Karnapp

Karnapp kommer fra middelnedertysk karnap, stammer trolig fra fransk canapé, og er et utbygg på en bygning fra værelset innenfor og har tak og vinduer, gjerne på alle kanter som vender ut fra bygningskroppen. Karnappets gulv kan være i plan med det innenforliggende værelset eller hevet noen trinn opp. Karnapper har normalt fundmentering i bakken, mindre vegghengte karnapper, kanskje uten egne gulv og bare vindu(er) som et karnapp, kalles karnappvindu.

Byvilla fra 1871 i Gustavs gate 3 på Homansbyen i Oslo, oppført av og for byggmester Hans Olsen, ark. Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Bygningen i berlinerklassisistisk stil, med et kraftig polygonalt karnapp som dominerer hovedfasaden.

Foto: Roy Olsen (2004).

Fra innsiden av de mange karnapper på Frognæs, her mens Thomas Joh. Heftye bodde der.

Foto: Oslo Museum (ca 1865).

Karnapper var vanlig i byggeskikkene i byene, særlig i Christiania hvor det rundt 1700 skal ha vært karnapper på mer enn 120 bolighus i Kvadraturen, samt også noen i forstedene. Foruten som fasadeelement, var det også praktisk for beborerne å ha rom med vindu og lys fra tre kanter som også utvidet rommet. Dette kunne forlenge arbeidstiden inne for oppgaver som krevde godt lys, både for husmødre og håndverkere. I Christiania var alle karnappene fundmentert i bakken. De ble imidlertid forbudt i 1745 da de kunne hindre ferdselen i gatene, og de fleste forsvant ved byfornyelse og ombygginger.

Kilder

• Karnapp i Store norske leksikon
• Karnapp i Det norske akademis ordbok
• Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
• Roede, Lars: Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624–1814. Oslo, AHO 2001, ISBN 8254701202, s. 123-125, 172.