4 198
redigeringer
Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Eiendommer
| (23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|130 Trondhjem. Fra Elven - no-nb digifoto 20150622 00294 bldsa PK17053.jpg|Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}} | |||
{{thumb|16 Trondhjem Kjøbmandsgaten - no-nb digifoto 20150622 00452 bldsa PK17326.jpg|Motiv fra Kjøpmannsgata.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}} | |||
{{thumb|534 Trondhjem. Parti av Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00253 bldsa PK17321.jpg|Motiv fra Kjøpmannsgata.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}} | |||
{{thumb|529 Trondhjem Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00251 bldsa PK17320.jpg|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1910-åra}} | |||
'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder. | '''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder. | ||
Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg. Først i 1886 ble | Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år. | ||
Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet». | Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet» og ble ansett som byens fornemste strøk. | ||
Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata | Det er flere gamle brygger og noen bygårder som er bevart langs gata. Gårdsrekken med nr. 24-32 er forsvunnet og erstattet med nyere bygninger. | ||
Gaterommet fra Bispegata til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] samt bryggerekka fra [[Gamle Bybro]] til [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er regulert til særskilt bevaring. | |||
[[Nini Roll Anker]] skildra i romanen ''Huset i Søgaten'' fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på [[Gramgården (Trondheim)|Gramgården]], som var nr. 34 til gata. | [[Nini Roll Anker]] skildra i romanen ''Huset i Søgaten'' fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på [[Gramgården (Trondheim)|Gramgården]], som var nr. 34 til gata. | ||
| Linje 27: | Linje 33: | ||
|1795 | |1795 | ||
|Vakt- og aksisebygning | |Vakt- og aksisebygning | ||
|[[Brovakten (Trondheim)|Brovakten]] ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle | |[[Brovakten (Trondheim)|Brovakten]] ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle Bybro. De første trebygningene, som er omtalt som [[corps de garde]] i 1776, ble erstatta av den nåværende murbygningen i 1795. Brovakten ble freda i 1927. I 1968 ble den innreda som barnehage; den hadde vært bebodd fram til det året. Bygningen ble restaurert i 1983. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 34: | Linje 40: | ||
|Brygge | |Brygge | ||
|[[Beyerbrygga (Trondheim)|Beyerbrygga]] har navn etter [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer d.y.]] (1772–1830), som var en av eierne. Sammen med nr 7 og 9 var den tidlig på 1700-tallet eid av biskop [[Isach Grønbech]]. Eiendommene ble skilt fra hverandre i 1789, da bakermester [[Iver Widerøe]] kjøpte nr. 5. Otto Beyer bygde 1814–1815 dagens bygning. Den brant delvis ned i 1993, og de øverste etasjene måtte rives. I 1979 ble den rekonstruert og innreda som kontorbygning. | |[[Beyerbrygga (Trondheim)|Beyerbrygga]] har navn etter [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer d.y.]] (1772–1830), som var en av eierne. Sammen med nr 7 og 9 var den tidlig på 1700-tallet eid av biskop [[Isach Grønbech]]. Eiendommene ble skilt fra hverandre i 1789, da bakermester [[Iver Widerøe]] kjøpte nr. 5. Otto Beyer bygde 1814–1815 dagens bygning. Den brant delvis ned i 1993, og de øverste etasjene måtte rives. I 1979 ble den rekonstruert og innreda som kontorbygning. | ||
| | |||
|- | |||
|[[Kjøpmannsgata 6 (Trondheim)|6]] | |||
|1962 | |||
|Aldersboliger | |||
