Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|130 Trondhjem. Fra Elven - no-nb digifoto 20150622 00294 bldsa PK17053.jpg|Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}}

'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata ble anlagt og fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle ''[[sjøhus|brygger]]'' (pakkhus/sjøboder).

 

 

Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 [[alen]], det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.

|[[Klingenberggården (Kjøpmannsgata)|Klingenberggården]] sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann [[Halfdan F. Klingenberg]], som overtok den i 1854. Da postmester [[Casper Wildhagen]] eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med [[Peter Egges plass 1 (Trondheim)|Peter Egges plass 1]]. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.

* Christiansen, Per: ''Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim''. Utg. Tapir. Trondheim. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011203004}}.

* Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: ''Trondheim på 1700-tallet''. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009080700014}}.

* Håpnes, Roy Åge: ''Trondheim tar form : bygningshistoriske blikk på bydelene''. Utg. Eiendomsmegler 1. [Trondheim]. 2003. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011103006}}.

* Kavli, Guttorm: ''Trondheim bygger gjennom 1000 år''. Utg. Schibsted. Oslo. 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010060703028}}.

* Skjæran, John I.: ''Trondheim som bombemål''. Utg. Nidaros forlag. [Trondheim]. 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013062808047}}.