Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder.
'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder.


Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.
Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.


Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».  
Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet» og ble ansett som byens fornemste strøk.


Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata, og gaterommet fra Bispegata til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] samt bryggerekka fra [[Gamle Bybro]] til [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er regulert til særskilt bevaring.  
Det er flere gamle brygger og noen bygårder som er bevart langs gata. Gårdsrekken med nr. 24-32 er forsvunnet og erstattet med nyere bygninger.
 
Gaterommet fra Bispegata til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] samt bryggerekka fra [[Gamle Bybro]] til [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er regulert til særskilt bevaring.  


[[Nini Roll Anker]] skildra i romanen ''Huset i Søgaten'' fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på [[Gramgården (Trondheim)|Gramgården]], som var nr. 34 til gata.
[[Nini Roll Anker]] skildra i romanen ''Huset i Søgaten'' fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på [[Gramgården (Trondheim)|Gramgården]], som var nr. 34 til gata.
Linje 31: Linje 33:
|1795
|1795
|Vakt- og aksisebygning
|Vakt- og aksisebygning
|[[Brovakten (Trondheim)|Brovakten]] ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle bybro. De første trebygningene, som er omtalt som [[corps de garde]] i 1776, ble erstatta av den nåværende murbygningen i 1795. Brovakten ble freda i 1927. I 1968 ble den innreda som barnehage; den hadde vært bebodd fram til det året. Bygningen ble restaurert i 1983.
|[[Brovakten (Trondheim)|Brovakten]] ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle Bybro. De første trebygningene, som er omtalt som [[corps de garde]] i 1776, ble erstatta av den nåværende murbygningen i 1795. Brovakten ble freda i 1927. I 1968 ble den innreda som barnehage; den hadde vært bebodd fram til det året. Bygningen ble restaurert i 1983.
|
|
|-
|-
Linje 41: Linje 43:
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 6 (Trondheim)|6]]
|[[Kjøpmannsgata 6 (Trondheim)|6]]
|
|1962
|
|Aldersboliger
|Ifølge folketellinga [[1910]] sto det en toetasjes gård med seks leiligheter her. I en av leilighetene bodde forfatteren [[Marie Wexelsen]] sammen med søstera Fredrikke Wilhelmine. Marie Wexelsen døde i 1911.
|Ifølge folketellinga [[1910]] sto det en toetasjes gård med seks leiligheter her. I en av leilighetene bodde forfatteren [[Marie Wexelsen]] sammen med søstera Fredrikke Wilhelmine. Marie Wexelsen døde i 1911. Nytt bygg oppført i 1962 som en del av [[Thomas Angells Hus]].
|
|
|-
|-
Linje 74: Linje 76:
|Bygård
|Bygård
|[[Huitfeldtgården (Trondheim)|Huitfeldtgården]], også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann [[Wilhelm Rüssing]]. I 1819 tok generalløytnant [[Johannes Klingenberg Sejersted (1761–1823)|Johannes Klingenberg Sejersted]] over og lot et nytt hus. [[Gerhard Hoë]] tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera [[Maria Dorothea Garmann]], som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898, og [[Ivar Huitfeldt]] lot reise dagens steingård. Der var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Etter at [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] brant i 1942 tok [[Klubselskabet Harmonien]] over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av [[Jernbanens interesseorganisasjon]]. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt [[Axel Guldahl d.e.]].
|[[Huitfeldtgården (Trondheim)|Huitfeldtgården]], også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann [[Wilhelm Rüssing]]. I 1819 tok generalløytnant [[Johannes Klingenberg Sejersted (1761–1823)|Johannes Klingenberg Sejersted]] over og lot et nytt hus. [[Gerhard Hoë]] tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera [[Maria Dorothea Garmann]], som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898, og [[Ivar Huitfeldt]] lot reise dagens steingård. Der var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Etter at [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] brant i 1942 tok [[Klubselskabet Harmonien]] over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av [[Jernbanens interesseorganisasjon]]. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt [[Axel Guldahl d.e.]].
|
|[[Fil:Huitfeldtgården No-nb digibok 2014040105114 0291 1.jpg|120px]]<br />[[Fil:Huitfeldts brygge No-nb digibok 2014040105114 0292 1.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 16 (Trondheim)|16]]
|[[Kjøpmannsgata 16 (Trondheim)|16]]
Linje 103: Linje 105:
|1788
|1788
|Bygård
|Bygård
|[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate 2 (Trondheim)|Kongens gate 2]] etter endring i matrikkelen.
|[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate 2]] etter endring i matrikkelen.
|[[Fil:Kongens gate 2 Trondheim.JPG|120px]]
|[[Fil:Kongens gate 2 Trondheim.JPG|120px]]
|-
|-
Linje 145: Linje 147:
|
|
|Bygård
|Bygård
|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt [[Kurbadet (Trondheim)|Kurbadet]] til her.
|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt [[Kurbadet (Trondheim)|Kurbadet]] til her. Etter en brann i 1982 ble gården revet og det ble avdekket en eldre hvelvkjeller under bygningen.
|
|
|-
|-
Linje 229: Linje 231:
|1840-åra
|1840-åra
|Bygård
|Bygård
|Den opprinnelige gården gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]]. Eieren, enkefru [[Sophie Hornemann]], solgte til grosserer [[Hans Wensell]] som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i [[Brattørparken]]. Hans bygning gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og kjøpmann [[Gabriel Peter Meisterlin]] oppførte en ny gård. I 1885 tok [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] over. Bygningen ble kjent som [[Nordenfjeldskes gård (Trondheim)|Nordenfjeldskes gård]], og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter.
|Den opprinnelige gården gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]]. Eieren, enkefru [[Sophie Hornemann]], solgte til grosserer [[Hans Wensell]] som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i [[Brattørparken]]. Hans bygning gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og kjøpmann [[Gabriel Peter Meisterlin (1799–1855)|Gabriel Peter Meisterlin]] oppførte en ny gård. I 1885 tok [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] over. Bygningen ble kjent som [[Nordenfjeldskes gård (Trondheim)|Nordenfjeldskes gård]], og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter.
|
|[[Fil:No-nb digibok 2006120401124 0217 1.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 57 (Trondheim)|57]]
|[[Kjøpmannsgata 57 (Trondheim)|57]]
4 198

redigeringer

Navigasjonsmeny