|Ifølge folketellinga [[1910]] sto det en toetasjes gård med seks leiligheter her. I en av leilighetene bodde forfatteren [[Marie Wexelsen]] sammen med søstera Fredrikke Wilhelmine. Marie Wexelsen døde i 1911. Nytt bygg oppført i 1962 som en del av [[Thomas Angells Hus]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 40: | Linje 52: | ||
|Brygge | |Brygge | ||
|Blant de som har hatt tilhold her er [[Havfruen restaurant]] og [[Breiflabben pub & slarvhus]]. | |Blant de som har hatt tilhold her er [[Havfruen restaurant]] og [[Breiflabben pub & slarvhus]]. | ||
| | |[[Fil:Kjøpmannsgata 7 Trondheim.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 8 (Trondheim)|8]] | |[[Kjøpmannsgata 8 (Trondheim)|8]] | ||
|1700-tallet | |1700-tallet | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Gården har navn etter kjøpmann [[Frederik N. Bing]], som overtok den i 1841. Fra 1856 var jomfru [[Martha M. Bing]] eier. Den ble oppført på 1700-tallet, og utbedra av kjøpmann [[Hans Sommer (kjøpmann)|Hans Sommer]] omkring 1810. [[Strinda lensmannskontor]] holdt til her en tid etter [[andre verdenskrig]] (se også nr. 12). Senere tok firmaet [[Byggteknikk]] over. Bygningen ble restaurert og forsøkt tilbakeført til opprinnelig utseende i 1960-åra. | |Gården har navn etter kjøpmann [[Frederik N. Bing]], som overtok den i 1841. Fra 1856 var jomfru [[Martha M. Bing]] eier. Den ble oppført på 1700-tallet, og utbedra av kjøpmann [[Hans Sommer (kjøpmann)|Hans Sommer]] omkring 1810. [[Strinda lensmannskontor]] holdt til her en tid etter [[andre verdenskrig]] (se også nr. 12). Senere tok firmaet [[Byggteknikk]] over. Bygningen ble restaurert og forsøkt tilbakeført til opprinnelig utseende i 1960-åra. Rester av ei steinkirke er funnet på eiendommen. Det er uklart hvilken av middelalderkirkene dette er. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 51: | Linje 63: | ||
|1898 | |1898 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Håndverkerforeningens gård (Trondheim)|Håndverkerforeningens gård]] ble oppført i nyromantisk stil 1898 v/ arkitektene [[Lars Solberg (arkitekt)|Lars Solberg]] og [[Johan Christensen (arkitekt)|Johan Christensen]] for [[Trondhjems Håndverks- og Industriforening]]. Tidligere hadde [[Den Borgerlige Club]] sin bygning – [[Den Borgerlige Clubs gård]] – på tomta, inntil den ble ødelagt av brann 1898. Foreninga solgte eiendommen i 1971. [[Trondheim folkebibliotek]] holdt til i første etasje 1901–1935. [[Strinda lensmannskontor]] holdt til der i noen år tidlig på 1900-tallet (se også nr. 8). Senere leietakere har vært [[Bykroa (Trondheim)|Bykroa]], [[Café Remis]] og Trondheimslaget av [[Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring]]. [[Alma Christensens danseskole]] brukte i mange år festsalen, som så ble innreda som [[Rikets sal (Trondheim)|Rikets sal]] av [[Jehovas Vitner]]. [[Bybroen videregående skole]] holder også til i bygningen. | |[[Håndverkerforeningens gård (Trondheim)|Håndverkerforeningens gård]] ble oppført i nyromantisk stil 1898 v/ arkitektene [[Lars Solberg (arkitekt)|Lars Solberg]] og [[Johan Christensen (arkitekt)|Johan Christensen]] for [[Trondhjems Håndverks- og Industriforening]]. Tidligere hadde [[Den Borgerlige Club]] sin bygning – [[Den Borgerlige Clubs gård]] – på tomta, inntil den ble ødelagt av brann 1898. Før det igjen vet vi fra et skjøte fra 1665 at det sto et «grunnmuret gatehus» der.<ref>Kvali 1996: 33.</ref> Foreninga solgte eiendommen i 1971. [[Trondheim folkebibliotek]] holdt til i første etasje 1901–1935. [[Strinda lensmannskontor]] holdt til der i noen år tidlig på 1900-tallet (se også nr. 8). Senere leietakere har vært [[Bykroa (Trondheim)|Bykroa]], [[Café Remis]] og Trondheimslaget av [[Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring]]. [[Alma Christensens danseskole]] brukte i mange år festsalen, som så ble innreda som [[Rikets sal (Trondheim)|Rikets sal]] av [[Jehovas Vitner]]. [[Bybroen videregående skole]] holder også til i bygningen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 13 (Trondheim)|13]] | |[[Kjøpmannsgata 13 (Trondheim)|13]] | ||
