Kjeldearkiv:Fimbul nr 20 - 2001

Forsidebilde: John Hansens gård med våningshus, stabbur gammelstua, butikk og fjøs. Huset til venstre var butikk. Det ble bygd i 1930. Huset bak butikken var et av de første hus i Bogen. Det hadde torvtak.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forord

bygdeboknemnda

I 1976 kom "Fimbul" ut for første gang. I de 26 åra som har gått siden da, har det vært god kontakt mellom bygdeboknemnda og folk i kommunen, ja, også med utflytta evenesværinger. Vi i nemnda har fått både ros og ris, og det må være slik at dersom vi har skrevet feil, så må vi rette opp feilen i påfølgende hefte.
Ett medlem av nemnda har vært med fra første nummer av "Fimbul", og et annet fra 1979. Et tredje medlem har vært med fra 1987, så noen av oss har lang fartstid. Tidligere ble medlemmene av nemnda valgt upolitisk og uten kjønnskvotering. Ei slik ordning bør innføres igjen, for personlig interesse for lokalhistorie bør telle mest i valg av medlemmer til bygdeboknemnda, partipolitisk tilhørighet og kjønn bør en se helt bort i fra.
Vi gir nå ut vårt 20. hefte i løpet av 26 år og er fornøyd med det, men trykkinga er blitt så dyr at i år har vi måttet legge på prisen. Pris pr hefte har jo vært 50 kr i en årrekke. Inntektene av salget har finansiert trykking av nytt "Fimbul", og heftet har i alle år vært selvfinansiert - noe vi er stolte av.
Vi ønsker fortsatt at dere skriver til oss og tips oss gjerne om personer som bør intervjues.
Det har vært skrevet om mangt og mye i årenes løp, men tradisjonell mat i Evenes har det vært skrevet svært lite om. Hva med hverdagsmaten? Søndagsmiddagen? Julematen? Slåttegrøten? Oppskrift på lefser, klappakaker, blodmat? Vi håper at noen tar i mot denne utfordringa og forteller om MAT.
Så ønsker og håper vi at alle leserne våre finner noe av interesse i "Fimbul" nr 20.

GOD SOMMER!

Hilsen redaksjonskomitèen

Søndagsbetraktning

ved prost Jak. J. Andersen, Ofoten

2. pinsedag

Mel: Jesus i det høye troner.

Gud, som har din Sønn opphøyet,
hit til oss vend faderøyet
og giv oss i ham din nåde,
at vi frelst fra syndens våde
:/:løftes kan til Jesu liv.:/:

Løft, o Gud, du våre tanker
opp til ham, hvis hjerte banker
for hans menighet på jorden,
så vår tanke i sin vorden
:/:tenkes kan i Jesu navn.:/:

Og med tanken løft vårt hjerte
til å ville, hva han lærte
ved det liv på jord, han levet.
Løft oss til, hva i ham bevet,
:/:når han ba til deg sin bønn.:/:

Løft oss til hans bønn å bede
og i troen være rede
til ditt faderbud å lyde,
så vi kan med ham oss fryde
:/:ved din faderkjærlighet.:/:

26. mai 1912

Jak. J. Andersen var prest og prost i Ofoten 1878-1921.

Den gamle kjøreveien fra sjøen opp til Snubba

av Aslaug Olsen

Snubbafolket brukte å sette opp båtene sine i Lenvik, på samme plassen der oppsitterne i Lenvik hadde sine båtoppsett og naust. Denne plassen ligger i vika rett nedenfor bruksnummer 4, Bakkan.

Kr. H. Lenvik mener at gårdsnavnet Lenvik har sitt utspring av "lænje" - legge - en vik hvor man legger til land = "Lenjevika". Til og fra denne vika blei det kjørt med hest alt ettersom det var noe som skulle føres videre med båt eller kjøres opp til marka. Også lofotfiskerne la ut herfra.

Så ut ifra gården Bakkan starter vi vår vandring i forfedrenes fotspor på gjengrodde og forglemte stier. Straks bortenfor Bakkan, rett over den lille elva vises litt av kjøreveien der den går over en bergrabb kalt Hågbergan. Herfra går den videre over eiendommen Haugen, et stykke nedenfor Isleiv Nilssens garasje, og over på Martin Berteussens eiendom, bruksnummer 12, hvor den krysser ei lita elv. Rester etter et brukar er ennå synlig der veien krysser elva. Så fortsetter vi over Lehaugen, nedenfor husene der og kommer ned på sletta på Eirik Pettersens eiendom, bruksnummer 14, og går videre over sletta og kommer inn på eiendommen Heggmo, bruksnummer 6. Her gikk veien nedenfor fjøset til Mølnelva. På andre sida Mølnelva gikk den opp en bratt bakke over en parsell av eiendommen Gulljord, kalt "Stykkje".

Hittil har vi sett svært lite spor av den gamle kjøreveien da det er dyrka mark der den gikk. Vi har fulgt veien ifølge beretning av lokalkjente folk.

Straks vi kommer over i utmarka, er den godt synlig et godt stykke oppover bakken imot Vedmyra. Her krysser den over gårdsplassene til Herbjørg og Eldar Langseth og går videre nedover Stormuren. Der er den synlig et kort stykke. Nedenfor Stormuren tok veien av til Østervik, der det var hengebru over Østervikelva. Men vi skal opp til Snubba, og nu er ikke veien synlig lenger, men ifølge beretning av John Løvli gikk den over gårdsplassen hos Halvdan Myrnes og videre parallelt med riksveien opp til Fossli.

På Fossli bodde Anton Johnsen, født 1872, med familie. Hans kone Marie, født 1877, var fra Steigen. Fra mine barneår husker jeg henne som en blid og ferm kvinne. Det var godt å stikke innom der og hvile litt når jeg hadde vært på butikken og handla.

Like etter at man har forlatt Fossli kan man bare så vidt se spor etter den gamle kjøreveien før den forsvinner i massen som vegvesenet har lagra i Rapet.

Herfra går veien fortsatt parallelt med riksveien, og der var den synlig hele turen frem til Jansbakk, men etter utbedring av riksveien er den ikke synlig lenger. Parsellen mellom Fossli og Jansbakk kalles Rapet. Her var det spesielt vanskelig om vinteren med den bratte bakken ovenfor veien og en like bratt bakke på nersida imot Østervikelva. John Løvli fortalte at om vinteren føk veien igjen. Det var ofte det måtte måkes snøskavler her.

Så passerer vi gården Jansbakken hvor det bosatte seg folk omkring år 1900. Johan Johansen, broren Andreas, Ane Nilsdatter, Ebrikka Jakobsdatter og Ebrikka Nilsdatter bodde der. Alle var ugift. Etter at de forlot plassen kom Petter Hanssen, født 1884 på Tårstad, og kona Magnhild og kjøpte plassen. Den har vært ubebodd etter at datteren Kristine flytta til Mo.

Fra bakketoppen like før Jansbakkhuset følger riksveien (E10) den gamle kjøreveien til Høghågan. Her legger vi merke til at riksveien går over en høg fylling og gjennom en dyp skjæring. Før skjæringa og fyllinga blei anlagt, gikk den gamle kjøreveien opp en bratt bakke der skjæringa nu er. På toppen av bakken som kalles Høghågan tar gammelkjøreveien av til venstre i retning av Nerlangmyra. Riksveien fortsetter rett frem over Toften. Her har det bodd folk i gamle dager.

Navnet Toften er antakelig en avledning av tuften som antyder at her er det tufter etter bosetning.

Navnet Høghågan kommer vel av de to runde hauger på hver side av skjæringa. Det var vanskelig å kjøre i denne bratte bakken når det var glatt. John Løvli fortalte at løsningen på det problemet var å surre kjettinger rundt sledemeian for å bremse med. Nede på sletta var det vanlig å ha vogna stående om våren når ikke veien var bar lenger opp. Da var det å laste om fra vogn til slede og kjøre videre på vinterføre.

Nå forlater vi riksveien for en stund og følger kjøreveien fra Høghågan i retning Nerlangmyra. Her er veien godt synlig oppover de tørre haugan langs kanten av Langmyra, men på grunn av at den går igjennom et plantefelt og det er planta gran tett i veikanten, er det litt strevsomt å smyge seg frem her.

Når Nerlangmyra er passert, da er vi kommet på Langmyrhalsen. Der er det ca 30 meter av kjøreveien som vises veldig godt der den går tett i kanten av gamle riksvei. Herfra gikk veien langs kanten av Øverlangmyra. På Øverlangmyra ligger NAF glattkjøringsbane. På denne banen er det tre kjørebaner. Den helt til venstre er gamle riksvei 19. Kjøreveien gikk omtrent der den midterste banen er.

Over Snubbaelva krysser kjøreveien og E10 omtrent på samme sted. Nedenfor riksvei-skråninga renner elva stille og det ser ut som det er et vadested her. Nå er vi kommet på Eirik Pettersens eiendom i Snubba. Fra elva er det ca 20-25 meter til vi kommer på traktorveien som går inn til Pettersens eiendom. Kjøreveien går videre forbi Pettersens hytte. På haugen bortenfor hytta følger veien omtrent etter skillet mellom Pettersens eiendom og bruksnummer 11, Bakkehaug (Hornjorda), til den forsvinner i veiskråninga og krysser E10 og fortsetter oppover bakken.

I begynnelsen av 1900 kom det en familie fra Annamoen i Grovfjord og bosatte seg på haugen litt nedenfor avkjøringa til glattkjøringsbanen. Det var Elias Larssen og hustru Kristina Iversdatter med sju barn. De kjøpte denne eiendommen og bodde her ca 10 år. Da solgte de eiendommen til Henrik Horn og hustru Johanna som kom fra Buksnes i Lofoten. De bosatte seg oppe i bakken der stuebygningen fremdeles står. Dette er gårdsnummer 26 bruksnummer 11 Bakkehaug.

Før vi forlater riksveien, legger vi merke til at den går over en høg fylling nedenfor gårdsveien til Bakkehaug. Kjøreveien kom jo opp fra dalen og Pettersens eiendom og kryssa riksveien (E10) igjennom den høge fyllinga og gikk opp den bratte bakken forbi Horngården. Dette er den ene av to lange brattbakker på hele strekninga.

Nå forlater vi E10 for godt. Fra Horngården går gammelveien videre oppover bakken, og her er den synlig et godt stykke, men dessverre, det er nesten ufremkommelig for gran- og bjørkeskogen er tett, så man må smyge seg frem. Like før man kommer til steinbruddet, gikk veien opp en liten bakke som var ganske bratt, men her har vegvesenet fylt masse så det er jevnet og nesten slett. Oppe på bakken sto Eliasløa. Det var Elias Pettersen, Lenvik som var eier her. Han vrukte å høste i Slåttsnubba som dette området nedenfor Snubbakollen blir kalt. Han kjørte høyet i Eliasløa. Her blir vi nødt å ta en omvei, for ca 30 meter av kjøreveien forsvinner i steinbruddet. I fortsetningen er veien synlig helt frem til Løvli.

Fra steinbruddet går veien på en slette (igjengrodd med småskog), og over en liten bekk som kalles Sauelva, opp en liten bakke og krysser kjøreveien til eiendommen Blomsterbakken (tidligere Peder Horns boplass). Omkring 20-30 meter til og vi er på plassen der Ragnhild-steinen låg. Dette var en stor stein som låg i veikanten og var i veien for vognhjulan. En 6-7 ungdommer fra Snubba bestemte seg for å få den bort. Med hvert sitt spett klarte de å bakse den over kanten.

Den gjorde dype spor nedover bakken før den la seg til ro på sletta. Petter Gabrielsen, Eirik Pettersens oldefar, likte dette svært dårlig. En dag han møtte Ragnhild prøvde han å frette henne ut om hun visste hvem som hadde gjort dette. Ragnhild som var en spinkel og låghalt kvinne, svarte: "Å dæ va berre æg og ho Gammel-Elen som gjorde det". Derfor fikk steinen navnet Ragnhild-steinen. Den er dessverre borte nå. Vegvesenets anleggsvirksomhet har vel skylda for det. Vi fortsetter videre etter gammelkjøreveien og smyger oss frem gjennom tett bjørkekratt og plantefelt. Det ser ut som veien er arbeidd her, og det er en bratt skråning på nersia.

Så kommer vi til en liten bakkehelling hvor det vises tydelig at veien er arbeidd. Vi går videre opp en liten bakke. Nå er vi på Løvli eiendommen. I veikanten i denne bakkehellinga stod der i gamle dager ei fortørka selja med sprikende grener. Engang kom det en mann fra Grovfjorden og skulle til Lavangseidet. Da han kom frem til Snubba, tok han inn hos Lars Olsa som bodde aller ytterst i grenda. Dette var en lørdag, og om søndagen skulle det være samling hos Lars Olsa. Han prøvde å overtale mannen til å bli over til søndag og overvære samlinga, men det nytta ikke, han skulle videre. Det var tåke og regnyr. Da han kom frem til foran nemnte bakketopp, såg han et stort vesen som sto midt i veien med utstrakte armer. Han blei livende redd og trodde det var styggen sjøl som sto der. Han snudde øyeblikkelig tilbake til Lars Olsa og overvar samlinga om søndagen.

Mandagsmorran var det strålende sol da han starta på hjemveien. Da han kom til omtalte bakketopp, såg han hva det var som hadde skremt ham. I tåken om lørdagen virka den fortørka selja så veldig stor. Denne plassen har det samiske navnet "Bekjo-stokke".

Fra bakketoppen går veien langs myrkanten til den kommer frem til en bakkehelling hvor den går ned imot husene på Løvli. Gammelstua på Løvli er bygd rett på veien så her må vi ta en omvei for å komme forbi. Når Løvligården er passert, er vi kommet frem til grensen mellom gårdsnummer 26 Lenvik og gårdsnummer 27 Lenvikmark, kalt Skjellhaugen.

Dette bildet er tatt på Skjellhaugen på grensen mellom gårdsnummer 26 Lenvik og gårdsnummer 27 Lenvikmark. Det viser utsikt over Lenvikmark (Snubba). Bildet er tatt omkring 1916-20. Vi ser øverenden av Snubbavatnet, og i tåka skimter vi litt av fjella imot Grovfjorden. Husa i forgrunnen er gården til Berit og Ole Olsen. Til venstre i bakgrunnen ser vi skolen og Sletthauggården, og helt bakerst ett av husa i Atter-Snubba. Den gamle veien går nedover bakken og forbi husa i Dalen og videre bortover sletta og inn på eiendommen Reinslett.

Her står vi da på en høyde med fin utsikt utover Snubbagården og vatnet. Herfra gikk veien rett nedover den bratte bakken, kryssa over gamle riksvei og fortsatte nedover gårdsveien - som er en del av den gamle kjøreveien - til gården hans Ol Olsa (nu Aslaug Olsen). Dette er den andre av de lengste brattbakkene på hele strekninga.

Når det var begravelse, hadde snubbingan den skikken at når begravelsesfølget var kommet opp på bakken til Skjellhaugen, da stoppa følget, så sang de verset av nr 416 i gamle Landstad salmebok (nr 415 i revidert):

O verden hav da gode natt

I himlen er min sjeleskatt

Jeg vil fra jorden hige

Din lyst ditt guld, din høyhet ei

skal hindre mig oppå min vei.

Farvel vil jeg dig sige,

kom søde himmelrige.

Dette var en avskjed til bygda fra den avdøde. Denne skikken fortsatte også etter at bilveien var ferdig. Da stoppa følget i Ol Olsa svingen og sang en salme. Det blei slutt med denne skikken da de begynte å bruke bil i begravelser.

