Kirkestredet 5 (Larvik): Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Larvik sjøfartsmuseum, Vestfold - Riksantikvaren-T090 01 0197.jpg|Bygningen i 1919.|Wildhagen|1919}} | {{thumb|Larvik sjøfartsmuseum, Vestfold - Riksantikvaren-T090 01 0197.jpg|Bygningen i 1919.|Wildhagen|1919}} | ||
{{thumb|Larvik sjøfartsmuseum, Vestfold - Riksantikvaren-T090 01 0194.jpg|Bygningen i 1947.|Halvor Vreim|1947}} | {{thumb|Larvik sjøfartsmuseum, Vestfold - Riksantikvaren-T090 01 0194.jpg|Bygningen i 1947.|Halvor Vreim|1947}} | ||
<onlyinclude>'''[[Kirkestredet 5 (Larvik)|Kirkestredet 5]]''' (Også kalt '''Den gamle tollbod''') en eldre treetasjers murbygning i [[Larvik]] kommune ved [[Skottebrygga]]. Den ble oppført i [[1714]] av kjøpmann og | <onlyinclude>'''[[Kirkestredet 5 (Larvik)|Kirkestredet 5]]''' (Også kalt '''Den gamle tollbod''') en eldre treetasjers murbygning i [[Larvik]] kommune ved [[Skottebrygga]]. Den ble oppført i [[1714]] av kjøpmann og murmester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i [[1728]]. Man vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt av brannen. Den ble oppført på nytt i [[1730]] og påbygd med to arker. Bygningen ble fredet av [[Riksantikvaren]] i [[1923]]. Riksantikvaren omtalte den som ett av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av [[1700-tallet]]. Bygningens arkitektur er unik i Norge. Man må visstnok helt ned til [[Helsingør]], [[Danmark]] og [[toll]]bygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er den Larviks eldste murbygning. | ||
Den var gjenstand for en omfattende restaurering i [[2010]] og ble rødmalt.</onlyinclude> | Den var gjenstand for en omfattende restaurering i [[2010]] og ble rødmalt.</onlyinclude> |
Nåværende revisjon fra 27. okt. 2023 kl. 19:53
Kirkestredet 5 (Også kalt Den gamle tollbod) en eldre treetasjers murbygning i Larvik kommune ved Skottebrygga. Den ble oppført i 1714 av kjøpmann og murmester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i 1728. Man vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt av brannen. Den ble oppført på nytt i 1730 og påbygd med to arker. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Riksantikvaren omtalte den som ett av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningens arkitektur er unik i Norge. Man må visstnok helt ned til Helsingør, Danmark og tollbygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er den Larviks eldste murbygning.
Den var gjenstand for en omfattende restaurering i 2010 og ble rødmalt.
Ordene «Gud vere vår Vægter» står på østsiden.
Tidligere eiere og virksomheter
Prost Johan Fredrik Sartz ervervet eiendommen i 1797 av gjestgiver Niels Magnus Bugges enke. Sartz anvendte den til prestegård til han tok avskjed i 1821. Den fortsatte å være i familiens eie også etter hans bortgang i 1839 og først etter hans enke, Else Sartz' død i 1850, ble den kjøpt av staten til tollbu.
I 1880-årene var det en kort tid mineralvannfabrikk i gården. Deretter ble den klubblokale for den konservative arbeiderforeningen «Fram». I slutten av hundreåret var det en tid også teatersal i loftsetasjen.
Treschow-Fritzøe overtok eiendommen i begynnelsen av 1890-årene. I 1904 ble den solgt til A/S M. Vogels Rundvæveri og Tricotagefabrik. Fabrikken opphørte i 1907. Året etter ble den ervervet av H. F. Christensen og hans sønner og ble omdøpt til Larvik Tricotagefabrikk.
Bygningen var lager for Felleskjøpet 1932-1958.
Den rommet tidligere lokalene til Larvik Kunstforening.
Virksomhet i 2010
- Larvik Sjøfartsmuseum (siden 1962). I muséet befinner én av Norges største samlinger av skutemalerier seg. Spesielle avdelinger er knyttet til Magnus Andersen, Colin Archer, Thor Heyerdahl og Oscar Wisting.
Kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 44