Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.

Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».  

Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata, og gaterommet fra Bispegata til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] samt bryggerekka fra [[Gamle bybro]] til [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er regulert til særskilt bevaring.  

|[[Brovakten (Trondheim)|Brovakten]] ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle bybro. De første trebygningene, som er omtalt som [[corps de garde]] i 1776, ble erstatta av den nåværende murbygningen i 1795. Brovakten ble freda i 1927. I 1968 ble den innreda som barnehage; den hadde vært bebodd fram til det året. Bygningen ble restaurert i 1983.

|

|[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate 2 (Trondheim)|Kongens gate 2]] etter endring i matrikkelen.

|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt [[Kurbadet (Trondheim)|Kurbadet]] til her.

|[[Jenssengården (Trondheim)|Jenssengården]] har navn etter grosserer [[Hans Peter Jenssen (grosserer)|Hans Peter Jenssen]]. Den blir også kalt Børsgården fordi [[Trondhjems Børs]] holdt til der fra 1820.  Den eldre bygningen ble ødelagt i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]]. Den hadde blitt oppført av [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder Brodersen Lysholm]], og hans enke [[Catharina Lysholm (1744–1815)|Catharina Lysholm]] drev firmaet videre der. [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] tok over gården etter hennes død i 1815, og så kjøpte Jenssen den fra Knudtzons dødsbo i 1824. Jenssen lot oppføre to nye murbygninger på eiendommen. Firmaet [[Jenssen & Co.]] hadde sine lokaler her, og eide også [[Frostbrygga (Trondheim)|Frostbrygga]], Kjøpmannsgata 59. Rester av [[Margaretakirken (Trondheim)|Margaretakirken]] er funnet på eiendommen.

|Den opprinnelige gården gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]]. Eieren, enkefru [[Sophie Hornemann]], solgte til grosserer [[Hans Wensell]] som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i [[Brattørparken]]. Hans bygning gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og kjøpmann [[Gabriel Peter Meisterlin]] oppførte en ny gård. I 1885 tok [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] over. Bygningen ble kjent som [[Nordenfjeldskes gård (Trondheim)|Nordenfjeldskes gård]], og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter.

|

* {{Trondheim byleksikon 1996}}.