Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.

Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».  

Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata, og gaterommet fra Bispegata til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] samt bryggerekka fra [[Gamle Bybro]] til [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er regulert til særskilt bevaring.  

|[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate 2 (Trondheim)|Kongens gate 2]] etter endring i matrikkelen.

|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt [[Kurbadet (Trondheim)|Kurbadet]] til her.