|1700-tallet | |1700-tallet | ||
|Brygge | |||
|[[Huitfeldtbrygga (Trondheim)|Huitfeldtbrygga]] har navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Den tilhørte i 1777 kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]], og fra 1830 grosserer [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1787–1837)|Nicolay Heinrich Knudtzon]]. Huitfeldt tok over i 1840, og hans firma eide den til den ble solgt som del av konkursbo i 1937. Den forfalt etter dette, og regnes som den dårligst bevarte av bryggene langs Kjøpmannsgata. På elvesida kan man tydelig se at den er bygd sammen av tre eldre brygger, da gavlene er synlige i fasaden. | |[[Huitfeldtbrygga (Trondheim)|Huitfeldtbrygga]] har navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Den tilhørte i 1777 kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]], og fra 1830 grosserer [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1787–1837)|Nicolay Heinrich Knudtzon]]. Huitfeldt tok over i 1840, og hans firma eide den til den ble solgt som del av konkursbo i 1937. Den forfalt etter dette, og regnes som den dårligst bevarte av bryggene langs Kjøpmannsgata. På elvesida kan man tydelig se at den er bygd sammen av tre eldre brygger, da gavlene er synlige i fasaden. | ||
| | | | ||
| Linje 63: | Linje 76: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Huitfeldtgården (Trondheim)|Huitfeldtgården]], også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann [[Wilhelm Rüssing]]. I 1819 tok generalløytnant [[Johannes Klingenberg Sejersted (1761–1823)|Johannes Klingenberg Sejersted]] over og lot et nytt hus. [[Gerhard Hoë]] tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera [[Maria Dorothea Garmann]], som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898, og [[Ivar Huitfeldt]] lot reise dagens steingård. Der var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Etter at [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] brant i 1942 tok [[Klubselskabet Harmonien]] over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av [[Jernbanens interesseorganisasjon]]. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt [[Axel Guldahl d.e.]]. | |[[Huitfeldtgården (Trondheim)|Huitfeldtgården]], også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann [[Wilhelm Rüssing]]. I 1819 tok generalløytnant [[Johannes Klingenberg Sejersted (1761–1823)|Johannes Klingenberg Sejersted]] over og lot et nytt hus. [[Gerhard Hoë]] tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera [[Maria Dorothea Garmann]], som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898, og [[Ivar Huitfeldt]] lot reise dagens steingård. Der var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Etter at [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] brant i 1942 tok [[Klubselskabet Harmonien]] over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av [[Jernbanens interesseorganisasjon]]. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt [[Axel Guldahl d.e.]]. | ||
| | |[[Fil:Huitfeldtgården No-nb digibok 2014040105114 0291 1.jpg|120px]]<br />[[Fil:Huitfeldts brygge No-nb digibok 2014040105114 0292 1.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 16 (Trondheim)|16]] | |[[Kjøpmannsgata 16 (Trondheim)|16]] | ||
| Linje 73: | Linje 86: | ||
|[[Kjøpmannsgata 17 (Trondheim)|17]] | |[[Kjøpmannsgata 17 (Trondheim)|17]] | ||
|1956 | |1956 | ||
|Brygge | |||
|[[Hallbergbrygga (Trondheim)|Hallbergbrygga]] har navn etter [[Alfred Hallberg]], som overtok brygga fra 1700-tallet i 1943. Han rev den, og oppførte dagens brygge i betong, som sto klar i 1956. I 1777 tilhørte den geheimerådinne [[Cecilie Christine Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (se også nr. 19). Siste eier før Hallberg var [[Trondhjems Viserguttkontor]], som eide den fra 1936. | |[[Hallbergbrygga (Trondheim)|Hallbergbrygga]] har navn etter [[Alfred Hallberg]], som overtok brygga fra 1700-tallet i 1943. Han rev den, og oppførte dagens brygge i betong, som sto klar i 1956. I 1777 tilhørte den geheimerådinne [[Cecilie Christine Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (se også nr. 19). Siste eier før Hallberg var [[Trondhjems Viserguttkontor]], som eide den fra 1936. | ||