Nå starta vi nedover bakken fra høyden ved Skjellhaugen. Etter at vi har kryssa gamle riksvei 19, stopper vi et stykke nede i bakken. I følge beretning av de gamle var det en boplass her. Det er også fortalt at den første bosettinga i Snubba var på denne plassen. Hvem som først bosatte seg her, og når, det vet man ikke.

Min far fortalte at hans oldefar (min tippoldefar) Henrik Olsen Matti, født 1773 i Talma, Jukkasjärvi, hadde sin boliggamme her.

Henrik Olsens kone var gravid. Nå måtte han sette opp en gamme i en fart for å få tak over hodet til kona skulle føde. Den satte han opp på andre sida elva omtrent der Nikolai og Johanna Nilsens hus står nå, (bruksnummer 24 Bjerklund), og der fikk de være i fred. Dette har antakelig skjedd i 1815, for Kr. H. Lenvik skriver i sin beretning om Lenvikmark at i 1815 var det grensetvist mellom Lenvik og Lenvikmark.

Vi går videre nedover bakken og over elva. Videre over gårdsplassen på Myrvoll (Aslaug Olsen) og bortover mot gården hennes Johanna Nilssen (bruksnummer 24). Fra gamle riksvei og frem til Nilssens hus har gamlekjøreveien vært brukt som gårdsvei. Nilsens hus er delvis bygd på den gamle veien. På denne plassen er de født og oppvokst, min farmors far, min farmor og min far. Herfra og et godt stykke attover sletta er ikke veien synlig, for det er dyrka mark, men jeg husker godt hvor den gikk før den forsvant under plogen. Vi fortsetter bortover sletta på bruksnummer 1.

Nedenfor den bratte bakken gikk veien ca 20 meter fra bakkekanten før den kryssa skillet til bruksnummer 8, Reinslett. Her kan vi kanskje se litt av veien et kort stykke langs bakkekanten før terrenget begynner å helle nedover mot myra. Her vises veien godt der den er arbeidd langs bakken. Under bakken, rett nedenfor huset på Reinslett, kan man se en liten forhøyning i terrenget. Det er ei gammetuft. Her var det en boplass omkring 1850-58. Veien gikk på øversida tett forbi gammetufta som var godt synlig, før John Reinslett pløyde her. På øversida, helt under bakken, vises tufta etter fjøsgammen. Der gjødseldungen låg er vegetasjonen særdeles frodig.

Det var John Pedersen Svonni og Susanna Olsdatter Nija fra Jukkasjärvi som bodde der. John Pedersen omkom i Lofoten vinteren 1856 og familien flytta fra plassen, som på samisk kalles Suonna Dumnek (Susanna dungene). Disse to er stamforeldre til Svonnislekta på Myrnes.

Herfra følger veien langs bakkekanten bortover sletta og over på bruksnummer 4, Mathisen-eiendommen, og videre rett frem til den kryssa ei lita elv. Herfra går den godt synlig oppover bakken mot de to Mathisen-gårdene hvor den går over disse gårdsplassene og over skillet til bruksnummer 3, Grønnmo.

Der disse to gårdplassene ligger, har det vært bosetning fra ca 1790 da Anders Johnsen Svonni, født i Jukkasjärvi, bosatte seg her. Etter ham har diverse grener av svonnislekta bodd på denne eiendommen. Fra Mathisen-gården er veien godt synlig frem til vegskillet på gamle riksvei nedenfor bruksnummer 10, Solli. Veien går bare et kort stykke over bruksnummer 3 før den krysser skillet til bruksnummer 9, Heggeli. Her går den opp en bakke og over tunet på Heggeli.

Her går den gamle veien forbi gården Heggeli på eiendommen Beragieddi og videre forbi gården Nergård. Vi kan tydelig se gammetufta hans Peder Johnsen Sarri, merket med x.
Bildet er tatt ca 1947-50.

Denne plassen har det samiske navnet "Bera-gieddi". Fra omkring 1770 var det en Peder Johnsen Sarri, født 28. august 1742 i Talma, Jukkasjärvi, som bodde her med familie. Deres datter Elen Pedersdatter, født 1782, på denne plassen gifter seg med Ole Kristoffersen, Haugen, Bjerkvik. I nærheten av skillet mot bruksnummer 11 Nergård er det en gammetuft. Sannsynligvis har Peder Johnsen Sarris gamme stått der. Fra Heggeli fortsetter vi etter en godt synlig vei og kommer over til bruksnummer 11, Nergård, der Anders Henriksen bosatte seg omkring 1890. Han var født på Solli 1854. Fra Mathisen og frem til vegskillet er den gamle kjøreveien brukt som gårdsvei.

I følge beretning av John Løvli bøyde gammelveien av til venstre fra vegskillet og fulgte langs kanten av den bekken som kommer fra Solli. Så gikk den nedenfor fjøset på Solli og videre langs kanten av myra mot grensen til bruksnummer 8, Reinsletts Tverrelvteig. Over sollimarka er den ikke synlig, for det er dyrka mark.

På Solli blir det vel bosetting omkring 1830. Det er Anders Johannessen og hustru Karen Johanna Henriksdatter, datter av Henrik Olsen Matti, som bosetter seg her. Etter dem er det deres datter Elen, kalt Gammel-Elen og hennes mann Henrik Henriksen Panis, født i 1832 i Jukkasjärvi, kalt Gammel-Henrik som bor der. Etter dem, deres sønn Olaus Henriksen født 1868 og hustru Berit født i Vassdalen 1867. På Solli var det skole fra ca 1885-90 til 1905.

På Tverrelvteigen er veien så vidt synlig der den følger myrkanten frem imot Tverrelva. Omtrent midt i Tverrelvteigen er det ei lita elv. Like før denne elva bøyer veien av fra myrkanten og går litt på skrå opp imot elva. Det vises der veien krysser elva over en liten avsats i elveløpet. Herfra og frem imot Tverrelva er den lite synlig, men den går nedenfor Jo-Larsa gammetufta.

Dette er Jo Larsa - gammetufta ved Tverrelva. Her går den gamle veien på nersida av tufta (til høyre på bildet), x markerer Tverrelvbrua.

På Tverrelvteigen kommer vi frem til en tørr slette etter å ha passert veien langs myrkanten. Her bodde det folk fra ca 1818 til 1842. Det var Anders Mikkelsen, født i 1791 i Boltås, og hustru Synnev, født 1795, og deres datter Elen Susanna gift med Johan Olsen. Det er disse to familier som i 1842 kjøper eiendommen Gallogieddi og flytter dit.

Jo-Larsa og sønn Anders Johnsen bodde også her i ca 10 år inntil de kjøper bruksnummer 7, Dalbakk og flytter dit. Deres gammetuft er godt synlig på Tverrelvteigen. Over Tverrelva er det ei stokkbru. I Fimbul nr 6 side 27, i artikkelen om Petter Hansaveien, forteller John Løvli om denne brua som blei ødelagt da elva etter et kraftig regnvær førte med seg ismasser og stein og tok brua med seg. Dette hendte den 17. januar 1898. Den dagen han blei født. Faren hadde vært og henta Øse-Maria til fødselshjelp. De var så vidt kommet over brua før skrea kom. Løvli nevner i samme artikkel at han må stanse på Tverrelvbru og bli stående stille og se opp imot fossen og minnes det faren fortalte. Dette er muligens en antydning om at stokkbrua gikk over elva like nedenfor fossen. Ei ny bru blei bygd over Tverrelva i 1908.

Fra stokkbrua fortsatte veien over Mathisens Tverrelvteig og kryssa den lille elva som på samisk heter "Guikii jåhkà". Guikii betyr foss på samisk. Altså en elv med mange fosser. Så fortsatte den over myra på Nyheimeiendommen, bruksnummer 12, og gikk opp en liten bakkeskråning, (hvor den fremdeles er synlig), og kommer opp på nuværende attergårdsvei ved Nyheim gården. Herfra følger den nåværende vei helt til Petter Hansa veien begynner. På Nyheim blei det bosetting omkring år 1900. Det var Andreas Johnsen og hustru Nikoline med fem barn som bodde der.

Går vi videre oppover veien, kommer vi til gården Elvebakk, bruksnummer 2. Her har det vært fast bosetting fra ca 1850 da Mikkel Johnsen Stor kom hit. Han var født i Jukkasjärvi 1812. Det var en tilfeldighet som gjorde at han bosatte seg her. Han var reinlapp og hadde ganske mye rein, men reinflokken hadde minska etter hvert. Noe hadde ulven tatt og ellers hadde han vært uheldig og mistet mange dyr. En vinterdag kom han og familien gående oppe i fjellsida på tur attover. Det var skareføre. Kona bar ei komsa hvor det låg et guttebarn. Plutselig mista hun komsa, og den hadde så god fart på skaren at den stoppa ikke før på bakken der Elvebakkhusene står nu. Dette tok de som et tegn på at de skulle bosette seg der.

Så går vi videre attover veien og kommer til Anders Larsa gården, bruksnummer 14. Hans hustru het Karen og var en særdeles dyktig kvinne. Hun var også lægekyndig. Litt bortafor denne gården kommer vi til en bakketopp. Her sto gammen som var det første skolehuset i Bogmark, eller Bogfjell, som Snubba den gang blei kalt. Det var Ole Jakobsen som bygde denne gammen og bosatte seg her omkring 1847. Han var født 1815, i Nattavara i Gällivare sogn, Sverige. Hustruen var Berit Knutsdatter, født 1804 i Jukkasjärvi. Deres sønn var Lars Jakob Olsen, blant samene kalt "Lalle". Det samiske navnet på denne plassen er "Lalle goathi", oversatt Larsgammen.

Tett bortafor denne gammetomta ligger Øse gården som nå er fraflytta. Her slutter den gamle kjøreveien som vi har fulgt fra sjøen opp til marka.

Omkring 1805 var det en Ole Larsen fra Fjellkroken i Evenesmark og hustru Susanna Olsdatter Matti fra Jukkasjärvi som bosatte seg på denne plassen. Susanna var forøvrig søster til Henrik Olsen Matti i Dalen, han som fant gammen sin brent da han kom ned fra fjellet. I 1826 flytta Ole Larsen med familie fra denne plassen på grunn av rasfare, og plassen ligger øde inntil Ole Jakobsen får kongeskjøte på denne eiendommen, løpenummer 79, i året 1847 og bosetter seg der. Da er det også at Knut Larssen bosetter seg på Øse gården. Han var sønn av Ole Jakobsens kone Berit. Etter Knut Larsa kom Henrik Henriksen av slekten Panis fra Vassøse i Gratangen og gifta seg med Knut Larsens pleiedatter Berit Maria Johnsdatter, og de blir boende på plassen. Etter dem er det deres sønn Ole Øse med familie som bor der.

Ut ifra Øsegården begynner Petter Hansa veien. Vi skal følge den et lite stykke over Østli-eiendommen til vi kommer til ei elv like før grensen mot utmarka. Like før veien krysser elva går vi opp en liten bakke. På en liten slette like ved elva var det en boplass. Det var Ole Persen og hustru Elen Henriksdatter med to små barn som bodde der. Elen var datter av Henrik Olsen Matti på bruksnummer 1 i Dalen. I februar 1826 blir gammen deres tatt av et snøras, og hustruen og datteren Inger på 4 år omkommer. Ole Persen og datteren Elen Johanna overlever. Det var elva som etter et kraftig regnvær, utløste raset. Etter dette flytta Ole Persen og naboen Ole Larssen. De bosatte seg i Nordmark, Evenesmark.

Fortsetter vi videre etter Petter Hansa veien ca 800 meter, finner vi tufter etter flere boplasser. I en av tuftene er det gjort en utgraving av arkeolog. Strukturen på ildstedet med boassu (kjøkken) og bearpmet (inngangspartiet) vidner om en tradisjonell samisk gamme. I ildstedet var det to trekulllag adskilt av et torvlag. Disse to lagene kan enten være fra to faser i gammen, eventuelt en eldre fase før gammen ble bygd. En eldre fase før gammen ble bygd, kan et mørkt jordlag under torvlaget antyde.

Funn 1. Ildflint, i lag 2 i ildstedet. Funn 2. En jernbit i lag 1 i ildstedet.
Prøver: Fra ildstedet. Fra trekull som lå i askelaget (lag 2), det vil si lavest. Prøven ble C-14 datert. Ifølge arkeologen viser datering at gammetuften eller boplassen kan være fra ca 1685 til tidlig på 17-hundretallet. Denne boplassen kalles "Bàllan" som oversatt til norsk betyr skremt eller forskremt. I et gammelt sagn som knytter seg til plassen heter det at det var et eller annet som skremte beboerne fra plassen, så de måtte flytte til et sted lenger nede i lia.

Et stykke videre etter Petter Hansa veien kommer vi til et idyllisk lite tjern som er dannet ved å demme opp ei lita elv. Ved dette tjernet står hytta som Hanna Øse bygde etter krigen og hvor hun bodde til hun døde i 1962. Les om Hanna Øse i Fimbul nr 11-1990, (småskrift fra Evenes bygdeboknemnd), om hennes enestående særegne yrke, livsgjerning og slit.

Like bortafor hytta hennes Hanna krysser Petter Hansa veien riksveien til Grovfjorden og passerer Grunnvannet over gårdsnummer 93 Bogmarken og boplassen Kjølstad, gårdsnummer 93, bruksnummer 2, hvor det var bosetning og anlegg til bureisning fra ca 1932 til ca 1944 da plassen ble fraflyttet.

Petter Hansa veien fortsetter videre til Vassbotn, som ligger i Troms fylke. Petter Hansa var født i Pajala i 1826 og kona Beret Kristina Eriksdatter var også født i 1826. I følge "Tre stammers møte" av Charl Schøyen kom hun fra Soppero. De kom som barn til Salangsdalen og vokste opp der. De gifter seg i 1852 og bosetter seg i Vassbotn omkring 1856.

Om vinteren hadde Petter Hansa mulighet til å kjøre ned til sjøen i Grovfjorden, på isen på Skoddebergvatnet, over Nova og ned til Laberg. Om sommeren er det ikke mulig å kjøre den veien, for der er en strekning hvor fjellet skråner bratt ned imot vatnet. Her er bare en gangsti.

Så var det visstnok veien til Ofoten, den såkalte Petter Hansaveien, han benytta mest. Egentlig kan man vel si at den gamle kjøreveien som er omtalt her, var å betrakte som en ferdselsvei mellom Ofoten og Grovfjorden. I Fimbul nr 6 side 28 og 29 har John Løvli skrevet om Petter Hansaveien. Se også Fimbul nr 14 side 20-23 der Nanna Karlsen fra Grov forteller om folket som bodde i Vassbotn.

I utskiftningsforretning på gården Lenvikmark den 22. august 1866 er det beskrevet en del veirettigheter, deriblant denne:
"Abraham Axelsen benytter Kjørevei til Skoven over Andreas Johnsens Eiendom, mod at denne har Søevei til Lenvik over Abraham Axelsens Eiendom". Løpenummer 80, nuværende bruksnummer 3 Grønnmo (Mikkelsengården) er Andreas Johnsens eiendom og løpenummer 243, nuværende bruksnummer 6 Sletthaug, bruksnummer 7 Dalbakk, bruksnummer 17 Heimly, bruksnummer 20 Loftslett og bruksnummer 21 Sørgård er Abraham Axelsens eiendom. (Han er bare bruker av eiendommen). I folketelling 1865 bor Abraham Axelsen med familie på nuværende Dalbakk. Han er født 1805 på Bakkejord i Herjangen. Hans hustru er Margrete Johannesdatter.

