Kirkerett: Forskjell mellom sideversjoner

1 920 byte lagt til ,  19. apr. 2023
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»
(en liten begynnelse. Mer kommer senere)
 
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra [[Den hellige stol]] blir likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.
I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra [[Den hellige stol]] blir likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.
== Historie ==
=== Før 1140 ===
Allerede tidlig i Kirkens eksistens har det vært lover og regler, og klare lover ble vedtatt på kirkemøtene, fra det første i Nikea i år 325, og senere av paver og i bispedømmene og i klostre. Det var imidlerttid ikke en enhetlig lovsamling, og noen gjaldt for hele kirken, mens andre over enkelte områder eller brukte lang tid på å spre seg til hele Kirken.
=== 1140-1917 ===
{{Utdypende artikkel|Sættergjerden i Tunsberg}}
I 1140 publiserte kanonisten Gratian i Bologna den mest kjente samlingen av kirkerettslig materiale som ble antatt av pavene som mønstergyldig i Kirken og som besto som den mest autoritative lovsamling i Kirken frem til 1917. Dette kom etter at kanoniste å samle de ulike lovene og reglene i store kodekser og lister. Dette kom også som en følge av framveksten av univeriteter i kirken og økt interesse og behov for nedfelte jurifdiske tekster utover på 1100-tallet.
Andre samlinger av kirkerett bygde videre på Gratians dekreter, og etter kirkemøtet i Trent (1545-1563) ble den pavelige forvaltningen - den romerske kurie - viktig for utarbeidelsen av felles lover for hele Kirken.
=== 1917/1983 - idag ===
Pave Benedikt XV var en framtredende kanonist og han kunngjorde i 1917 den første universelle lovbok for hele Kirken, kalt ''Codex Iuris Canonici'' (den kanoniske lovkodeks). Denne erstattet alle andre samlinger av lover og forordninger og gjaldt, uten unntak, over hele den katolske verden. Andre Vatikankonsil (1962-1965), innkalt av pave Johannes XXIII markerte også starten på en helhetlig gjennomgang av kirkeretten fra 1917, og dette arbeidet varte mer eller mindre kontinuerlig fram til den nye lovboken var ferdig i 1983. Mye av Andre Vatikankonsils teologi er innarbeidet i den nye kirkeretten, og pave Johannes Paul II kalte kirkeretten fra 1983 for «Vatikankonsilets siste dokument».


== Kider ==
== Kider ==
Linje 13: Linje 27:
*[https://jusleksikon.no/wiki/Kirkerett Kirkerett] på jusleksikon.no
*[https://jusleksikon.no/wiki/Kirkerett Kirkerett] på jusleksikon.no


[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Kirkerett| ]]
[[Kategori:Justisvesen]]
[[Kategori:Den katolske kirke]]
[[Kategori:Den katolske kirke]]
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
{{bm}}
{{bm}}