| | | | ||
| Linje 91: | Linje 105: | ||
|1788 | |1788 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate | |[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate 2]] etter endring i matrikkelen. | ||
| | |[[Fil:Kongens gate 2 Trondheim.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 21 (Trondheim)|21]] | |[[Kjøpmannsgata 21 (Trondheim)|21]] | ||
| Linje 103: | Linje 117: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|[[Klingenberggården (Kjøpmannsgata)|Klingenberggården]] sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann [[Halfdan F. Klingenberg]], som overtok den i 1854. Da postmester [[Casper Wildhagen]] eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med [[Peter Egges plass 1 (Trondheim)|Peter Egges plass 1]]. | |[[Klingenberggården (Kjøpmannsgata)|Klingenberggården]] sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann [[Halfdan F. Klingenberg]], som overtok den i 1854. Da postmester [[Casper Wildhagen]] eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med [[Peter Egges plass 1 (Trondheim)|Peter Egges plass 1]]. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 115: | Linje 129: | ||
| | | | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr 26 og 28. [[Norges Bank]], [[Den norske stats Husbank]], [[Statens landbruksbank]] og [[Utlendingsdirektoratet]] har eller har hatt kontorer her. | |Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr 26 og 28. [[Norges Bank]], [[Den norske stats Husbank]], [[Statens landbruksbank]] og [[Utlendingsdirektoratet]] har eller har hatt kontorer her. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 127: | Linje 141: | ||
| | | | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 28. | |Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 28. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 28 (Trondheim)|28]] | |[[Kjøpmannsgata 28 (Trondheim)|28]] | ||
| | | | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt [[Kurbadet (Trondheim)|Kurbadet]] til her. | |Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt [[Kurbadet (Trondheim)|Kurbadet]] til her. Etter en brann i 1982 ble gården revet og det ble avdekket en eldre hvelvkjeller under bygningen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 140: | Linje 154: | ||
|Bortregulert eiendom | |Bortregulert eiendom | ||
|På 1700-tallet sto [[Vrakergården (Trondheim)|Vrakergården]] her, høyst sannsynlig oppkalt etter en eier som var [[Leksikon:Vraker|vraker]]. Den er sist nevnt i 1785. Det er uklart hvor eiendomsgrensa gikk; trolig er den delt mellom nr. 28, som nå er del av [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]], og nr. 32. | |På 1700-tallet sto [[Vrakergården (Trondheim)|Vrakergården]] her, høyst sannsynlig oppkalt etter en eier som var [[Leksikon:Vraker|vraker]]. Den er sist nevnt i 1785. Det er uklart hvor eiendomsgrensa gikk; trolig er den delt mellom nr. 28, som nå er del av [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]], og nr. 32. | ||
| | |||
|- | |||
|[[Kjøpmannsgata 31 (Trondheim)|31]] | |||
|1945–2000 | |||
|Brygge | |||
|Ei eldre brygge her ble revet i 1941 på ordre fra okkupasjonsmakta, som krevde branngater for å beskytte bryggene.<ref>Skjæran 1986: 66.</ref> | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 163: | Linje 183: | ||
| | | | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Jenssengården (Trondheim)|Jenssengården]] har navn etter grosserer [[Hans Peter Jenssen (grosserer)|Hans Peter Jenssen]]. Den blir også kalt Børsgården fordi [[Trondhjems Børs]] holdt til der fra 1820. Den eldre bygningen ble ødelagt i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og Jenssen lot oppføre to nye murbygninger på eiendommen. Firmaet [[Jenssen & Co.]] hadde sine lokaler her, og eide også [[Frostbrygga (Trondheim)|Frostbrygga]], Kjøpmannsgata 59. | |[[Jenssengården (Trondheim)|Jenssengården]] har navn etter grosserer [[Hans Peter Jenssen (grosserer)|Hans Peter Jenssen]]. Den blir også kalt Børsgården fordi [[Trondhjems Børs]] holdt til der fra 1820. Den eldre bygningen ble ødelagt i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]]. Den hadde blitt oppført av [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder Brodersen Lysholm]], og hans enke [[Catharina Lysholm (1744–1815)|Catharina Lysholm]] drev firmaet videre der. [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] tok over gården etter hennes død i 1815, og så kjøpte Jenssen den fra Knudtzons dødsbo i 1824. Jenssen lot oppføre to nye murbygninger på eiendommen. Firmaet [[Jenssen & Co.]] hadde sine lokaler her, og eide også [[Frostbrygga (Trondheim)|Frostbrygga]], Kjøpmannsgata 59. Rester av [[Margaretakirken (Trondheim)|Margaretakirken]] er funnet på eiendommen. Utfaor bygningen ligger en [[snublestein]]er til minne om [[Thora Mendelsohn]] og [[Aron Mendelsohn]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 175: | Linje 195: | ||
|1901–1904 | |1901–1904 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]] som sto her ble gjenoppbygd etter brann flere ganger, og dagens bygning ble oppført etter at den gamle ble revet i 1901. Den hadde navn etter kanselliråd [[Erik Must]], og ble oppført i 1708 av rådmann [[Lorentz Hansen Holst]]. Hans initialer, sammen med kona [[Cathrine Hansdatter Flensburger]] sine, er bevart i murankere på den nåværende gården. Erik Must tok over fra [[Ellen Müller Midelfart]] i 1756 | |[[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]] som sto her ble gjenoppbygd etter brann flere ganger, og dagens bygning ble oppført etter at den gamle ble revet i 1901. Den hadde navn etter kanselliråd [[Erik Must]], og ble oppført i 1708 av rådmann [[Lorentz Hansen Holst]]. Hans initialer, sammen med kona [[Cathrine Hansdatter Flensburger]] sine, er bevart i murankere på den nåværende gården. Erik Must tok over fra [[Ellen Müller Midelfart]] i 1756, og hadde sine naturhistoriske samlinger og sitt bibliotek her. Samlingene og gården ble ødelagt av brann i 1788, og gården ble gjenoppført. [[Ludvig Must]], Erik Musts sønn, solgte i 1820 til kjøpmann [[Arnt Solem]], og gården ble da en tid kalt Solemgården. I 1829 solgte han til [[Ole A. Moe (kjøpmann)|Ole A. Moe]], og den fikk navnet Moegården. Den ble skadd i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og nok en gang gjenreist. Dagens bygård, v/ arkitekt [[Peter O. Digre]], er oppført med elementer fra den tidligere bygningen. I 1980-åra holdt friteatermiljøet [[Avant Garden (Trondheim)|Avant Garden]] til her, og det ble også et vanlig navn på gården i den tida. I 1989 ble gården sammenbygd med [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 181: | Linje 201: | ||
|1840-åra | |1840-åra | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Knudtzongården (Trondheim)|Knudtzongården]] har navn etter etatsråd [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]]. Trebygningen gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841| | |[[Knudtzongården (Trondheim)|Knudtzongården]] har navn etter etatsråd [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]]. Trebygningen fra hans tid gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og dagens murgård ble oppført. [[Det Selmerske Rederi]] hadde kontorer her 1895–1927. [[Vinmomopolet]] kjøpte bygningen i 1928, og hadde sitt regionale hovedkontor her fram til 1967. Sidefløyene er revet, og hovedbygningen er nå del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. [[Trondheims brukskunstforening]] har lokaler her. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 46 (Trondheim)|46]] | |[[Kjøpmannsgata 46 (Trondheim)|46]] | ||