Andreas Johnsens "søevei" til Lenvik, går fra Mikkelsengården, over myra, og over på nåværende bruksnummer 6 og 7 og kommer inn på bruksnummer 17 Heimly. Her går den over sletta der våningshuset på Heimly står, videre over myra, forbi våningshuset på bruksnummer 21 Sørgård og over på bruksnummer 16 Myrvoll og opp en liten bakke hvor den var godt synlig før det blei pløyd. På Lenviksida av skillet, på gårdsnummer 26, Horns eiendom, er den ennå synlig et lite stykke. Så går den gjennom Horns plantefelt og nedover Hornmarka til den møter den gamle kjøreveien litt attafor Horngården.

I gamle skylddlingsforretninger er den gamle kjøreveien nevnt ved to anledninger, der grensemerkene er plassert. Da kalles den Heikaveien. Hvilken Heika eller Henrik det antydes til vet jeg ikke. Kanskje det er min tippoldefar Henrik Olsen Matti som har fått navnet sitt knytta til denne veien.

Jeg takker for følget oppover den gamle kjøreveien fra sjøen opp til Snubba. Jeg har skrevet om denne veien for å synliggjøre den for de yngre generasjoner, og for at den ikke skal bli glemt. Veien er tegnet inn på kart.

Evenes sogns tuberkuloseforening

Ytre Evenes helselag. Bildet er tatt i Østervik i 1946. (se "kart") 1 Anna Olsen, 2 Eline Johnsen, 3 Josefa Pettersen, 4 Amanda Larssen Aas, 5 Anna Hansen, 6 Karoline Pedersen, 7 Andrea Agersborg, 8 Ragnvalda Bragstad, 9 Kristine Elvemo, 10 Elida Paulsen, 11 Edevine Larssen, 12 Anna Hansen Øverland, 13 Nelly Johansen, 14 Reidun Martinussen, 15 Eldbjørg Skar Rasmussen, 16 Haldis Hansen Øverland, 17 Signe Olsborg, 18 Marie Nymo, 19 Marie Stunes

1 Anna Hansen, 2 Andrea Agersborg, 3 Indianna Hansen Øverland, 4 Anna Hansen, 5 Audhild Hansen Øverland, 6 Nanna Johansen, 7 Elida Paulsen, 8 Indianna Skavik, 9 Nelly Johansen, 10 Marie Stunes, 11 Ragnvalda Johnsen, 12 Eline Johnsen, 13 Magda Jakobsen, 14 Hilda Johnsen, 15 Jenny Nilsen, 16 Karen Lind, 17 Anna Olsen, 18 Nella Høgås, 19 Asbjørg Høgås, 20 Karen Johnsen, 21 Lavina Skar, 22 Eldbjørg Skar

Sanitetsforeningen Skar/Tårstad ca 1915
Bakerste rekke fra venstre: Nanna Johansen, Marie Langvoll, Elise Jenssen, Amanda Larssen Aas, Aagot Pettersen, Aslaug Olsen, Indianna Hansen, Nelly Johansen
Midterste rekke fra venstre: Elvine Larssen, Josefine Larssen, Marie Jakobsen, Lorense Olsen, Petra Jenssen, Anna Langvoll, Emelie Røberg, Anna Hansen
Foran fra venstre: Josefa Pettersen, Karen Lind, Karoline Pedersen

av Eva Svendsen

Vi har fått til oppbevaring i bygdeboknemnda noen protokoller fra "Evenes sogns tuberkuloseforening" og fra noen av helselagene i Evenes, og jeg synes disse bøkene er så interessante at jeg vil prøve å skrive en sammenfatning av disse kvinners arbeid.

Først på 1900-tallet var den største folkesykdommen tuberkulose. Mange måtte gi tapt for sykdommen, mange i ung alder, også i Evenes. Det ble opprettet sanatorier, og kvinnene stiftet tuberkuloseforeninger for å være til hjelp for de familier som var angrepet, og for bekjempelse av sykdommen.

I Evenes fikk vi den første tuberkuloseforeningen i 1914. Det var lærer Karen Lind, Tårstad, som startet Tårstad/Skar tuberkuloseforening. I de nærmeste årene etter ble det flere aktive foreninger rundt om i kommunen, og deres fremste oppgave var å informere om sykdommen og dens smittekilder, og å hjelpe de syke.

Kvinnene hadde møte ca hver 14. dag på omgang hos hverandre. Foruten sang og sosialt samvær, var det utlodning og ellers tilstelninger og innsamlinger. Øre ble lagt til øre og ble til kroner. Mange fikk hjelp, enten til innkjøp av mat eller på annen måte, ikke minst til utstyr og billetten når de måtte reise til sanatoriet.

I 1927 gikk alle foreningene sammen for å få ansatt og lønnet en sykesøster. Først var de 5, og ikke lenge etter 7 foreninger som ble med i sammenslutningen som ble tilsluttet "Nationalforeningen mot tuberkulose". Deres eneste oppgave sammen var å ansette og lønne en menighetssøster. Det ble bestemt at søsteren skulle bo på Liland. Alt salg av "maiblomsten", julemerker og lodd i landslotteriet ble formidlet gjennom sammenslutningen. Foruten de faste utgifter til sykesøsteren stod hver forening fritt. De hadde møter hver for seg, og de pengene de klarte å få inn, disponerte de selv. Sammenslutningen ble kalt "Evenes sogns tuberkuloseforening".

Foreningens styre bestod av formennene i de tilsluttete foreningene, og de hadde møte minst en gang i året. De valgte for hvert år formann, nestformann og kasserer som sammen med et styremedlem fungerte som et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget ansatte og avskjediget menighetssøster i samråd med "Nationalforeningen".

Formannen bestemte i samråd med distriktslegen hvor søsteren skulle arbeide. Når søsteren var ute i pleie, skulle hun ha gratis kost. For ubemidlede var pleien gratis, mens det ellers ble betalt kr 2,- pr døgn, noe som var vanskelig nok å klare for mange, derfor ble pleien satt ned til kr 1,- pr døgn. Pleien ble høynet til kr 2,- etter 1941. Det som søsteren kunne få/yte ved pleie, gikk til felleskassen.

1. juni 1927 ble den første sykesøsteren, Tora Nilsen, ansatt. Hun fikk 100 kroner måneden + fritt hus, lys og brensel. Dette var en stor utfordring. Rommet hennes skulle utstyres med seng, bord, stol, matskap og gardiner. Ellers skulle utstyr som oljespann, lampe osv være på plass. Jeg tror kommunen var behjelpelig med brensel. Den 18. juni 1928 sa søster Tora opp stillingen.

Høsten 1929 tilbyr søster Gudrun seg fremdeles å fungere som sykesøster etter at hun giftet seg. Som godtgjørelse skulle hun ha kr 3,50 pr dag hun var ute i pleie. All annen godtgjørelse bortfalt.

Søster Gudrun Esaiassen ble ansatt den 16. juni 1931, og den 23. oktober flyttet hun inn i to små rom hos Hjalmar Hovde, Liland, og fra den dato betalte foreningen kr 180,- pr år i leie. De søkte samtidig Evenes kommune om å bidra med gratis brensel, noe foreningen inntil videre hadde betalt.

Helsesøster søkte foreningen om å skaffe en vaskebalje, noe som ble innvilget.

I 1937 vikarierte fru Agersborg i mai og juni.

Det ble ansatt ny sykesøster i 1938, Anna Jørgensen.

Etter henne var Ingrid Johnsen helse- og menighetssøster i ca 1,5 år til Astrid Tofte ble ansatt i 1944. Husvære og lønn har vært et stadig tilbakevendende emne, bare med små endringer.

Lønnen ble satt opp fra kr 1700,- til kr 2000,- pr år + kr 2,- pr dag søsteren ikke var ute i pleie. Som før hadde hun fri trygdekasse, fritt hus, lys og brensel. Foreningen skulle også kjøpe nye møbler og utstyr til rommene.

I 1946 ble frøken Ellingjord ansatt midlertidig til ny sykesøster kunne bli ansatt. Ut på vinteren 1946 ble søster Hildur ansatt. Sommeren 1947 sier hun opp stillingen på grunn av lønnen, men hvis bedre lønn, ville hun trekke oppsigelsen tilbake. Etter overenskomst med "Norsk sykepleierforbund" skulle en helsesøster lønnes i klasse 5, grunnlønn kr 3600,- dyrtidstillegg kr 550,- + et årstillegg på kr 125,- til sammen 4275,-. Dette kunne ikke foreningene klare. Etter søknad til Evenes kommune skulle denne betale differansen mellom det beløpet foreningene betalte og det søsteren skulle ha. Videre leser jeg i forhandlingsprotokollen at søster Hildur ble ansatt som helse- og menighetssøster fra 1. januar 1950. Fra 1. januar 1954 overtok kommunen hele lønnsutbetalingen til søster Hildur Hestnes, og fra nå av var hun kommunalt ansatt. I og med at helsesøsteren ble kommunalt ansatt, skulle forutsetningen for sammenslutningen være over.

Jeg vil gå tilbake til flere ting som ble utført i de årene som var gått. Det ble kjøpt feltseng, madrass og ellers utstyr til sengen + forbindingssaker osv, som søsteren kunne ha med seg når hun var ute i pleie. Jeg tror søsteren holdt sengetøyet rent, det var vel derfor hun ville ha vaskebalje. Det var også kjøpt sykekurv til transport av syke i bil.

Det ble kjøpt og installert drikkefontener til skolene til erstatning for sinkbøtta med øse som alle elevene drakk av når de var tørste. Det ble ordnet med og betalt for skolebarnsundersøkelse og spedbarnskontroll. Vekter til skolene ble kjøpt inn, og Liland kjøpte transportabel vekt som doktoren hadde med seg til alle fikk råd til å kjøpe i de forskjellige kretsene. Det ble ellers gitt til innsamlinger både i og utenfor kommunen, og da det ble bygd syke- og bygdeheim, kom det inn bidrag i form av innsamlinger og gaver.

På årsmøtet i Evenes helselag 24. februar 1955 ble det enstemmig besluttet å dele helselaget i et indre og et ytre helselag. Indre Evenes helselag skulle omfatte kretsene Evenesmark, Lakså, indre Bogen og Forra. De hadde planer om å bygge et helsehus i Bogen. Ytre Evenes helselag omfattet kretsene Liland, Evenes/Stunes og Tårstad/Skar.

Det kunne vært skrevet en hel bok om helselagenes arbeid, hjelp og støtte og om alle de flinke foregangskvinnene, men for ikke å glemme noen, har jeg bare nevnt den første.

Jeg vil til slutt nevne at Indre Evenes helselag fikk bygd helsehus i Bogen. Dette stod ferdig i 1956-57. Kommunen overtok huset senere.

Ytre Evenes helselag bygde eldreboliger på Liland i 1974. Kommunen overtok boligene i 1984.

All honnør til helselagene for deres innsats og arbeid.

Nesten alle helselagene i Evenes er oppløst, det skal vissnok være ett igjen, Myrnes helselag.

Disse notatene har Eva Svendsen fått av Audhild Nordam, Harstad. Hun har fått dem etter tanta, Indiana Hanssen. Notatene er skrevet om foreningskvinnene i ca 1933 da de kom fra møte en stormværsdag.

Da kvindeforeningsmedlemmene var ute i storm og regn, da ønsket de sig alle hjem i god behold.

"Aa", sa ho Nelly, "der er mørkt på Flatberget".
"Hadde jeg bare en hvit komfyr med en liten tjæredåse oppå", sa ho Nanna.
"Den Gud vil bevare, han er utenom fare", sa ho Anna og kom tørr og god hjem.
"Dette går godt", sa ho Lavina og strittet imot uværet.
"Huff, disse arbeidskaloger det er ikke noget til fotklær", sa ho Ragnvalda, "En kunne like godt ha gått barfotet i snesørpen".
"Aa hå", sukka ho Indianna, "hadde en enda hatt en varm og god seng og hvilt sig oppi efter dette".
"Den tid da jeg var ung", sa ho Karen Lind, "da vant jeg om mig selv, men nu er jeg vorden gammel".
"Ja, hva skal en vel med disse mannfolkene", sa ho Jenny Nilsen, "de er ikke så pass til gangs at de for en gang kan stelle hjemme".
"Nei, jeg gir mig ikke om nogen lue", sa ho Anna Hansen, "la mig bare komme ut i stormen, så blir også jeg moderne med kutting eller skingl".
"Ja da", sa ho Andrea, "dette gjerdet skal jeg nok klare å klyve over, men pass dere bare for han Hans".
"Lykkelig er den som har tak over hodet i dette uværet", sa ho Sigrid.
"Aa, den som bare kunne være heldig som jeg", sa ho Nella da ho så på strikkingen og fikk se at der var strikket med 7-lagt garn.
"Nei, her er det ikke stygt veir", sa ho Kristine, "men kom og besøk oss i storm, så får dere lære vuggevisen".
Ho Gunhild sa ingen ting, bare sydde på sitt utstyr for å bli snart ferdig.
"Herligt er det", sa ho Magda, "å ha en ny sterk stue med to smårollinger i".
"Nei, ingen kan ønske sig mere", sa ho Anne, "når en har en ny stue, en ny fjøs og en nybarbert mann".
"Aa hå", sukka ho Berna, "var jeg bare over havet".
"Nei", sa ho Antonette til han Ludvik. "Jeg og du vi har det aller best", - da de godt og vel var kommet sig under teppet!

Etterskrift
Vi har sakset noe av en artikkel som stod i "Helsenytt - for alle" nr 5 - 1999. Denne artikkelen understreker betydningen av helselagenes arbeid.

"I 1910 - da Nasjonalforeningen for folkehelsen så dagens lys - den gang kalt Den norske nationalforening mot tuberkulosen - ble også forløperen for "Helsenytt - for alle" til. De kalte bladet "Meddelelser". En av hovedoppgavene i kampen mot datidens mest fryktede folkesykdom var å spre informasjon om at smitten gjemte seg i de ørsmå dråpene som danset i luften når en smittet sendte i vei en klyse eller tre i slengen. Overlege Klaus Hanssen var foreningens første formann og bladredaktør. Han kom med disse håndfaste rådene i nr 2 - 1911:

- Det er kvinderne, som raar for rensligheten i hjemmet. Derfor hviler ogsaa ansvaret tyngst paa dem. De bør huske at man skal ikke være renslig for at være fin, men for at verge sig selv, mand og barn mot sygdom. De maa ikke bare selv gjennomføre rensligheten, men de maa lære barnene opp i tide. De maa ikke taale at ungguttene gaar og slænger sine tobaks-klyser rundt paa gulvet. De faar ogsaa prøve at vænne mændene av med det, og faar følge gamlingen med spyttbakken til han lærer selv at gaa efter den. De maa ikke taale det svar: "Det har ingen nød med mig og mit spyt, jeg er ikke syk, det er bare rent tobaks-spyt". Ingen vet hvad smittestof der kan følge med. Tving ungguttene til selv at tørke op efter sig, saa lærer de nok snart en anden vane."

Født 4. mars 1903

Dette bildet er tatt ca 1922.
Sitter fra venstre: Jenny Jenssen, Anne Langvoll, Hilda Olsen
Står fra venstre: Nanna Langvoll, Emma Langvoll, Lotte Olsen, Marie Nymo
Anne Langvoll og Hilda Olsen er konfirmanter. De andre er deres venninner.

Marie Nymo i samtale med Kjellaug Kulbotten

Den 15. november 2001 gikk jeg på besøk til ho Marie Nymo som bor på Bygdeheimen. Jeg hadde lenge hatt lyst til å snakke med henne, og nå passa det for oss begge.

Rommet hennes er ganske lite, men lunt og koselig. Marie hadde skjørt og bluse på seg, og for slike som meg - som for det meste går i langbukser - så hun "helgekledd" ut. Hun så rolig og avventende på meg mens jeg rigga opp kassettspilleren. (Direkte tale i dette intervjuet har jeg skrevet på dialekt.)

"Det første eg vil spørre om e ka tid du e født, for eg har jo hørt at du skal være bra gammel?"

