Keilhau: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Keilhau''' er ei norsk slekt med røtter i Sachsen. Som stamfar regnes Baltazar Keilhau (1720–1765) som var sokneprest til Horst i Holstein. Det var hans sønner som førte...) |
(Tyskland) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Slekter]] | [[Kategori:Slekter]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | |||
Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 10:54
Keilhau er ei norsk slekt med røtter i Sachsen. Som stamfar regnes Baltazar Keilhau (1720–1765) som var sokneprest til Horst i Holstein. Det var hans sønner som førte slekta til Norge.
Kjente medlemmer av slekta
- Baltazar Keilhau (1720–1765), sokneprest i Holstein.
- Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834), generaladjutant og oberst.
- Jens Christian Keilhau (1787–1837), major.
- Wilhelm Christian Keilhau (1812–1873), oberstløytnant og sjef for Krigsskolen.
- Hans Vilhelm Dopp Mandall Keilhau (1845–1917), generalmajor, generalintendant og statsråd.
- Carl Keilhau (1964–1900), redaksjonssekretær.
- Wollert Otto Hallvard Konow Keilhau (1894–1958), stortingsbibliotekar.
- Carl Keilhau (1919–1957), forfatter og journalist.
- Wollert Otto Hallvard Konow Keilhau (1894–1958), stortingsbibliotekar.
- Harald Keilhau (1854–1890), kongelig fullmektig.
- Wilhelm Christian Keilhau (1888–1954), professor.
- Wilhelm Christian Keilhau (1812–1873), oberstløytnant og sjef for Krigsskolen.
- Jens Christian Keilhau (1787–1837), major.
- Johan David Bertram Keilhau (1763–1807), sokneprest til Biri.
- Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858), professor i geologi.
- Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834), generaladjutant og oberst.
Litteratur
- Keilhau i Store norske leksikon.