| | | | ||
| | |Bygård | ||
| | |Kjent som [[Lundgreengården (Kjøpmannsgata 46)|Lundgreengården]], i likhet med både nr. 50 til denne gata og [[Munkegata 26–28 (Trondheim)|Munkegata 26–28]]. Kjøpt av [[M.H. Lundgreens Enke]] i 1897, og ble firmaets hovedbygning i 1903. Tidlig på 1800-tallet hadde [[Johan Christian Wildhagen]] vært eier. Etter at Lundgreens Enke la ned sin vin- og brennevinshandel fortsatte [[Vinmonopolet]] i samme spor med utsalg i bygningen. Nå del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 199: | Linje 219: | ||
|1840-åra | |1840-åra | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|I 1725 kjøpte etatsråd [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] en gård her, og den gikk deretter under navnet Lorentz Angells gård. Broren, [[Thomas Albertsen Angell]], bodde også der en tid. Hans datter [[Karen Angell (1732–1788)|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm (1728–1798)|Peter Frederik Suhm]] tok over i 1751, og etter dem fulgte kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]]. Den gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]], og ble gjenreist. Gården tilhørte på slutten av 1700-tallet [[Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744–1821)|Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow]]. I [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] ble den igjen flammenes rov, og ble nok en gang gjenreist. Fra 1875 tilhørte den firmaet [[M.H. Lundgreens Enke]], og fikk navnet [[Lundgreengården (Kjøpmannsgata)|Lundgreengården]]. Ølstua Fru Lundgreen i kjelleren har også tatt sitt navn fra henne. Bak gården lå [[Mellageret (Trondheim)|Mellageret]], som ble ødelagt av brann i 1981 og så revet for å gi plass til [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. | |I 1725 kjøpte etatsråd [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] en gård her, og den gikk deretter under navnet Lorentz Angells gård. Broren, [[Thomas Albertsen Angell]], bodde også der en tid. Hans datter [[Karen Angell (1732–1788)|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm (1728–1798)|Peter Frederik Suhm]] tok over i 1751, og etter dem fulgte kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]]. Den gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]], og ble gjenreist. Gården tilhørte på slutten av 1700-tallet [[Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744–1821)|Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow]]. I [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] ble den igjen flammenes rov, og ble nok en gang gjenreist. Fra 1875 tilhørte den firmaet [[M.H. Lundgreens Enke]], og fikk navnet [[Lundgreengården (Kjøpmannsgata 50)|Lundgreengården]]. Ølstua Fru Lundgreen i kjelleren har også tatt sitt navn fra henne. Bak gården lå [[Mellageret (Trondheim)|Mellageret]], som ble ødelagt av brann i 1981 og så revet for å gi plass til [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 211: | Linje 231: | ||
|1840-åra | |1840-åra | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Den opprinnelige gården gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]]. Eieren, enkefru [[Sophie Hornemann]], solgte til grosserer [[Hans Wensell]] som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i [[Brattørparken]]. Hans bygning gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og kjøpmann [[Gabriel Peter Meisterlin]] oppførte en ny gård. I 1885 tok [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] over. Bygningen ble kjent som [[Nordenfjeldskes gård (Trondheim)|Nordenfjeldskes gård]], og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter. | |Den opprinnelige gården gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]]. Eieren, enkefru [[Sophie Hornemann]], solgte til grosserer [[Hans Wensell]] som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i [[Brattørparken]]. Hans bygning gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og kjøpmann [[Gabriel Peter Meisterlin (1799–1855)|Gabriel Peter Meisterlin]] oppførte en ny gård. I 1885 tok [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] over. Bygningen ble kjent som [[Nordenfjeldskes gård (Trondheim)|Nordenfjeldskes gård]], og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter. | ||
