tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno. Kristiania Handelsstands forening overtok bygningen i 1910. Bygningen overlevde da det meste av kvartalet ble sanert og rekonstruert etter setningsskader i forbindelse med byggingen av Oslotunnellen på 1980-tallet, og i 1990 inngikk den i det nye kjøpesenteret.[1]
I følge Oslo byleksikon ble Karl Johan-kvartalet (mellom Universitetsgata og Rosenkrantz' gate) utparsellert i forbindelse med H.D.F. Linstows Karl Johan-regulering 1840-60. En sammenhengende rekke av leiegårder ble reist mot gaten, mens de indre områdene i kvartalet ble nokså tilfeldig bebygd. Leksikonet oppgir Andreas Tofte som eier fra 1840, og skriver at han lot oppføre en privatbolig her i 1840-41.[2] Geir Tandberg Steigan hevdet derimot at det var byggmester Hans Henrich Struck som satte opp den første bygningen i 1840-1.[3]
Pantebøkene gir en litt annen beskrivelse av de første årene. Det var maleren Bendix Holm som eide den såkalte «Rosenkrantz hage med kålløkke» nord for det som skulle bli Karl Johans gate da området ble utstukket, sannsynligvis etter Linstows plan fra 1838.[4] Allerede 17. september 1839 skjøtet Holm tomten til det som skulle bli Karl Johans Gate 37 til tømmermester Hans Henrik Struck. For 1813 spd 6 skilling overtok Struck 2014,5 kvadrat-alen som grenset ut mot det som da ble kalt «den mellem Grændsgaden og slottet hørende Gade eller Vei». Som kausjonist ved kjøpet stilte murmester Georg Friderich Benkkerdt. 9. september året etter skjøtet Struck tomten videre til kjøpmann og senere bankbokholder J.W.Døderlein for samme sum, og det var dermed Døderlein som først bygget her. I krise- og revolusjonsåret 1848 skjøtet så Døderlein gården til grosserer Andreas Tofte for 17 000 spd. Med eiendommen fulgte en fjerdedel i en vannpost utenfor tomten og en heftelse i form av en forskrivelse til enkefru Grüning på 500 spd årlig i inntil 28 år. Enkefru Grüning var enke etter generalkonsul Andreas Grüning (1785-1842) og satt med Grünings løkke som strakte seg sørover fra dagens Karl Johans gate til fjorden. Forskrivelsen hadde antakeligvis sammenheng med at det ble tatt skritt for å hindre bygging på det som skulle bli Eidsvolls plass.
Dagboka til Christen Søberg gir oss en fjerde versjon av gårdens tidligste historie: "[...] i dette Efteraar, sist i Auguste Maaned, til kjøbte min Hr. Svigersøn Hr. A. Tofte sig en betydelig og smuk Gaard her i Byen forhen tilhørende Morten Pedersen og af ham opført af grund Murer. Men nu requereret til Offentlig Auction, af Hr. Baron Wedel, som Panthaver i samme, blev ham tilslaget efter Bud, og Overbud for den summa 12 300 norske Speciedaler." [5] Om vi kan følge Søberg hadde altså ikke Døderlein vært den faktiske eier av gården, uten at det utelukker Struck som byggmester.
Den tinglyste belåningen på gården med 11 880 spd gir oss et innblikk i kredittkilder i Christiania ved midten av århundret. Malermester Holm hadde et pant på 1600 spd, Norges Bank hadde fire gjeldsbrev på til sammen 7430 spd, Christiania Sparebank hadde 1850 spd og stadsfysikus Døderlein 1000 spd. Pantet til Wedel, som utløste salget, var altså ikke tinglyst.
I 1852 døde Andreas Tofte og hans to svigersønner, Thorvald Meyer og Stener Johannes Rosenberg, overtok hans eiendommer. Døtrene og ektefellene Annichen Mathea («Thea») og Mathilde forble unevnt i pantematerialet. Meyer sikret seg grossererens eiendommer i Aker, Nedre Romerike og Tune sorenskriverier, og overtok etter hvert også gården i Karl Johans gate. I 1852 sikret Meyer og Rosenberg seg 654 1/2 kvadrat-alen av Pilestredet 9, som Karl Johansgate 37b. Rosenberg ble kjøpt ut i 1857. Ved skjøte 10. desember 1856 sikret Meyer seg også en utvidelse av tomten østover ved å overta 1045 kvadratalen av sakfører J.F.Petersens matr. nr. 11 i Rosenkrantzgate for 836 spd. Karl Johansgate 37 a og b ble senere sagt å utgjøre 1462,3 kvadratmeter. I 1909 avgikk Thorvald Meyer ved døden, og 1. mai 1910 skjøtet arvingene Karl Johansgate 37a og b til Christiania Handelsstands Forening for 330 000 kr.[6] Sistnevntes lokaler fikk et nytt, oppgradert vann- og avløpssystem i 1912, levert av firmaet C. Blunck i Kristiania.[7]
Under okkupasjonen 1940–1945 huset bygningen Restaurant Deutches Haus.
Galleri
Eksteriør
Eksteriør
Interiør
Interiør
Salen
Salen
Salen
Referanser
- ↑ Geir Tandberg Steigan, «Promenade langs Karl Johans gate: Karl Johans gate 37»", Artemisia.no
- ↑ Oslo Byleksikon, Kunnskapsforlaget 1987, s. 265f og 2. 268
- ↑ se note 1
- ↑ H.D.F. Linstow, Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye, Johan Dahl, Chra. 1838.
- ↑ Løvenskiold 1968: 19f.
- ↑ http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=33829&uid=ny&idx_side=-178 Panteregisteret
- ↑ Hoff, Truls. Blunck gjennom 100 år, s. 53. Utg. [Blunck]. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Kjøpesenteret Paleet
- Løvenskiold, Axel 1968, Thorvald Meyer: 1818 - 23. september - 1968, på bokhylla.no.
Eksterne lenker
- Karl Johans gate 37 på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.914197° N 10.7379085° Ø