Æ e født den 4. mars 1903 i Skar, i Vika som det heite, i Yttervik. Der bodde vi, og der vaks æ opp. Bror min han Andreas og ho Dagny overtok Yttervik etter mine foreldre og dreiv der. Gammelhuset har ho Lilly Yttervik overtatt. Ho arbeider og bor i Oslo. Han Rolf har bygd seg nytt hus. Huset som ho Bjørg Marie har, er tett attmed min barndomsheim.

Han pappa og en bror bygde kvert sitt hus på kver si sida av gjerde, får æ sei. Bjørg Marie sitt hus er det huset som hennes bestefar bygde. Far hennes Bjørg Marie var han Olav som var gift med ho Borghild Dalseng. Han bestefar delte jorda i Yttervik mellom far min, han Rasmus, og bror hannes, han Hans, så de fikk en liten jordflekk kver. Vi hadde en 3-4 kyr, noen saua og hest. Men så var han pappa på sjøen, han dreiv feske. Han pappa hadde fembøring, som det heite, også hadde han onkel Hans med seg, broren, også en kall tel ifra Skar, og så seilte og rodde de til Lofoten. Det var vanlig, det. Seinar dreiv de feske på Finnmarka også, men han pappa for ikkje med fembøringen til Finnmarka. Det var lenger utpå, og da hadde han fått seg ottring med motor på.

Mens han far var på sjøen
Mens han pappa var borte, måtte ho mamma gjøre alt av arbeid på gården. Vi ungan var jo små. Vi var 6 søsken. Æ hadde ei søster som var eldst, så kom det en bror, så kom æ som var den tredje i rekka, så kom det 3 brør etterpå det igjen. Søster mi, ho Nelly var født i -97, Andreas i 1900, æ i 1903, så Trygve i 1906, Lars i 1910 og til sist Hagbart i 1915.

Med en så stor barneflokk hadde mamma mye innearbeid, men ho hadde også 3-4 kyr, saua og hest som skulle skjøttes. Det var mye som skulle stelles med. I fjøsen var det kalving, lamming, ja, alt som høre med til fjøsstellet. Ho mamma var ikkje noe før å kjøre med hesten, det torte ho ikkje, men ho hadde han ute så han fikk lufta seg, og om vinteren likte han å rulle seg i snyen.

Det var alltid arbeid å ta fatt på for ho som var heime
Det var å karde, spinne og veve, ja, og sy. Ho sydde jo alt undertøyet som han pappa skulle ha på Lofoten, alt var sydd av heimevevd tøy. Tøyet blei sendt til Gausvika til noen der som behandla stoffet slik at det blei meir mjukt og løent og meir behagelig mot kroppen. Man kunne ikkje ta tøyet direkte utav veven og begynne å sy, det måtte behandles for å bli skikkelig sterkt. Dette tøyet sydde ho underskjorte og underbukse av. Tøyet som ho mamma sydde undertøy av til han pappa, hadde ho vevd av garn som ho hadde spunne sjøl - både renning og innslag. Ho kunne ikkje slå så veldig hardt, for ullrenninga kunne gnages av. Ho brukte ofte å tvinne renningsgarnet godt så det skulle holde. Ulla reiv vi først opp på benkekarda, så var det å lage små tulla med småkardan. Etterpå var det å sette seg til å spinne. Nå sende man ulla og får "nøsta" med tulla. Dette var ikkje i mamma ti tid, men etter at æ fikk eia hus og heim med saua, brukte æ å sende ulla og få slike tulla. Det var veldig lettvint.

Overskjorten blei for det meste kjøpt ferdig selv om det hendte at ho mamma sydde ei og anna.

Ho mamma rente også veven med bomullsrenning. Vi vevde laken og teppetrekk av kjøpt oppstad og innslag. Oppstad var kvit bomull. Ville vi ha stripe, farga ho mamma garnet. Ho spann også tynt, fint ullgarn som ho vevde kjoletøy av til oss vekjen.

I stua stod veven og rokken og kardan, og der satt vi med bunding og all slags handarbeid, og der satt mannfolkan og bøtte garn og batt garn. Sånn var det i min heim. Mannfolkan festa garnet i vinduskarmen mens de holdt på. Vi hadde en liten benk attmed komfyren, og der satt vi og karda til ho mamma mens ho spann.

Ettersom vi vaks til og gikk på skolen, var det å gjøre lekse når vi kom heim, og etter på var det å sette seg med sjøvottbunding. Tommelen på sjøvottan er litt spesiell, den står liksom på kanten av votten, både litt ut og litt inn. Det var ikkje vrangbord på sjøvottan, bare noen vrange omfar som vi hadde som kant. Sjøvottan blei strikka større enn vanlige votta, for de skulle tøves godt, og når de var i bruk på sjøen, blei de våt, og det gikk de også sammen av. Sjøvottgarnet var tjukt spunne og blei tvinna av berre to tråda. Det var tvinna laust, for det skulle være et mjukt garn. Kver feskar måtte ha en 2-3 par votta med seg. De var veldig forsiktig med vottan sine. Når de var ferdig på sjøen for dagen, skylla de vottan først i sjøvatn og etterpå i reint vatn og hengte dem opp til tørk.

Mens vi satt og strikka, vøgga vi vogga med eine foten, for vi hadde jo alltid en liten bror i vogga.

Vi måtte strikke så og så mykje, så fikk vi gå ut. Ja, vi strikka ikkje berre votta. Vi strikka lesta og hossa, strømpa også. Strømpan var så lang at de gikk over knean. Det var et stort arbeid å strikke strømpa til en voksen kar. De trengte gode, varme ullklea, for oljehyran var jo ikkje slik som i dag. Dessuten var de for det meste ute heile dagen når de var på feske selv om de hadde et lite hus på fembøringen. Når de kom på land, var det å sløye, og da var de også ute.

Kvinnfolkarbeid har vel aldre blitt verdsett på lik linje med slitet til mannfolkan, men sannelig var det litt av en bragd å utstyre en 2-3 kara til feske.

Når ho mamma var aleina, måtte vi ungan på fjølhøgget og ordne med opptenningsved både til kjøkkenet og til gruva i fjøsen før vi gikk på skolen. Ho mamma tente opp under gruva i fjøsen, for dyran måtte ha tang, og den skulle kokes. Vi rodde med båt langs landet og skar tang med sigd. Det måtte være fjæra slik at tanga låg tørt. Så fylte vi båten med tang før vi rodde heim. Vi kjørte opp til fjøsen med hest, men de som ikkje hadde hest, måtte bære tanga fra sjøen og opp til fjøsen i bøtte. Vi hadde vatn i fjøsgryta og fylte tang oppi. Vi hadde pumpa i fjøsen, så vi slapp å bære vatn. Så var det berre å koke. Når de kom heim fra Lofoten med torskhau, kokte de torskhau sammen med tanga. Dette ble kalt for løype. Tanghentinga blei gjort før han pappa reiste på Lofoten, så tanga låg lagra attmed fjøsen. Dyra var veldig glad i tang. Hvis ho mamma hadde tørka torskhau igjen fra året før, så kokte ho dem i lag med tanga. Det kunne også være litt melrusk på tanga. Dyran spiste dette likså sukkertøy! Tanga var en viktig forressurs. Alle brukte tang. Folk sette ofte på litt for mange krettur slik at det blei "bunød", foret/høyet strekte ikkje til. Mine foreldre sette aldri på for mange dyr. Når de hadde tang i tillegg, hadde de for nok, det var ingen dyr som svalt.

Baking
Før han pappa skulle reise på Lofoten, kom det et stort bakstebord inn i stua. Så var det å bake gammeldagslefse og flatbrød. De skulle ha mye flatbrød med seg. Lefsen og flatbrødet blei stekt på komfyren. Ho mamma tok bort ringan av komfyren og la på ei stor plata - kor ho hadde fått den fra, huske æ ikkje - men den stekte ho lefsen og flatbrødet på. Ho bakte ut lefsen to gong, først littegrann, så meir slik at de blei stor. Så bøkte ho dem slik at de holdt i hop og la dem oppå hverandre med litt mel imellom. Så laga ho i stand det som skulle være oppå, gnikket. Det var vatn, potetmel og sikta mel. Dette smurte ho på lefsen med handa, gnidde det glatt ut over og hadde lefsen på ovnen igjen for at gnikket skulle tørke. Man måtte heile tida "ro" med lefsen slik at de ikkje sette seg fast i plata. Dette er de ekte gammeldagslefsen som mannan hadde med til Lofoten. Etter at lefsen var fedigstekt, måtte de bløytes før de kunne smøres, for de blei riktig hard når de skulle ligge og tørkes på ovnen med det gnikket oppå. Vi smurte dem med smør, kanel og sukker. Disse lefsen var god og holdbar.

En av grunnan til at feskaran måtte ha så mye flatbrød med seg, var at de spiste mye leverklenning, og da brukte de flatbrød. De hadde også mye stomp, brød, med seg. Det rare var at stompen holdt seg ganske godt uten å mugle, for æ har spist brød som han pappa hadde med seg heim fra Lofoten, og det var ikkje mugla. Men det er klart, mye brød mugla vel også, for de var på Lofoten fra sist i januar/først i februar til uti april. I flatbrøddeigen brukte vi mest siktamel, littegrann hvetemel og så vatn. Vi måtte arbeide den godt slik at den blei god åå kjevle. Vi vekjen begynte å bake flatbrød i 14-15 årsalderen, men vi hadde jo hjelptes til lenge før det. Vi brukte "ruta"-kjevle når vi bakte.

Gammelskolen
Det var ikkje brøyting av veian den gang, så mang en gang grynna vi til langt oppover leggan på veien fra Yttervik til Tårstad. Gammelskolen våres stod på Nøysomheten på Tårstad. Skolen stod borti kjerran, bortimot fjellet der.

Lindgården stod bortpå jordet, de hadde ei stor jord. Det kom ei ung lærinna fra Sunnmøre og tok lærarpost på Tårstad. Det var den første lærinna æ hadde på skolen. Vi hadde en liten skole kor det var som et lite kjøkken i bislaget med en ovn, som en liten komfyr, så hadde vi skolestua og et lite kammers, og der bodde lærinna. Ho heitte Karen Vartdal. Det utvikla seg slik at ho Karen Vartdal blei gift med han Arthur Lind på Lindgården. Ho Karen, mi første lærinne, blei mor til ho Petra Klæboe på Liland. Når vi gikk på skolen, gikk vi gjennom Skarstien, og det var ikkje berre å gå der når det var sydvestkuling. Da kunne det fosse oppover stien. Meir som en gang måtte han pappa komme å hente oss. br/>
"Korsen starta dokker skoledagen?"
Det var nok litt annerledes enn no. Det første vi gjorde var no å gå inn å kle av oss og sei "god morgen". Læraren satt på kateteret, og så var det å sønge ei salma før vi begynte. Hos noen lærera leste vi "Fader vår" etter salma, men det var ikkje hos alle. Så var det høring av leksa.

Når vi hadde salmevers i leksa, måtte vi kunne dem utenat. Det var likt hos alle læreran. Salmeversan måtte ve lese for lærarn. Så hadde vi katekisme og bibelhistorie. Vi måtte kunne alle budan, bønnen og artiklan før vi gikk ut av skolen. Det blei lagt stor vekt på utenat-leksen.

Gangetabellen måtte vi også kunne. Æ var så heldig at æ kunne heile tabellen utenat. Den satt æ ikkje fast på, kor det no enn høvde til. "Du hadde vel øvd dæ!" Æ lærte mæ å lese da æ begynte på skolen da æ var syv år. Æ hadde jo hørt på mine to større søsken når de satt og leste, så æ lærte det tidlig, og uten å skryte kan æ sei at æ va flink til å lese. Æ leste klart og tydelig. Det var fleire på skolen som strevde strevde svært med lesinga, men de kunne være flink i andre ting som ikkje æ kunne.

"Hadde dokker fag som for eksempel forming?"
Å langt ifra. Vi hadde ikkje noen verdens ting, ikkje det slag. Vi hadde verken handarbeid eller gymnastikk. Vi hadde berre de vanlige skolefagan med lærebøkern som hørte til, vi hadde verken atlas eller leksikon. Men veggkart hadde vi. Hos enkelte lærera hadde vi fine sangtime, hos dem som var flink til å sønge sjøl. Vi gikk på skolen fra høst til vår, og æ gikk alle åran på "Nøysomheten". Mine egne barn gikk på nyskolen på Tårstad.

Vi vekjen hadde skolekjole som vi brukte stort sett berre på skolen. Når vi kom heim, kledde vi av oss skolekjolen og tok på oss kverdagsklean. Den gang var det ikkje snakk om å bruke bukse for jenten, så det var kjole og jakke. Om vinteren hadde vi som oftest lugga på oss. Det var strikka bellinga (leggan) og foten var som en lest, en sokk. Vi laga sola av mange lag med stoff som vi stakk med fiskegarn og brukte ei tjukk stoppenål. Luggan gikk heilt til knean, og vi hadde band på dem slik at de ikkje skulle sige ned. Vi brukte komaga også. Æ veit ikkje riktig ka tid æ fikk nye sko, æ fikk naturligvis til konfirmasjonen. De sydde skomakaren på Ramnes til mæ. Han heitte Jakobsen og fløtta seinar til Harstad. Skoen mine var høgsko med snøring. Ei jente fra Bøstrand som bodde hos oss under konfirmasjonsskolen hadde lavsko, og det ville æ også helst ha hatt! Men høgskoene mine var jo spille flunke ny, blank og fin, men det tok litt tid å snøre dem!

Vi hadde slektninga på Bøstrand på mamma si sida. Jenta som bodde hos oss heitte Lina og var like gammel som æ. Æ gikk i konfirmasjonen i 1917.

Konfirmasjonsskolen varte egentlig i 3 veker, men vi gikk berre i 2 på grunn av særlig dårlig føre, snøsørpa i begynnelsen av juni, så det var vanskelig for oss å gå den lange veien. Det var han Jack Andersen som konfirmerte mæ, han Føllesdal var klokkar.

Litt om jula
Søster mi, ho Nelly, og æ vi fikk nye kjola til jul. Ho mamma vevde kjoletøy og sydde oss kjola. Så sydde ho storforklær av lerret eller skaut til oss, og så heimebotten strømpa. Og gutan fikk bukse og en genser, eller noe anna nytt. Men leka og sånt, det fikk vi ikkje til jul. Vi strikka og sydde julegava og ga til kverandre, og vi sendte julekort til slektninga som bodde litt unna.

Vi brukte ikkje å ha juletre, for han pappa og ho mamma var ikkje vant med det, og slik blei det da æ stifta heim sjøl også, vi hadde heller ikkje juletre. Ungan mine bruke å ha juletre, så no er jo æ litt vant med det når æ er hos dem i jula.

"Da du var barn, korsen var det med lommepenga?"
Nei, no må æ no flire. Var det noe som heitte det? Æ kan fortelle dæ en ting at våres unga de hadde heller ikkje lommepenga. Ungan til mine barn får "ukepenger", mens slikt fantes ikkje da æ var barn. Vi gjorde all slags arbeid og fikk mat og kleda hos våre forelder.