| | |[[Fil:No-nb digibok 2006120401124 0217 1.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 57 (Trondheim)|57]] | |[[Kjøpmannsgata 57 (Trondheim)|57]] | ||
| | |1681–1741 | ||
|Brygge | |Brygge | ||
|[[Dickens restaurant]] holder til her, og er innreda med gammelt bryggeinteriør. | |Først dokumentert i 1741, men sannsynligvis eldre, og kan være bygd rett etter [[Hornemannbrannen]] i 1681. [[Dickens restaurant]] holder til her, og er innreda med gammelt bryggeinteriør. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 265: | Linje 285: | ||
| | | | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|I denne bryggeinspirerte bygården holder [[Royal Garden Hotel (Trondheim)|Royal Garden Hotel]] til. | |I denne bryggeinspirerte bygården holder [[Royal Garden Hotel (Trondheim)|Royal Garden Hotel]] til. Tidligere hadde [[M.H. Lundgreens Enke]] sin brygge her; den ble totaltskadd i brann i 1967. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 278: | Linje 298: | ||
|Bortregulert eiendom | |Bortregulert eiendom | ||
|Her sto tidligere [[Tavern]], som er flytta til [[Trøndelag Folkemuseum]]. | |Her sto tidligere [[Tavern]], som er flytta til [[Trøndelag Folkemuseum]]. | ||
| | |||
|- | |||
|[[Kjøpmannsgata 87 (Trondheim)|87]] | |||
| | |||
| | |||
|Tidligere [[Meisterlinbrygga (Trondheim)|Meisterlinbrygga]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Kjøpmannsgata 89 (Trondheim)|89]] | |[[Kjøpmannsgata 89 (Trondheim)|89]] | ||
| | |1910 | ||
|Tollbod | |Tollbod | ||
|[[Tollboden (Trondheim)|Tollboden]] ble oppført her etter [[bybrannen i Trondheim 1651|bybrannen i 1651]]. Den ble utvida flere ganger, og brant også i [[Hornemannbrannen]]. I 1945 ble den brannskadd for siste gang, og det meste ble revet. [[Trondheim krigsseilerforening]] overtok det som sto igjen. | |[[Tollboden (Trondheim)|Tollboden]] ble oppført her etter [[bybrannen i Trondheim 1651|bybrannen i 1651]]. Den ble utvida flere ganger, og brant også i [[Hornemannbrannen]]. Dagens murbygning ble oppført i 1910. I 1945 ble den brannskadd for siste gang, og det meste ble revet. [[Trondheim krigsseilerforening]] overtok det som sto igjen. | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{Trondheim byleksikon 1996}}. | * {{Trondheim byleksikon 1996}} | ||
* Norgeskart.no | * Christiansen, Per: ''Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim''. Utg. Tapir. Trondheim. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011203004}}. | ||
* Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: ''Trondheim på 1700-tallet''. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009080700014}}. | |||
* Håpnes, Roy Åge: ''Trondheim tar form : bygningshistoriske blikk på bydelene''. Utg. Eiendomsmegler 1. [Trondheim]. 2003. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011103006}}. | |||
* Kavli, Guttorm: ''Trondheim bygger gjennom 1000 år''. Utg. Schibsted. Oslo. 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010060703028}}. | |||
* Norgeskart.no. | |||
* Skjæran, John I.: ''Trondheim som bombemål''. Utg. Nidaros forlag. [Trondheim]. 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013062808047}}. | |||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Trondheim]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Midtbyen]] | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||