Kjeldearkiv:Fimbul nr 19 - 2000

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde: Korntørking i Lenvik i 1937

Forord

Vi er inne i et nytt årtusen, og i denne utgaven av "Fimbul" prøver vi å formidle noe av historien til våre bygder de siste 100 år. Her er tatt med stort og smått av hendelser som skribentene selv har opplevd eller som eldre folk har fortalt om.
Her fortelles det om kampen for å klare å forsørge seg og sine, om arbeid ute og inne for alle i store barnefamilier, om levende bygdelag med liv i hus og fjøs, om tilbakegangen for jordbruket med mange uslåtte jorder. Her fortelles også - i tekst og bilder - om et rikt foreningsliv.
Vi retter en stor takk til alle som har bidratt med stoff og gjort det mulig for oss å gi ut dette heftet, og dersom noen skulle savne stoff fra si bygd, så er vi svært takknemlig om dere skriver om "utelatte" bygder. Dette kan trykkes i neste "Fimbul". Vi i nemnda tar også i mot tips om folk som sitter inne med kunnskaper om Evenes i gammel tid. Dersom vedkommende ikke vil skrive selv, tar vi med oss lydbandopptaker og kommer på besøk. I tillegg til stoff, er vi fremdeles interessert i alt av bilder.
Vi håper at årets "Fimbul" blir godt mottatt av våre lesere og minner om at det fremdeles er tidligere utgaver å få kjøpt i Sparebanken Evenes-Ballangen, Bogen og hos kasserer Eva Svendsen, Tårstad.

Andre kontaktpersoner: Ole Parten
Aslaug Olsen
Kjellaug Kulbotten

Hilsen redaksjonskomitèen

Rettelse

En uttalelse i "Fimbul" nr 15 side 55 kan misforståes, for konfirmantene fikk også det omtalte året, 1942, Nytestamentet i gave av presten (menigheten).

Noen ord om stedet Evenes

Åpningen av Evenes flyplass i 1973. Kronprins Harald overrekkes blomster av Sissel Johnsen. Målfrid Dalhaug står ved siden av.

Lørdagen i 1973 som sent vil bli glemt.

av Arne Rasmussen

To hus og en guttunge på moped - slik ble Evenes beskrevet av en tilreisende som for en tid siden tok turen innom. Han hadde nok ventet seg noe mer da han så stedet som bar samme navn som kommunen.

Mange er de "fremmedfolk" som har kjørt ned til Evenes, for så å se seg forundret omkring - de kunne jo ikke se noen flyplass - det var jo dit de skulle.

Om ikke Evenes er noe stort sted, så er det da noe mer enn de to husene som denne "fremmedkaren" hevdet. På 1970-tallet vokste det der opp et lite byggefelt.

Der er Ofotens første kirkested (750) år og prestegård. Den kirken som står der i dag, feirer i år (2000) 200-års jubileum. Så den som er på Evenes, beveger seg på historisk grunn.

Det var en tid skole på Evenes. Den sto på Lunnan - like ved nedkjørselen til dagens molo/hurtigbåtanløp. På den tiden (20 - 30-tallet og antagelig før den tid) gikk elevene fire uker på skole, og fire uker fri. Det var kirketjeneren, den gang kalt kirkesangeren, som også var lærer.

Kirkesangeren skolte "storskolen" - de største elevene - fire uker på Evenes, og deretter fire uker på Tårstad.

Mens kirkesanger Johan Føllested og senere Inge Føllestad underviste på Tårstad, dro småskolelærer Karen Lind fra Tårstad til Evenes for å ta seg av de minste elevene der i fire uker, og motsatt.

På grunn av sykdom i kirkesanger-familien - som bodde i samme bygning som skolen, ble det de siste tre ukene av skoleåret - våren 1923, skolt i stua til Josefa og Peder Tangens hus ved Evenestangen. Dermed fikk Josefa og Peders datter - Hildur, som da var sju år, lov til en tre ukers "tjuvstart" på skolen, hun skulle jo ikke begynne før om høsten. Peders hus eies nå av Hildurs sønn Olav Hjallar, og brukes som fritidsbolig.

Ny skole ble deretter bygget ved Evenestangen (like ovenfor dagens militærkai), men inntil Tangen-skolen - som den ble kalt, sto ferdig, ble det i enda en tid undervist i kirkesangerboligen på Lunnan. På den tid bodde det folk i Haugbakkan, og elevene derfra ble så visst ikke kjørt til skolen, nei, det var å ta seg fram til fots. Oftest gikk de etter Haugbakkveien ned til Evenesvika og videre til skolen, men de brukte også - etter at Tangan-skolen sto ferdig - å gå korteste vei over fjellet og rett ned til skolen. Tangan-skolen var i bruk fram til krigsutbruddet i 1940. Deretter ble elevene i en periode kjørt til skolen på Liland, og senere da til Tårstad. Skolene ble i krigsårene, og noen år etter dette, benyttet som bolig. Jeg husker at Elias og Elisif Fjeld bodde der først på 50-tallet. Skolen ble senere solgt og revet. I dag er det bare muren som står igjen og minner om en annen tid.