"Du gifta deg med en kar fra Skar?"
Ja, æ gifta mæ med han Peder. Han var fra Skar. Men før det hadde æ vært borte fra Evenes i mange år. Æ blei jo konfirmert i 1917, så var æ heime i et par år, og da æ var 19 år, reiste æ til Vefsn på folkehøgskolen, "Toppen", som den heitte. Det var i 1921. Der gikk æ en vinter. Det var ingen andre fra Evenes der det året, men det var ei dame fra Kjeldebotn. Vi hadde en lærar som var en svært streng herremann. Han var så streng at vi hadde ikkje lov til å snakke med gluntan eller være i nærheta av dem. Det var jo berre fint, det! Men vi syntes vel ikkje akkurat det den gangen. Det var en voldsomt streng disiplin, for streng, syntes æ, men en fin skole var det. Vi skulle tenke mest på å gjøre skolen ferdig, det var derfor vi var der! Æ sydde forresten bunaden min der, Hardangerbunad. Æ skulle egentlig gå videre på skole, men de hadde ikkje råd heime. Det var lærarskolen æ hadde lyst å gå.

Etter Vefsn var æ i Tromsø og arbeidde på sykehuset i fleire år. Og etter at æ blei aleina - etter at han Peder døde - har æ vært mye sørafor hos barna.

Han Peder og æ bygde våres heim heilt øverst i Skar. Der hadde vi våres gård med kyr, hest og saua. Nå er det datter mi, ho Paula, som har overtatt gården. De bor i Larvik, men om sommaren bruke de å være i Skar, og da er æ også der.

Under 1. verdenskrig bodde æ heime enda, og æ kan huske at det var ei hard og vanskelig tid. Han pappa hadde kornåker. Han brukte å fare til Gausvika å få kornet malt, og vi kokte grøt av melet, byggmelet. Vi brukte det også til klappakake.

Under krigen blei mølla i Gausvika stengt, og da malte vi kornet i Skar. Der var det handmalesteina på fleire gårda slik at vi fikk oss grøtmel. Men så kom det kontrolløra som gikk fra gård til gård og skreiv opp kor mye korn og potet folk hadde. De kom til oss og gikk opp på loftet der vi hadde kornet våres til tørk og noterte kor mye vi hadde, likeså med poteten. Vi hadde lov til å beholde berre en liten del. Det var ei knager tid. Vi fikk kort på sukker og smør. Kaffe var det ikkje. Vi kunne kjøpe kaffeerstatning, men den var ikkje god. Folk brente korn og erter som de kokte som "kaffe".

Det var ikkje så knagert for oss under 2. verdenskrig som under den første. Vi fikk ikke levere melka til meieriet da, så æ separerte melka og fikk fløte som æ kjerna smør av. Æ kokte også gomme, for vi behøvde jo ikkje å drikke all melka. Vi var heldig stilla som hadde gård og husdyr.

Foreningsliv

Spinnedugnad hos Nanna Johansen, Skar i 1946.
Fremst: Marie Nymo
1. rekke fra venstre: Lavine Skar, Indianna Øverland, Ingebjørg Langvoll, Anna Langvoll, Elvine Larssen, Ragnvalda Johansen, Amanda Aas (alle Skar)
2. rekke fra venstre: Nelly Johansen, Anna Øverland, står bak rokken Hilda Johnsen, Leonore Hansen, Nanna Johansen, Gudrun Jenssen, Tårstad (med strek over øynene)

Vi hadde helselag i Skar, det var Tårstad-Skar helselag som ho Karen Lind stifta i 1914, og ho var den første formannen. Det heitte tuberkuloseforening til å begynne med. Vi arbeidde for å få bukt med tuberkulosen som var folkesykdom i de daga. Vi hadde møtan i husan hos kverandre, og det kunne være opptil 20 dame på møtan, de fleste fra Skar og Tårstad, men også et par fra Stunes. De som var innfor Stunes, hørte til Liland. Møtan starta klokka halv fire eller fire. De fleste hadde jo fjøs og skulle heim til fjøstid.

Æ var ikkje med på møtan mens æ hadde barnan små. Vi fikk tre barn, ho Paula, han Roald og ho Elsa.

Det var møte kver 14. dag. Til å begynne med - under krigen - og straks etter krigen - hadde vi mat med oss sjøl. Men lenger ut på stelte møteholdaren i stand kaffe med smørbrød og kake. Vi hadde opplesing, og så var det noe å ta lodd på. Den som vann gjenstanden, skulle gi inn gjenstand neste gang. Vi holdt også festa og fikk inn penga på den måten. Æ har vært formann i helselaget, æ var formann i nesten 20 år, og ho Petra Devoll og ho Eldbjørg Rasmussen var med heile den tida. Etter mæ overtok ho Randi Edvardsen som formann. Æ var som sagt ikkje med mens barnan var små, men æ var med de siste åran ho Karen Lind var formann.

Han Peder var født i 1906 og var 3 år yngre enn æ.Han var berre 70 år da han døde, og da hadde vi vært gift i 47 år. Vi gifta oss i 1929. Han Peder fikk hjertekrampe som han gikk med i fleire år. Han var snekkar og gårdbrukar og feskar. Æ hadde de samme pliktan i min heim som ho mamma hadde i sin. Han Peder var på Lofoten, på kveitefeske og sildfeske, og da hadde æ ansvaret for alt heime. Til å begynne med måtte æ bære vatn fra brønnen til fjøsen, vi hadde pumpa innlagt i huset, men ikkje i fjøsen - det har vi fått sida.

Arven heimefra
"Når du tenke på det som du synes er viktig i livet - dine verdia - som du ønska skulle gå videre til dine etterkommera. Har de tatt med seg noe av det som er viktig for deg?"
Ja, det synes æ at de har gjort, både ho Paula og han Roald. Ho Elsa er død. De hadde en far som brukte å lese av ei bok som kalles for "Luther", ("Luthers forklaring") kver søndag, og det har de tatt med seg, og de huske at han pappa leste, og da satt de andektig i ro. Og enda etter at de var gift og kom heim med ektemaka, leste han Peder. Boka hadde han fått etter sin far, for han brukte også å lese, de var vant med det. Nå sei de at de syntes det var veldig koselig når han pappa leste, så det har de fått med seg heimefra. Æ synes det er godt å tenke på at vi kunne gi dem det. Det er ikkje alle som gjør slik i dag.

"Har du nokka oppskrift på å oppnå så høg alder?"
Nei, det ane æ ikkje. Men på grunn av at mannen min fikk hjertekrampe da han berre var 50 år, måtte æ bære alle varan som vi handla på butikken, opp de lange bakkan fra veien, for han kunne ikkje gjøre det. Snymåking om vinteren var det også, så æ fikk no mosjon.

Æ gikk og æ gikk, opp og ned bakkan, det såg de alle på gården.

Æ har aldri passa mæ med kosten, ikkje det slag. Æ drikk havresaft til kvelds og spise alminnelig mat. Nokka spesiell oppskrift på et langt liv har æ ikkje, men du har no hørt korsen æ har levd.

Hestetyveri

Denne beretninga er innlevert til "Fimbul redaksjonen av Odd Sørensen, Liland. Historien er fortalt av Sverre Benjaminsen.

Du har vel ikke hørt om Ballangsværingen som var på Liland og stjal en hest fra tyskerne. Dette skjedde et av krigsårene. Tyven var Sverre Benjaminsen.

I krigsårene hadde både det norske forsvaret og den tyske armeen bruk for hester. Sverre Benjaminsen drev gårdsbruk, og hesten hans var blant dem som ble rekvirert av tyskerne. Problemet var at slåtta stod for døra, og det var mangel på trekkraft.

Vi lar Sverre selv fortelle om det som skjedde: Jeg ble fortalt at tyskerne hadde mange hester i et kulturbeite på Liland hos Trygve Hovde. Jeg kjente han godt og ringte til han. Kanskje var det mulig å få tak i en hest på en eller annen måte? Jeg fikk bekreftet at det var mange hester på beite der. På spørsmål om han trodde det var mulig å låne en hest hos tyskerne, svarte han benektende. Jeg antydet da muligheten for å stjele en hest. "Det går nok ikke, men kom bortover til Liland, så kan vi snakke nærmere om dette", var svaret.

Neste dag reiste jeg til Liland og gikk opp til Trygve Hovde. Det ble en lang og alvorlig prat ved kaffebordet der. Jeg nevnte igjen det å stjele en hest. Dette mente Hovde var et livsfarlig eksperiment og frarådet meg bestemt på et slikt forsøk. "Hvis du blir tatt, så skyter de deg på stedet". Han fortalte at vaktholdet for hestene var sterkt. Der var alltid to soldater på vakt, og de var godt utstyrt med skytevåpen. "Men det er vaktskifte om natten mellom klokka 1 og 2. Om du klarer å stjele en hest da, kan det jo være en mulighet. MEN husk det er livsfarlig".

Det ble avtalt at til tross for farene så skulle en se på mulighetene. Om tyveriet lyktes, så kunne hesten settes inn i gammelfjøset til Hovde. Det stod like ved veien mot skogen. Hovde lovte å bære inn rikelig med høy og vann, slik at hesten holdt seg rolig hele dagen. Der skulle også være både grime og tau for å leie hesten. "Men husk: jeg fraråder deg bestemt å utføre dette tyveriet. Og om du gjør det, så må du ikke vise deg her på gården neste dag. Jeg vil ikke bli innblandet".

Jeg måtte finne en høvelig plass for å ta hesten om bord i en båt som egnet seg til formålet, og det fant jeg ved den gamle fergekaien. Så var det bare å vente på natten. Jeg fikk meg et værelse på hotellet. Vinduet vendte mot skogen, slik at jeg kunne se når vaktene kom ned. Da det hadde skjedd, ventet jeg et kvarter. Da regnet jeg med at det var ro blant vaktene.

Jeg gav meg i veg for å fullføre mitt galmannsverk. Jeg fant lett hesten som Hovde hadde anbefalt. Den var litt lysere enn de andre. Alt gikk bra. Jeg fikk hesten med meg, og fikk plassert den i det gamle fjøset. Så gikk jeg tilbake til hotellet for å sove resten av natta.

Klokka 9 var jeg på beina igjen og syntes alt så bra ut. Jeg ringte til Ivar Hansen på Bø. Han hadde en bra fiskebåt med dekk. Jeg sa at jeg var på Liland og hadde en hest jeg skulle ha frakta heim. Han lovte å komme. Det måtte imidlertid være flo sjø for å komme helt til kaia både på Liland og på Hekkelstrand.

Da jeg så båten halvveis over fjorden, var tida inne for å hente hesten. Jeg gikk beinveien opp til gammelfjøset der hesten stod. Jeg tok den med meg nedover mot kaia. Da skjedde det jeg ikke hadde tenkt. Tyveriet kunne være oppdaget, for det var satt opp veisperring med bevæpnet vakt. Det var en solid piggtrådport med en soldat på hver side. Her var gode råd dyre. Min første tanke var at nå fikk Trygve Hovde rett: jeg kunne bli skutt. Det ville nok ikke gå å gjøre vendereis.

Frekkheten min var stor. Jeg tenkte at her var det bare å gå. Da det var 5-6 meter til porten, rakte jeg den høyre handa høgt opp og ropte: "Hei!" De svarte med sitt: "Heil!" De hørte nok feil der og åpnet porten. Med hesten ved sida gikk jeg videre. Jeg så meg ikke tilbake, men følte meg utrygg. Heldigvis kom det ingen kuler etter meg.

Da jeg kom ned til kaia, var Ivar med "Gry" der. Vi fikk hesten om bord og la ifra. Det var godt å være på heimvei. Jeg takket Ivar for at han kom, og fortalte at hesten vi hadde med oss, hadde jeg stjålet fra tyskerne. Han sa at om jeg hadde fortalt det da jeg ringte, så hadde han ikke kommet. Han ville ikke ha risikert livet på grunn av en hest. Det var godt å legge til kaia på Hekkelstrand og ta hesten med heim.

Heime visste de ikke noe om det risikofylte ærendet mitt på den andre sida av fjorden. De trodde jeg hadde fått tak i hesten på en lovlig måte. Jeg holdt hemmeligheten min for meg selv i mange år før jeg fortalte den sanne versjonen av historien.

Jeg hadde hesten hele sommeren til jeg fant min i Salangsdalen. Den stjålne hesten overlot jeg til en mann i Ballangen. Han hadde den i mange år.

Ho "Spinnar-Marja"

av Ellen Mortensen, (Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)

Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk.

Den jeg husker best av dem, var ho "Spinnar-Marja". Ho kom ofte til min mormor i Liavika, og ble da noen uker hver gang. Det første ho ba om, var ull, karder og rokk; ho ville alltid ha noe å gjøre, og spinne var ho flink til. Ho spant det nydeligste garn man kunne ønske seg. Derav navnet "Spinnar-Marja".

"Spinnar-Marja" var av samisk herkomst. Ho var lita og spinkel som ei jente i 10-12 årsalderen. Ho var alltid blid og smilende og takknemlig for den minste ting. Alltid var det takk i hennes munn: "Takk og takk, og Gud velsigne dokker igjen!" Det var på denne måten ho betalte for seg.

Marja var betatt av naturen og alt som rørte seg i den til alle årstider. Ho hadde små vers som ho nynna på, og som skildra blant annet våren når snøen smelta og det ble grønt i marka og lauvet spratt, og høsten når lauvet falt. Og ho hadde små strofer om fuglene som bygde sine reir i trærne. Også husdyrene og dyrene i skogen var ho opptatt av. Dem hadde ho mange små vers og rim om. Skulle ønske jeg hadde husket flere av dem!

Det jeg husker best, var når ho sang om katta i en språkdrakt som viste at norsk ikke var hennes morsmål:

Katta han låg under under åmen og spann.

Hør kor fint han snorra!

Så kom der ei mos unna senga fram.

Katta han kasta sin rokk og sin tein,

så sprang han i mosa sin næsebein:

"Der ska du få på din larve skinn

førr at du lasta i spinninga min!"

Som barn syntes vi unger det var artig når ho "Spinnar-Marja" kom til Liavika og satte seg til rokken og begynte å synge om dyrene. Hvordan hun endte sine dager, vet jeg ingen ting om.

"Breidablikk"

17. maitog i Evenesmark 1945
(bilde: Tordis Hansen)

I Evenesmark var det et bondeungdomslag som het B.U.L. "Bonden".

Bygdeboknemnda har fått til oppbevaring/lagring protokoller og papirer etter laget, og vi finner mye interessant stoff.

B.U.L. "Bonden" hadde et organ, en slags "avis" som het "Breidablikk".

Medlemmene hadde hver sin tørn å være redaktør i "Breidablikk", og de har vist en imponerende skriveglede. Vi har sakset litt fra organet. Ut fra protokollene som bygdeboknemnda har, ser det ut som "Breidablikk" "var i live" fra 1935 til 1955.

Prøv kjærlighet
1	Lenge nok har verden prøvet hat og krig med mord og brand. og man blir til ondskap øvet - så at intet holder stand. Freden tapes, hjerter blør - medens verden sukker, spør: Hvordan vil dog dette ende? Hvem kan tidens ondskap vende?	2	Og mens verden sukker, klager, haster tidens drøm av sted -. Og man drives og man jages Fremad - uten ro og fred. Man så vidt erindrer seg - at der fins en fredens veg, som er ennå ikke prøvet -, for all sunnfornuft er sløvet.
3	Derfor vil jeg her få minne: Prøv - men prøv dog kjærlighet! Da skal verden se og finne vegen til rettferdighet. Under kjærlighetens makt bliver det til rette lagt, så at fredens ånd utjevner - det som kjærligheten evner.	4	Ja, hva intet annet makter - se, det makter kjærlighet, og når vi den eftertrakter kommer kjærlighet oss ved. Kjærlighet alene gir det som oss til lykke blir. Hat og ondskap må forsvinne der hvor kjærlighet får vinne.
5	Kom så, la oss derfor prøve kjærlighetens makt og ånd! La oss dertil daglig øve så det blir et brorskapsbånd mellem alle folk på jord, det er Herrens egne ord. Da ei krig og ondskap mere skal i verden få regjere.	6	Derfor la oss alle prøve kjærlighetens ånd og makt. Da kan ingen fra oss røve det som gir oss fredens pakt. Kjærlighet gir livet glans! Kjærlighet er ærens krans! Kjærlighet er fredens bud. Kjærlighet er alt med Gud.
	J. Areklett
Sannsynligvis er dette Isak Gjertin Iversen Areklett (1891-1964) fra Masfjorden i Hordaland.

