Kjeldearkiv:1905-05-16 Brev frå Prestgard til Kleiven: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
I [[Yngvar Nielsen|Yngvar Nielsens]] Bog “Af Norges Historie” ser jeg, han omtaler med megen Anerkjendelse dine Granskninger af Dalens gamle Storætter, og det samme har han vist ogsaa sagt i “Aftenposten”. Men kan ikke dette Arbeide støttes paa anden Maade end ved det jammerlige Stipendium, som hverken er til at leve eller dø af, men som rimeligvis medfører nok af Forpligtelser?
I [[Yngvar Nielsen|Yngvar Nielsens]] Bog “Af Norges Historie” ser jeg, han omtaler med megen Anerkjendelse dine Granskninger af Dalens gamle Storætter, og det samme har han vist ogsaa sagt i “Aftenposten”. Men kan ikke dette Arbeide støttes paa anden Maade end ved det jammerlige Stipendium, som hverken er til at leve eller dø af, men som rimeligvis medfører nok af Forpligtelser?
      
      
Jo jeg fik da fat i “Jolekvelden” i Vinter, og jeg skal ha den næste ogsaa. Nu glæder jeg mig ogsaa til at faa fat i [[Theodor Caspari|Casparis]] “Vildren” – som han forresten ogsaa skrev godt om i “Norsk Høifjeld”. Caspari er nok rigtig blit Høifjeldets Digter – saa meget som en født og baaren Bymand kan bli det. Men at han var norsk nok til at la [[Jo Gjende]] snakke Vaagemaal, det hadde jeg ikke troet.
Jo jeg fik da fat i “Jolekvelden” i Vinter, og jeg skal ha den næste ogsaa. Nu glæder jeg mig ogsaa til at faa fat i [[Theodor Caspari (1853–1948)|Casparis]] “Vildren” – som han forresten ogsaa skrev godt om i “Norsk Høifjeld”. Caspari er nok rigtig blit Høifjeldets Digter – saa meget som en født og baaren Bymand kan bli det. Men at han var norsk nok til at la [[Jo Gjende]] snakke Vaagemaal, det hadde jeg ikke troet.
      
      
Ja, dette blir nu bare Rot, som jeg har rablet ned, mens jeg venter paa Norgesposten. Og her – kommer den, ser jeg. Et helt Mærralas to Gange i Ugen.
Ja, dette blir nu bare Rot, som jeg har rablet ned, mens jeg venter paa Norgesposten. Og her – kommer den, ser jeg. Et helt Mærralas to Gange i Ugen.