Ellen Mortensen forteller: "Skolesalen lå langs etter huset, det var en ganske stor sal med tre vinduer på hver side så det var lyst og trivelig. Inventaret bestod av 3-mannspulter (3 elever på hver pult), dessuten var det kateter, et bord, tavle og en stor trekiste hvor det ble oppbevart bøker og en stor "etasjeovn" av typen Hommelvik Verk. Den ga god varme fra seg på kalde vinterdager. Et rødt skap var der også, der lå det en del kart og plansjer oppbevart. Skoledagen begynte kl 8 om morgenen og sluttet kl 14. Det var mange ganger kaldt å komme inn i skolestua. Det var overfrosne vinduer og frosne blekkhus, og det var langt på dagen før alt ble opptint. Skolen var delt i 2 klasser: De ble kalt småskolen og storskolen. I småskolen gikk 1., 2. og 3. klasse. I storskolen gikk 4. 5. 6. og 7. klasse. Skoledagen begynte med sang og læreren holdt en kort Andakt. Første timen var det kristendomskunnskap, bibelhistorie eller Luthers Katekisme og eller forklaring. Så var det regning, tegning, norsk stil, geografi, norgeshistorie, naturfag, kirkehistorie, bibellesning og sangtime. Disse fagene var fordelt over en uke, og skoledagen ble avsluttet med sang. Disiplinen i skolen var god, kan jeg minnes. Det måtte være ro, og for all del ikke noe som helst bråk i timene. Det hendte nok at en eller annen elev prøvde å finne på noe for å lage moro, men de ble fort neddysset. Lærerne var strenge men rettferdige, og vi hadde stor respekt for dem. Dette er det jeg husker fra mine skoleår i folkeskolen på Lunnan. Håper at det kan gi et lite glimt av hvordan det var i skolen på den tiden."

Evenes-tangen er et yndet utfartssted, og badestranda i Evenesvika er attraktiv. På godværsdager er parkeringsplass nesten mangelvare.

Tidliger var det en gressslette nedenfor veien der badestranda er, men uforsvarlig bortkjøring av sand - før, under og like etter krigen, førte til at den forsvant. Ei steinfylling langs veikanten var nok det som hindret sjøen i å "spise" opp veien.

Den 18. april 1993 var åpningsdagen for hurtigbåtforbindelsen mellom Kjeldebotn og Evenes, en forbindelse som i ettertid har vist seg å ha livets rett. Riktignok startet det med anløp i Liavika, men det viste seg snart at molo var nødvendig. Som naturlig var, ble da Evenesvika valgt som sted for denne satsningen, da dette ville bli den korteste og raskeste forbindelsen.

I 1995 sto moloen ferdig, og den 4. juni anløp hurtigbåten med sine første passasjerer til Evenesvika. Noen mener - til tross for et negativt utredningsresultat fra Nordland vegkontor, at det er grunnlag for fergedrift på denne strekningen. Etter å ha tatt en titt på utredningen, kan jeg ikke akkurat si meg uenig i denne påstand. Kanskje ligger det en smule politikk i denne utredningen. Man bør nok ikke gi opp tanken på en framtidig fergeforbindelse over Ofotfjorden. Neste steg på veien ser ut til å bli kai ved moloen og anløp av hurtigbåten mellom Svolvær og Narvik - noe som også åpner for nye muligheter.

Evenes er som kjent valgt til kommunens Tusenårssted. Med dette følger planen om nytt menighetshus, og kirkemuseum i Bårstua.

Med sin tilknytning til sjøen og sin nærhet til flyplassen, har ikke Evenes de dårligste utviklingsmuligheter.

Litt fra Evenesmark i nyere tid

Rettelse tatt inn i Fimbul nr 20

"Fimbul" nummer 19 side 23: Unni Horn er feil, skal være Hildur Horn.

"Fimbul" nummer 19 side 25: Bilde av tresking av korn på Dalhaug. Rett tekst skal være:

fra venstre: Marie Dalhaug, Magnus Fossmo, Petter Dalhaug, Henrik Parten, Ole Dalhaug, Johan Dalhaug.

Forra

Rettelse tatt inn i "Fimbul" nr 21; Strøm-butikken fløtta til Bogen i 1964.

Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba

Tilføyelse tatt inn i Fimbul nr 20 Tilføyelse til "Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba", tilføyelsen passer inn på side 79:

Det var i 1953 at kraftlinja ble bygd opp til Lenvikmark, og like før jul samme året fikk bygda elektrisk lys.

Gårdsnummer 93 Bogmarken

Baksidebilde: "Mosuli".
Denne finske seilskuta blei tatt av tyskerne og lå som lossement for ubåter i Øysundet under krigen.

Rettelse tatt inn i Fimbul nr 21

I "Fimbul" nr 19 har vi kommet i skade for å skrive at Strøm-butikken fløtta til Bogen i 1944. Det sakl være i 1964. Beklager.