Dette diktet stod i "Breidablikk" den 22. februar 1941. Er verden blitt noe bedre?

"Småprat"

Annonser:

En seng er til salgs hos en kone som kan trekkes ut.

En sykkel er til salgs hos en gutt som mangler baklys.

En katt er til salgs hos en kone som tar både mus og rotter.

En vakker stokk er til salgs hos en gammel herre med sølvknott.

Et par pene skinn er til salgs hos en dame som er langragget og brunspettet.

En gammel lampe er til salgs hos en mann som har hengt under taket i to år.

En tønne gulrøtter er til salgs hos gartner Jakobsen som nettopp er tatt opp av jorden.

En del høner er til salgs hos brødrene Sørensen som var kyllinger i fjor.

Siste nytt
Etter hva jeg har hørt hos en som har hørt det fra sikkert hold, skal to evenesmarkinger ha påtatt seg å tråkke en bedre vei fra hovedveien og ca. 500 m bort i svarteste skogen i Melladalen. For bryderiet skal de hver lørdags- og søndagskveld få være ute sammen med --- og --- til faren henter dem inn.

En letthørt.
("Breidablikk" 1942). Er det noen som kjenner seg igjen?

Stil
Barna skulle skrive stil, og oppgaven lød "Et eventyr". Da læreren neste dag leste lille Åses stil, stod det: Og kongesønnen giftet sig med prinsessen, men snart begynte han å lengte etter nye eventyr. Han tok avskjed med henne og drog ut i det fjerne, men hun blev ham tro og skjenket ham en sønn hvert år.
("Breidablikk" 1942)

Nyttårsønsker for 1942 fra noen av medlemmene i laget:
En gutt ønsker seg en ferietur til Forra.
En gutt ønsker at valsen var lettere å lære.
En gutt ønsker at det var flere småpiker i Marka.
En gutt ønsker at Dalhaug-veien var pløyd.
En gutt ønsker at han hadde hjul til den sykkelramma han ikke har.
Ei jente ønsker at ------ reiser dit pepperen gror.
Ei jente ønsker at hun var litt eldre.
Ei jente ønsker å spasere i skjømminga.
Ei jente ønsker dobbelt så mye grønnåma til våren.
Ei jente ønsker en dans med Werner.

Det skoglige under
1	I vår barndoms fjerne tider var en skog en samling trær. Men nu lærer vi omsider Hvad en skog i grunnen er.	5	Trenger vi et skjortebytte, er en kvisthaug ganske bra. Og en furugren gjør nytte til en strømpe nu og da.
2	Den er Norges sanne Gosen, landets hamstringseventyr. Bare tenk på cellulosen som gir for til veike kyr.	6	Med en granlegg over nakken kan vi med en rask prosess skaffe tøi til vinterfrakken Og til vårens nye dress.
3	Den gir klær og ved til varme, parafin og mat og mynt. Den gir stål i ben og arme hvor det før var nokså tynt.	7	Kort sagt, skogen er en kilde som gir rom for perspektiv. Med en skogteig livet vilde nærmest bli et tidsfordriv.
4	Granbar gir oss vitaminer av en hittil ukjent kraft. Sukker, sirup, søte viner tyter ut av barkens saft.

I disse rasjoneringstider (nov. 1943)

Her for noen dager siden rak det et rykte om i bygda, og det var både pussig og sørgelig. Ja, nu skal dere høre: Det skulle være bestemt i Oslo - eller der omkring - at ingen skulle få lov til å gifte seg uten å sende søknad til Forsyningsnemnda, og nemnda skulle så bestemme hva for et kvinnfolk de kunne anvise til folk.

Anvisninga skulle være gyldig i ca.5 måneder, og hvis den ikke ble brukt innen den tid, skulle den sendes tilbake til Forsyningsnemnda merket "ubrukelig". Skal en tro slike rykter?

Godtroende

Ved tyskernes inntog i Norge
9. april 1940 var tyskerne, som en vil huske, besatt av den merkelige tanken at de kom som befriere til Norge.

En tysker spurte således en sindig bonde om han ikke var glad over befrielsen.

"Nå-å-å", svarte denne litt svevende, "så De noen flagg da De kom?" "Nei", sa tyskeren. Noe flagg måtte han innrømme ikke å ha sett. Det var i grunnen det som var mest påfallende ved innmarsjen, mente han. “Så skulle De kikke efter når dere reiser”, sa bonden.

(juni 1945)

Atter eier vi Norge
Det er hendt, krigen er endt! Atter er landet vårt frelst og fritt! Atter er Norge blitt mitt og ditt!

Atter er vi oss selv igjen. Fri, norske kvinner og menn!

(juni 1945)

På sykkeltur til Grovfjord i 1936 (bilde: Viggo Berg). Fra venstre: Nilberg Andersen, ? Dalbakk, Bjarne Dalhaug, Olufine Berg, ukjent, ? Dalbakk, Hjalmar Osmark.		Ungdommer fra Evenesmark på skitur i 1941. (bilde: Asmund Tverfjell) Fra venstre: Marie Dalhaug, Helge Dalhaug, Hans Nilsen, Håkon Tverfjell, Benjamin Dalhaug, Arthur Olsen, Asmund Tverfjell, Karl Lundemo, Anne Kirkhaug, Arne Ellingjord, Johan Fedreheim.
Skistafett mellom idrettslagene i Evenes og Skånland i 1948 (bilde: Asmund Tverfjell) På ski til venstre Håkon Tverfjell og Benjamin Dalhaug, Evenesmark. Tilskuer til venstre Nils Melbøe, Liland.		Bildet viser Halvdan Tverfjell, Evenesmark, som gikk i lære hos skomaker Flatmark i Bogen. Verkstedet var først i ei brakke vis a vis samfunnshuset og ble siden flyttet til "kommunehus 1". Bildet er tatt i 1920. (utlånt av Asmund Tverfjell).

"Moshulu"

"Moshulu" ved kai i Narvik, enten i oktober 1942 eller ved årsskiftet 1943/44.

"Moshulu" i Østervik i september 1947.

Dette er også fra Østervik i 1947.

"Moshulu" i 1993 i USA

firemasters bark av Mariehamn, Åland, Finland
av Einar Erlandsen, Stockholm i februar 2001

"Moshulu" ble bygd i 1904 i Glasgow, Skotland, og dimensjonene var:
lengde: 102,2 meter, bredde: 14,3 meter, dybde: 8,1 meter og tonnasje 5300 dødvekttonn (dwt).

Skuta ble bygd for Siemens & Co. i Hamburg og ble døpt "Kurt". Et søsterskip med navnet "Hans" ble bygd samtidig for samme rederi.
Da USA kom med i første verdenskrig, lå "Kurt" i Astoria ved Portland på den nordamerikanske vestkysten. Fartøyet ble nå konfiskert av USA og omdøpt i 1917 til "Dreadnougt". En kontroll viste imidlertid at navnet var opptatt, og den 18. september ble så skuta døpt "Moshulu". Alle beslaglagte skip fikk sitt nye navn av kona til USA's president, Woodrow Wilson, og hun var av indianerslekt og valgte et indiansk navn, Moshulu, som på hennes indianske språk betyr modig eller uredd. I hele 10 år seilte "Moshulu" som handelsfartøy for USA, men så ble hun liggende i opplag i 7 år. 1 1935 ble hun innkjøpt av Gustav Eriksson, Mariehamn. I si tid var "Moshulu" verdens største seilskute, men senere ble den russiske fullriggeren "Sedov" forlenget slik at den nå er større og har en lengde på 109 m.

"Moshulus" siste reise under fulle seil

Med ålendingen Mikael Sjøgren som kaptein forlot skuta Buenos Aires den 26. januar 1940. "Moshulu" var da lastet med 4809 tonn korn, derav 506 tonn havre og 4303 tonn rug. Dermed var skuta godt lastet og lå tungt i sjøen, så seilasen over Atlanterhavet og nord om Skottland til norskekysten tok over 72 døgn. Om morgenen den 9.april 1940 befant skuta seg under innseiling mot Utsira. Men da man forstod at det rådde krigstilstand i Norge, avventet man situasjonen utenfor kysten. Den 10. april fikk man los om bord og seilte så inn til Farsund. Der ble skuta liggende i 5 uker før tyskerne beordret fartøyet til Kristiansand, og her ble kornet losset den 25. mai 1940. Kaptein Mikael Sjøgren reiste nå hjem til Åland, og om bord ble bare ålenningene John Sommarstrøm og Mathias Snellman. I august 1941 ble alle rærne, unntatt de nederste, nedmontert og brakt på land i Horten. Deretter ble skuta tauet til Tenvik på Nøtterøy ved Tønsberg der seil og tauverk ble ført på land og lagt i magasin.

"Moshulus" ferd nordover

I midten av 1942 ble så "Moshulu" tauet nordover langs norskekysten. I slutten av september drev hun på land på kysten av Nord-Norge, men klarte seg med bare småskader og uten lekkasjer. Den 6.oktober 1942 ankom hun til Narvik, der hun ble liggende i to dager, for så å fortsette videre nordover. I november hadde man kommet helt til Honningsvåg, der hun på nytt drev på land, men nu fikk hun lekkasjer. Disse ble etter hvert tettet, og i januar 1943 befant "Moshulu" seg på Kirkenes. Så innså tyskerne at dette ikke var rette plassen for skuta, og man begynte ferden mot Narvik igjen. Omkring årsskiftet 1943/1944 ankom "Moshulu" igjen til Narvik, der de nederste rærne ble demontert. Fra Narvik ble så "Moshulu" tauet av "die Kriegsmarine" til Evenes, der hun ble oppankret i området ved Øysundet. Hennes skjebne der skal være nøyaktig beskrevet i "Fimbul" nr 15. (?)

Da krigen var slutt, ankom kaptein Gustav Holm fra rederiet på Åland, og han rapporterte i august 1945 til rederiet: "Härmed får jag nu meddela at jag befinner mig i Bogen om bord på "Moshulu", och har besiktigat såväl skrog som rigg." Så følger en nøyaktig beskrivelse av de skader han finner på fartøyet. Nevnes kan følgende: " Alla 4 master står oförändrade. Alla rårna nedriggade, mesangafflar och bom likaså. Alla tre underrår såg jag ligga på kajen i Narvik. Riggen ser förhollandevis bra ut - endast stormärsstång som har fått en granat genom sig. På ankarspelet var bägge de små drevhjul som driver spelet då man hivar anker med kapseln sönderbräckta." Slik fortsetter rapporten.
Men på høsten 1947 nærmer katastrofen seg for "Moshulu". I en vestlig storm onsdag 17. september kom hun for tredje gang i Norge i drift. Nu strandet hun i Østervik, omtrent 50 meter fra land, rett nedenfor Mølnhåjen. Og om natten den 18. september, da det ble fjære sjø, tippet hun over og ble liggende med mastene i vannivå. Under hele driften fra Dragvik til Østervik kunne man se en mann vandre fra baugen og til aktern. Dette var rederiets mann, sannsynligvis ålendingen kaptein Gustaf Holm fra Mariehamn.
Da "Moshulu" kantret, tok han lettbåten og rodde uten vanskeligheter i land, der han gikk inn i huset til Ole Hansen og fikk seg en prat. Spøkefullt beklaget han seg over alle de fine lefsene som han hadde fått i Dragvik, og som nu ble oppløst av sjøvann, "och som tillsynes har gått förlorat för tid och evighet".
Skroget av "Moshulu" ble nu kjøpt av Gisken Jakobsen og J.P. Skotnes i Narvik. I mai 1948 ble så skroget berget, og etter en liten reparasjon i Narvik, tauet sørover med taubåtene "Uller" og "Traust". Man ankom til Bergen 13. juni 1948, og her ble skuta solgt til Trygve Sommerfelt, Oslo, som solgte den videre til Sverige. Men mastene som ble kappet i Østervik, ligger delvis den dag i dag i sjøen og ved strandkanten et stykke fra Ole Hansens gamle båtstø i Østervik.

Etter tida i Norge har "Moshulu" byttet eier flere ganger. Sommerfelt solgte henne til Sverige, der hun fra 1948 til 1952 ble liggende i Stockholm som kornmagasin. Så ble hun solgt til Tyskland og tauet til Hamburg, men kjøpt tilbake til Sverige som kornmagasin i Stockholm. Denne gangen fra 1953 til 1961.
Og nu ble hun solgt til Nådendal i Finland, for også der å bli brukt som kornmagasin. 1 1970 ble hun kjøpt av Disney Company i USA, og etter en kortere visitt i Amsterdam, tauet over til USA, dit hun ankom i 1972. I Statene har hun fått ligge som restaurantskip ved forskjellige kaier. 1 1989 var det en større brann om bord, men nu er hun igjen restaurert og ligger som restaurantfartøy ved pier 34 i Philadelphia, USA.

Etterord

av Kjellaug Kulbotten

Einar Erlandsen har gjort en imponerende jobb med å samle og sette sammen alle delene i historien til denne "vidløftige" skuta. Det må vel med rette sies at hun har seilt de sju hav.
Einar Erlandsen har lest havne- og kaijournaler, og han har lest bøker og tidsskrifter som handler om gamle skuter. Den største delen av fakta har han fått fra Ålands Sjöfartsmuseum i Mariehamn og fra Sjöhistoriska Museet i Stockholm.
Jeg har hatt jevnlig kontakt med Einar Erlandsen via e-post på grunn av felles interesse for historie. Vi er dessuten i slekt da min svigermor var Einars tremenning. Edvard Michaelsen i Bogen og Einars far var søskenbarn.
Disse stammet begge fra Erland Syverson som var født på Einarsvollstugu i Lom i 1800.
Einar har også slekt i Østervik. Einars bestefar, Jens Olsen, var bror til Ole Olsens far, Konrad. Einar er født i Narvik, men døpt i Evenes kirke ved "storbarnedåpen" den 24. august 1930. Da var biskop Wollert Krohn-Hansen til stede, men om han utførte dåpen, er noe usikkert.

Dette var litt om Einar Erlandsens arbeid med stoffet om "Moshulu" og hans tilknytning til Evenes.

Haugbakkvegen

Utsikt fra Haugbakkan. Fra "kulturmarsjen" i 1997.

av Kjellaug Kulbotten, Ole Parten og Odd Sørensen

Innledning
Haugbakkvegen er et gammelt vegfar i Evenes kommune. Vegen går fra Moan i Evenesmark til Evenesvika, ei strekning på ca 3,5 kilometer. For å komme til Moan, tar man av fra E-10 ved El-Service i Evenesmarka og kjører opp til Grendehuset hvor man parkerer bilen på den store parkeringsplassen der. Herfra går man på en god veg som forsvaret har bygd , forbi Moan idrettsbane og oppover til skiltet på høyre side som viser hvor Haugbakkvegen starter.

Tilbakeblikk
Haugbakkvegen har vært brukt i uminnelige tider som ferdselsåre til Ofotfjorden for folk som bodde i innlandet, men først og fremst har den vel vært brukt som kirkeveg.

Stedet Evenes i Evenes kommune har vært kirkested helt fra 1250, og kirka her har hatt en svært sentral stilling for folk langt utafor de nåværende kommunegrenser. Helt fra Troms fylke søkte folk til Evenes kirke, og de brukte Haugbakkvegen. Mange gikk til fots, men Haugbakkvegen var også en god kjøreveg med hest og vogn/slede.

Området mellom Ofotfjorden i sør og Lavangsfjorden i nord består for det meste av myrer, elver og vann. Om vinteren når alt var tilfrosset, var det lettere å komme fram enn om sommeren. Vegene i disse områdene ble lagt "i høyden", det gjelder også Haugbakkvegen.

Fra nord kom fra Tennås og Boltås over Lundemoåsen, Snebakken. De krysset Kirkhaugelva ved Lappva.

Folk fra Presthaug, Stuneshaug og Kirkhaug krysset elva ved Stuneshølla (Dyrskueplassen). Etter at de hadde krysset Kirkhaugelva, passerte de nåværende E-10 og fulgte omtrent samme vegtrasè som vi gjør i dag opp mot Moan.

Folk som kom fra Trøssemark, Kvitfors og Myrnes med områdene omkring østre del av Kvitforsvassdraget, samlet seg ved Petterhaugen, Daleng der vadeplassen over Gjrtrudelva fremdeles er godt synlig. Her fra er det bare et kort stykke til vegen opp mot Moan.

Folk fra Finnhaug, Prestholm og Osmark krysset også Gjertrudelva.

Haugbakkvegen var ikke et vegfar bare for folk som kom nordfra, også fra øst og vest kom de. Dette gjelder Snubba, Lenvik, Bogen, Dragvik og Lakså, men også gårdene vestover mot Liland. Disse som kom fra øst og vest, måtte i tillegg til Gjertrudelva også krysse Laksåa (Laksaelva på dialekt) eller Oselva. Det er vadeplasser også over Laksaelva. Felles mål for alle var Haugbakkvegen.

Brukerne av Haugbakkvegen var ingen ensarta gruppe. Hit kom både bumenn, fjellsamer og sjøfinner, for i Nordre Nordland og Sør Troms har etniske grupper bygd og bodd i generasjoner.

Den gamle ferdavegen
Etter dette tilbakeblikket på hvor brukerne av Haugbakkvegen kom fra, møtes også vi på Moan (se kartet nr 1) og tar fatt på selve vegen. Vårt utgangspunkt er et helt annet enn de gamle brukernes. Vi kommer utkvilt fra en kjøretur i bil mens de gamle brukerne av vegen hadde gått mange kilometer allerede, ja, kanskje flere mil og var kanskje våt etter å ha vadd Kirkhaugelva eller Gjertrudelva.

I alle fall vil det være interessant for en moderne turgåer å få høre litt om hvem det var som tråkket dette faret i skogen, hvor de kom fra og hvorfor de brukte vegen. Den gamle brukeren hadde ikke noe godt alternativ til Haugbakkvegen, men etter at det moderne vegnettet ble bygd ut og bilen overtok, har denne vegen mer eller mindre grodd igjen.

Den første delen av vegen går langs lysløypa til Evenesmark idrettslag, og et stykke østfor der vi tar av til lysløypa, ligger den gamle husmannsplassen Tverrfjellet. Dette var en av mange husmannsplasser under Evenes prestegård, og på ruta vår var det to. Tverrfjellet er en bebodd gård som for lengst har fått selveierstatus.

Her fra er det svak stigning. Etter ca 1 kilometer kommer vi til helleskriftene som er hogd inn midt på vegen. Det er datoen for Olsok, 29. juli, med årstallet 1895, og en del bokstaver, kanskje forbokstavene til dem som hogde dette inn i berget? Olsokdagen har vært en stor kirkedag i Evenes kirke, så da var det sikkert stor trafikk på vegen.

Naturen selv har vært "vegbygger", for der vegtraseen går, er det stort sett slett med slak stigning, så det har bare i svært liten grad vært nødvendig å bygge vegen ved å sprenge berg eller bygge opp med steiner og stokker. Den har blitt til gjennom lang tids bruk, og som før nemnt var den en god kjøreveg for hest med vogn/slede.

Vegen ligger i vesthellinga av Liakollen og går opp til en høyde av ca 135 meter over nåværende havnivå. Når vi er kommet til vegens høyeste punkt, har vi tilbakelagt 1,5 kilometer og har 2 kilometer igjen. Området består vesentlig av kalkholdige bergarter i botn med mer og mindre forvitringsjord over. Gammel sjøbotn kan registreres opp til ca 60 meter over havet med delvis avsetninger av skorpeleire. Her er det sannsynligvis skjell i botn som det ofte er der det er gammel sjøbotn. Pimpstein (storknet lava) finnes ofte i øvre jordlag i gamle flomål. Slike grunnforhold gir god frodighet, og i tillegg fører "drag" i terrenget gjerne friskt sigevann. Området langs vegen her er svært frodig. Her er frodig lauvskog av bjørk, silkeselje, gråor, osp, rogn, hegg og vier. Boniteten kan skifte opp til høg. I Evenesåsen (lengst sør i området) er det gammel granplanting, for øvrig er her granplanting av nyere dato (jf kommunal skogreisingsplan).

Her ved vegens høyeste punkt kan det være høvelig å ta en kvilepause med mat og kaffe. Da tar vi av (ca 60 meter forbi) på en sti mot øst og går opp til den andre husmannsplassen langs ruta, gården Haugbakkan som ligger ca 20 meter høyere enn det høyeste punktet på vegen, ca 155 meter over havet. Fra denne plassen er det en fantastisk utsikt over Ytre Evenes og Ofotfjorden. Haugbakkan er et idyllisk sted, men lettvint å bo her var det nok ikke. Her står ingen hus mer, men tuftene vises godt, og området bærer preg av at her har vært slåttemark selv om krattskogen er i ferd med å ta tilbake enga som menneskene møysommelig rydda en gang. Her bodde Amund Olsen født 1845 og hustru Inger Margrethe Johnsdatter født 1857 med familien sin. De hadde 6 barn. Amund var gartner på prestegården, og kanskje utførte han husmannsplikten sin på den måten? Han hadde ord på seg for å være en dyktig gartner, og prestegårdshagen var viden kjent for sitt mangfold av planter.

Det bodde folk på Haugbakkan til 1930-35.

Plantelivet
I utkanten av det gamle plantefeltet, ca 200 meter fra Haugbakkan, vokser det en plante som er sjelden på våre kanter, kvitsymra eller kvitveisen. Hvordan kom den hit? Kanskje tok gartner Amund med seg frø eller stiklinger av planten fra prestegårdshagen og planta kvitsymra her, eller kanskje har frøene kommet sammen med granplantene sørfra? En kan ha lov til å undres. Her i bakkene rundt Haugbakkan vokser også en annen plante som er sjelden i vår landsdel, tyrihjelm. Det er en høy plante med gråblå hjelmforma blomster. Tyrihjelm ligner litt på hageplanten ridderspore. Dyra spiser den ikke, for den er svært giftig.

Etter pausen har vi gått tilbake til vegen. Her legger vi merke til en mengde forskjellige planter. Av bærplanter ser vi tyttebær, blåbær og bringebær. Av blomsterplanter ser vi de vanlige som skogstorknebb, blåklokke og fioler. Men her vokser også jåblom og rosenrot. Dersom vi går her på det rette tidspunkt, kan vi være heldig å få se orkideplanten flekkmarihand, men alle som ferdes i skog og mark må være oppmerksom på at orkidèen er en freda plante som det ikke er lov å plukke.

Floraen er rik som den gjerne er under gode vekstforhold. Området kan betegnes som en botanisk perle, men dette kan nok endre seg over tid på grunn av endring i beitebruk, treslagskifte og lignende.

Av beitedyr, bufe, er det en del sau her, og vinterstid kan en treffe på rein, for området ligger i reinbeitedistriktet. Elgen er blitt et fast innslag i faunaen, likeså gaupe, rødrev, hare og ekorn. Jerven finnes som streifdyr. Av skogsfugl er vel orrfugl mest vanlig, men vi kan nok høre rypa og kanskje få se tiur, men den er ikke vanlig her. Havørn er det mye av. Den har fast tilhold i berga ved Evenesvika, så når vi nærmer oss slutten av turen, kan det nok godt hende at vi ser ørn. Den er for øvrig freda. Ellers vil vi jo se og høre et rikt utvalg av småfugl når vi går vegen om sommeren. Så vel flora som fauna skifter som kjent etter årstida, men en tur langs denne vegen kan gi rike opplevelser vinter som sommer for den våkne og nysgjerrige.

Etter at vi har passert gården Haugbakkan, blir vegen brattere et stykke. Det fortelles fra gamle dager at det hendte når begravelsesfølger gikk vegen, og var ferdig med det bratte partiet, at de åpna lokket på kista og ordna på den døde dersom han/hun var kommet i uorden. Dette ble vel helst gjort under vanskelige føreforhold.

Etter unnabakkene har vi bare ca 500 meter igjen av turen. Nå har vi utsikt mot Evenesvika. Det er like idyllisk her som ellers langs vegen. Vi ser Tangodden med Steinkirka, kommunens bidrag til skulpturlandskap Nordland. Steinkirka er en vakker skulptur som ble tegna av den danske kunstneren Bjørn Nørgård. Vegen svinger mot vest, og vi er framme ved målet, Evenes kirkested med kirka og prestegården.

Forslag til framtidige turer
1: Botanikk-vandring

Tidspunkt: siste halvdel av juni eller første halvdel av juli

Botaniker Alfred Granmo er fagperson på turen

Vegviser er Ole Parten

Start på Moan, "innkomst" i Evenesvika eller på Tangodden ved Steinkirka

2: Kirke-vandring

Tidspunkt: 29. juli (Olsok)

Vegviser er Ole Parten

Start på Moan, "innkomst" ved Evenes kirke.

D/S BARØYs krigsforlis i september 1941

D/S "Barøy" ved kai i Bogen en gang mellom 1935 og 1940.

Foto: Petter Opdan

I september 1941 var ei ung jente fra Juvika på Hamarøya på tur til Liland for å besøke kjæresten sin. Denne turen skulle bli mer dramatisk enn noen kunne tenkt seg på forhånd. Her kan du selv lese.

Denne artikkelen er hentet fra ÅRBOK FOR HAMMARØ 1989. Den er skrevet av Børge Strandskog. Bygdeboknemnda har fått tillatelse av Børge Strandskog til å gjengi artikkelen i "Fimbul" da vi synes at denne hendelsen også hører med til vår historie her i Evenes.

Skutvik, natt til fredag 12. september 1941
Ofoten Dampskipselskaps "Barøy" ligger ved kai. Skipet går i midlertidig fart som hurtigrute på strekninga Narvik - Trondheim, og er på nordtur. D/S "Barøy" er ikke av de store - 424 bruttoregistertonn - og er 12 Ar gammel. Knapt 14 dager tidligere ble skipet satt inn i fart igjen etter oppussing og l2-årsklassifikasjon.

Det er mye folk på kaia, det lastes og det losses, folk går av og på. Skipsekspeditør Petter Amundsen ser til at alt går slik det skal. Mange av passasjerene er tyske militære. En del folkeprat blir det når et tyvetalls høytstående tyske offiserer forlater “Barøy” og entrer rutebussen som er klar for avgang til Tranøy. Men tyskerne har jo så mangt for seg i disse tider. Først i ettertid trekkes tildragelsen fram igjen og diskuteres.

En av passasjerene på "Barøy" er kystlos Kristian Johnsen fra Brennvika. Han og kollega Olaf Johansen fra Tranøy har vært sørover og er nå på tur til Narvik for å hente et skip som skai loses sørover, Kristian benytter liggetida på Skutvik til å ringe heim til kona Hilda i Brennvika.

"Barøy" får 8 nye passasjerer på Skutvik. 21 - åringen Arnt Hansen fra Oxøy i Steigen er en av dem. Han tenker seg til Tiltvika for å besøke broren Hans, og har løst billett til Korsnes. Hans eldre søster Marta er også en av de nye passasjerene. Hun er gift og egentlig bosatt i Narvik, men er evakuert til Hamarøy. Om bord på "Barøy” treffer Arnt og Marta sin søster Nanna. Hun er gift med kjøpmann Artur Pedersen, og er sammen med ektemannen på vei heim til Narvik etter en forretningsreise til Trondheim.

Ruth Sørensen i 1945. Ruth gifta seg med sin Kristian og bodde hele sitt voksne liv på Liland. Hun fikk aldri noen påskjønnelse fra det offentlige for sin redningsdåd på “Barøy”.

Ruth var levende interessert i Redningsselskapets arbeid og var i alle år medlem av den lokale foreninga.

Ruth Lovise Sørensen (1921-1987)

Ruth Sørensen, 19 år gammel og fra Juvika, går også om bord på Skutvik. Hun har reisefølge med sin svoger Astrup Nygård. De er kommet med buss til Skutvik. Det hadde forsåvidt vært greit å vente på “Barøy” på Tranøy, men de tok turen til Skutvik for å kunne gå til ro i lugarene i rimelig tid. De har begge tenkt seg til Narvik. Ruth skal til Liland i Ofoten for å besøke forloveden, Kristian, han kommer til Narvik for å møte henne der.

En eldre mann går også om bord. Det er Wilhelm Jørgensen fra Fruli, vel 70 år gammel. Han skal til Narvik. Det samme skal den 36 år gamle Karl Kristiansen fra Hestbakken. Han har i lang tid arbeidet som båtsmann på “Barøy”, men har nylig sluttet i denne jobben og fått Seg nytt arbeid i Narvik. Han går derfor ombord i “Barøy” som passasjer.

“Barøys” nordtur har hittil gått greit, norskekysten er jo ikke trygg i disse tider. En del ugreie skal det ha vært mellom tyskerne og mannskapet på "Barøy". Det toppet seg i Mosjøen og i Bodø, der l. styrmannen visstnok først måtte gå i land. Kaptein Andreas Liland satte imidlertid hardt mot hard, og det hele løste seg opp. “Barøy” var imidlertid noe forsinket til Skutvik.

Kaptein Liland er opprinnelig hamarøyværing, fra Liland, men er bosatt i Narvik. Familien er imidlertid evakuert til Hamarøy og bor på Tranøy. Andreas Liland er 47 år og har vært kaptein på “Barøy” i alle de 12 årene som er gått siden skipet var nytt. Mens “Barøy” ligger på Skutvik, er han ferdig med vakta si og går til ro i sin lugar.

Det er tid for avgang
Klokka er 20 minutter over 2, og “Barøy” forlater Skutvik i rute. Ved avgang er det 105 passasJerer om bord - 68 nordmenn og 37 tyske soldater. “Barøys” besetning er på 24 - 19 menn og 5 kvinner. I tillegg følger 2 postfunksjonærer skipet.

Været er ganske bra denne mørke høstkvelden. men det blåser en isende kald vind fra nordøst. I øksssundet møter “Barøy” en sørgående konvoi med en forposbåt og to skip. "Barøy” legger om kursen litt og fortsetter så i den vanlige leia nordover. Skipet går med full signalføring, og dekkslysene på fordekket er slått på for at mannskapet skal kunne klargjøre dekkslasta før ankomst Tranøy.

Ved kai på Tranøy ligger samtidig Nordlandskes D/S “Skjærstad”. Skipet har tatt inn et større parti sildetønner til Trondheim. Lastinga har foregått hele kvelden og fortsatte utover midnatt. Ekspeditøren ga da beskjed om at arbeidet måtte forseres. “Barøy” er ventendes og skal ha kaiplassen. Det er langt på natt når “Skjærstad” forlater Tranøy.

Tilbake til “Barøy”
De fleste om bord er gått til ro, både passasjerer og mannskap. På broa står foruten rormannen også los Trygve Skarstad. Nede i lasterommet arbeider styrmann Morten Mortensen og matros Kristian Birkeland med omstuing og utkryssing av lasta. Birkeland, som er fra Kjeldebotn hadde året før vært med et svensk skip som ble torpedert og sank utenfor Skottland. I maskinen er 2.maskinist Olaf Kristoffer Olsen på vakt. Et par ganger er han oppe på dekk for å trekke frisk luft.

Øverst på båten, i gangen inn til lugarene på l. klasse, står Arnt Hansen sammen med søstrene og svigerbroren. Nanna og Artur Pedersen har lugar på 1. klasse. De har mangt å snakke om, og "Barøy" er nådd ut for Bremnesodden når de avslutter praten og går hver til sitt.

Ruth Sørensen og Astrup Olavsen Nygård ligger og sover i sine lugarer på 2. klasse. Og i kapteinslugaren sover Andreas Liland som en stein.

På Tranøy fyr er nå lysene fra "Barøy" observert av vakthavende. Skipet forsvinner bak en holme. Og han blir opptatt med noe annet og legger derfor ikke merke til det som skal skje ute i fjorden.

Klokka er nå 12 minutter på 4, og det er da tragedien inntreffer. Lyden av et fly oppfattes svakt gjennom maskinens monotone ramling og sjoget fra sjø og baugvann. Matros Kristian Birkeland retter ryggen nede i lasterommet og lytter årvåkent. Han er blitt vár for den slags etter hendelsen utenfor Skottland året før. På broa hører los Skarstad flyduren og nevner det for rormannen. Fly? På denne tida! Skarstad stirrer intenst ut i mørket. Så får han øye på flyet! Det kommer på 100 meters avstand til babord og i 50 meters høyde.

Praktisk talt i samme øyeblikk kommer eksplosjonen. "Barøy" rister, løfter på seg, baugen skjærer ned i sjøen. Skipet retter seg opp igjen, men velter så over på sida. "Barøy" er rammet forut. Hele skipsbunnen er flerret opp, og vannet fosser inn. Lyset går, skipet ligger i mørke. Maskinen stopper, og i noen ørsmå sekunder er alt så merkelig stille.

Halve broa er blåst bort. Rormannen synker sammen. Skarstad ligger overende på dørken, men kommer seg på beina, river opp døra og styrter ut.

Arnt Hansen er på vei ned da smellen kommer. Han tverrvender og bykser opp en leider og er oppe på dekk i løpet av noen få øyeblikk. Flyet kommer tilbake og stryker tett over "Barøy" idet Arnt kommer opp. Det er dårlig lys, men Arnt mener tydelig å se hakekorsmerker på flykroppen før flyet forsvinner!

Ruth Sørensen våkner av at hun får overkøya over seg. Hun kommer seg opp, griper håndveska si og styrter ut av lugaren. I trappa møter hun en foss av vatn, men kaver seg opp på dekk. Hun hører flydur og ser skimten av flyet idet det forsvinner.

Kaptein Liland hadde sovet som en stein. Etter eksplosjonen finner han seg plutselig på golvet. "I Guds navn, har vi gått på et fjell?" Han springer ut, vatnet strømmer gjennom midtskipsgangen. I akterkant av bestikken møter han los Skarstad. "Vi er tatt av et fly!" roper losen. Liland løper til styrbord livbåt, men den er fylt med vann og umulig å få løs. "Over til babord livbåt!" Kapteinen og noen andre springer over dekk. Liland stopper et øyeblikk ved døra til bestikken. Nødrakettene? Skal han hente dem? Nei, det er ikke tid. Han løper videre. I disse marerittaktige sekundene høres skrik fra noen av dem som er innesperret i skipet. Babord livbåt kan skyves rett ut, brodekket ligger under vann. Sammen med flere andre hopper kaptein Liland om bord i denne og skyver fra. De får den imidlertid ikke langt nok ut, akterste davit hekter seg fast i ripa og er umulig å få løs. "Barøy" synker hurtig, og livbåten presses ned i havet og krenger kraftig. En eller annen i livbåten roper: "Hopp, og svøm bort fra dragsuget! For Guds skyld!"

Arnt Hansen er allerede i den iskalde sjøen. Han maser og svømmer rundt ei stund, men kommer seg så opp på ei flåte.

Ruth Sørensen treffer en kar med et livbelte i hendene. "Du er sikra," roper hun til han. De hopper samtidig. Ruth er en ypperlig svømmer og kommer seg raskt bort fra skipet for å unngå dragsuget. Hun får øye på ei flåte og svømmer bort til den. Hun har problemer med å komme seg opp, men klarer det til slutt.

Matros Kristian Birkeland er også raskt oppe på dekk. Han hjelper til der han kan, kaster livbelter utover dekket. Triver så et livbelte og hopper. Han svømmer rundt. Da er flyduren der igjen. Kristian forsøker å skimte kjennetegn på flyet, men nei! Et hvin, og flyet forsvinner i mørket.

Det blir mange mennesker i sjøen etter hvert. Sjøen er ganske rolig, ingen høge bølger. Fra alle hold høres fortvilte skrik og rop om hjelp.
Så går "Barøy" ned. Med baugen først. Så fort kan det gå! Bare 2 minutter er gått siden skipet ble truffet.

Kaptein Andreas Liland er kommet seg opp på ei flåte sammen med en matros, en tysker og en passasjer. De er iskalde etter oppholdet i det 7-8 graders vannet. Det er vanskelig å se noe av det drama som utspiller seg rundt dem. Fortvilt gråt og skrik om hjelp når dem i mørket, men det er ingenting de kan gjøre. Da øyner de en kantret livbåt, trolig den som de ikke hadde klart å få på vannet. Liland og matrosen svømmer bortil og får den på rett kjøl. En stor prestasjon! De 4 kommer seg over i livbåten. Senere kommer flere svømmende til, deriblant 2. maskinist Olsen, og til slutt er de 8 mennesker om bord, 7 menn og 1 kvinne.

Arnt Hansen holder seg fremdeles fast på flåta. De nærmeste minuttene etter forliset tipper den rundt flere ganger når fortvilte mennesker forsøker å komme seg opp på den.

Ruth Sørensen er på ei flåte sammen med flere andre. Noen av dem er i sjokk. Ruth får øye på en ungdom som ligger og kaver i sjøen et stykke fra flåta. Hun slipper seg resolutt ut i havet, bukserer flåta bort til den forkomne gutten og får han opp. Det er byssegutten på "Barøy", 20-åringen Thorleif Sørensen fra Ankenes, som på denne måten berger livet. En heltemodig innsats av den unge Hamarøyjenta!

En ny dag er så smått i ferd med å bryte fram i øst, men det er ennå mørkt. "Skjærstad" er på vei sørover. Kapteinen selv er på broa. Han har lagt seg til den vanen å ta seg en tur på broa i hundevakta i disse krigstider. Han speider mot Bremneset lykt. Hvor i alle dager var "Barøy"? Ifølge ekspeditøren på Tranøy skulle "Barøy" være i rute, og da burde de ha møtt den allerede.

Kristian Birkeland finner ei flåte, karer seg møysommelig bort til den og tar i tauverket. Hviler. Det er isende kaldt. Hjerteskjærende skrik og jammer høres rundt han. En annen lyd trenger seg fram. Kristian lytter. Et skip dukker fram fra mørket. "Stans, stans!"

Kapteinen på "Skjærstad" får i et glimt øye på lykta på Bremneset. "Skjærstad" stamper videre. Men hva var det? Kapteinen lytter. Var det ikke skrik? Han lytter igjen, slår maskintelegrafen på "slow ahead". Maskinen stanser nesten opp. Nå hører han skrik og rop fra mange hold. "Herregud, det ligger folk i sjøen!" Og han skjønner hva som har skjedd.

Nå skjer det fort. Alle "Skjærstads" livbåter settes på vannet. Det hyler i davitene. Det høres rop om hjelp fra mange kanter. Nytt håp tennes hos de som var i ferd med å gi seg helt over. Det er fremdeles nokså mørkt, men mannskapene på båtene forsøker å orientere seg etter ropene.

Den rustne og klagende låten fra skipssirenen på "Skjærstad" skjærer seg gjennom dagbrekningen for å påkalle hjelp fra andre fartøyer.

Livbåtene fra "Skjærstad" tar opp 11 overlevende og 24 døde og døende. Arnt Hansen og Ruth Sørensen er blant de reddede, det samme er Kristian Birkeland og los Skarstad. Livbåten hvor kaptein Liland sitter sammen med 7 andre, bukserer seg fram til "Skjærstad" ved egen hjelp, og de 8 forfrosne menneskene blir tatt om bord. Mannskapet på "Skjærstad" henger i skipssida og haler dem opp.

"Skjærstad" gjennomsøker nå området vestover til Buvåg så godt det lar seg gjøre. Det er begynt å lysne for alvor. Ingen flere overlevende blir imidlertid funnet.

På land er folk blitt klar over tragedien ute i havet, og flere båter er kommet til. "Skjærstad" avblåser da redningsaksjonen for sin del og setter kursen over fjorden til Svolvær. Noen av de overlevende trenger legehjelp snarest, og skipet går derfor med den fart maskinen kan tåle.

Hvem var så ansvarlig for denne ufattelige og håpløse tragedien?
Arnt Hansen var, og er, overbevist om at det var et tysk fly han så stryke over "Bjarkøy" da han kom opp på dekk mindre enn et minutt etter eksplosjonen. Han syntes da tydelig å se hakekors på flykroppen!

Kaptein Liland var visstnok av samme oppfatning. Han omkom forøvrig året etter i et nytt krigsforlis. Det fortelles en historie - det må ha vært kort tid etter "Barøys" forlis - at faren til Andreas Liland spurte sønnen hvem det var som egentlig senket "Barøy". "Det vil jeg ikke svare på, vil du ha meg på straff?" var svaret. Det antydes for øvrig at kaptein Liland ble holdt i forvaring rett etter forliset fordi han skulle ha ymtet seg på en måte som falt herrefolket tungt for brystet.

Ruth Sørensen var også av den oppfatning at det var tyskerne som stod bak senkingen av "Barøy", men selv hadde hun bare sett et glimt av flyet og kunne ikke fortelle noe om nasjonaliteten.

Matros Kristian Birkelund, som også så flyet noen dramatiske sekunder, mener imidlertid det var umulig å oppfatte eventuelle kjennemerker på flykroppen så dårlig lys som det var.

I Hamarøy var det i tida etter katastrofen en utbredt oppfatning at senkinga av "Barøy" var tyskernes verk. En naturlig slutning i det okkuperte Norge. Det var tyskerne som var fienden, og det var naturlig å legge skylda for det gale som skjedde på dem. Folkepraten trakk også frem det som skjedde på Skutvik før "Barøys" avgang derfra, at så mange tyske offiserer forlot "Barøy". Visste de hva som skulle skje?

At vår allierte - britene - skulle stå bak et så katastrofalt angrep på et uskyldig passasjerskip i rute langs norskekysten var for uvirkelig og meningsløst. Men - det hadde skjedd tidligere. Og alt tyder på at det var det som var tilfelle også denne gangen.

At det var et fly - og flytorpedo - som tok "Barøy" er hevet over enhver tvil. Krigshistorikerne hevder med styrke at det ikke var slike tyske fly i dette området på det angjeldende tidspunkt, og at det er en håpløs tanke å gi tyskerne skylda for torpederinga av "Barøy". Flyplassene i Nord-Norge var dårlig utbygd. Den tyske okkupasjonsmakten hadde, ifølge de samme krigshistorikerne, ingen mulighet til å foreta seg den slags på den tida.

Men det hadde engelskmennene - i høyeste grad
Like etter midnatt denne skjebnesvangre natta til fredag 12. september 1941 kom det engelske hangarskipet "HMS Victorious" fram til en planlagt startposisjon for et nytt angrep på den tyske trafikken langs Nord-Norges kyst, om lag 65 kilometer vest for Lofotodden. Om bord på "Victorious" hadde man 12 Fulmar jagerfly, 2 Martlet jagerfly og - spesielt viktig i vår sammenheng - 21 torpedo-bombefly av typen Fairey Albacore. 9 av disse Albacore-flyene tilhørte 817 Sqadron under ledelse av Lieutenant Commander P. Sanderson.

Kl. 00.30 denne natta satte angrepsstyrken kursen østover i lyset fra månen. 7 av torpedo-bombeflyene fra 817 Sqadron opererte i Vestfjord-området. Og noen av de 113 kilos sprengbombene ble tatt i bruk.

En av de engelske rapportene forteller: "Fikk øye på et fartøy, som ble senket, videre to til som ble angrepet uten hell. Det var trist at vi ikke fant større bytte. Trist? Han skulle bare visst!

Nå er en del av de engelske rapportene beheftet med en del feil og overdrivelser. Det blir blant annet hevdet at enda et skip, en 2000-tonner, ble senket i Vestfjorden samme natt. Og det stemmer jo ikke.

Da nye angrepsplaner skulle iverksettes natta etter, ble tyske speiderfly så nærgående at angrepet ble avlyst. Og var tyske fly i området denne natta, er det vel ikke usannsynlig at de kunne ha vært på vingene natta før også?

Men vi skal la denne diskusjonen ligge. Noe holdbart tysk motiv for å senke "Barøy" er dessuten svært vanskelig å finne.

Engelskmennene tok på seg ansvaret for ugjerninga. London Radio melder først at et større tysk transportskip er senket av britiske styrker på norskekysten. Når det så blir kjent at det er lille "Barøy" i hurtigrutefart som er senket, unnskylder man seg med at "Barøy" gikk i tysk konvoi. Dette er imidlertid ukjent for alle de som overlevde forliset.

Den 19. september melder så London Radio: "Etter det som er kjent, har nesten alle de skip som hittil er senket, vært tyske forsyningsfartøy. Men enkelte har også ført norske passasjerer. Regjeringen beklager dypt at norske borgere har mistet livet på denne måten."

Senkingen av "Barøy" (og hurtigruteskipet "Richard With" dagen etter) skapte stor forbitrelse. Og tyskerne benyttet hendelsene til en massiv anti-britisk propaganda. Protestmøter ble arrangert både i Oslo og i Narvik, og avisene var fulle av krasse angrep på engelskmennene. "Engelskmennene angriper hensynsløst og uten ringeste respekt for fredelige menneskeliv". ... "Denslags umenneskelig krigsførsel har i alle tider vært karakteristisk for den britiske flåte."
Sitatene kunne vært mange flere, disse er hentet fra Ofotens Tidende i dagene etter senkingen av "Barøy".

Tragediene langs norskekysten under den andre verdenskrigen var mange, og sett på bakgrunn av antall tapte menneskeliv var senkingen av "Barøy" en av de mest grufulle. Totalt antall omkomne etter de sikreste tall er 112 personer.
Av de 68 norske passasjerene omkom 59. Av dem var det 21 kvinner og 7 barn. På lista over omkomne passasjerer finner vi evenesværingene Sverre Skogøy (styrmann) og Kristian Fjeld (fyrbøter).
Videre omkom 16 av mannskapsmedlemmene, dessuten de to postfunksjonærene som fulgte skipet. Resten av de omkomne, 35 i tallet, var tyske soldater.

"Barøy" ligger på 300 meters dyp og er aldri forsøkt hevet.

---

D/S "Barøy"
1.	Der seilte et skip av våre langs Nordlandsleia en natt i sakte dønning og båre med norske gutter ved ratt, med skarpe øyne som stirret frem gjennom nattens slør, med nerver som ikke dirret, -de seilte så ofte her før.
2.	Og Vestfjorden er så stille. Det er slikt et deilig vær. En månestråle kan spille på bølgen forunderlig her. Tankene glider så stille - stanser ved hjem og venn. Bevende, underlig milde nu snart er vi hjemme igjen.
3.	Trygt hviler de alle nede, de vet at utkik er satt. De vet på broen står rede kapteinen og los ved ratt. Så rolig sover alle, her er ei fare nær. Men snart skulde skjebnen falle så tungt over folkene her.
4.	Der lyder et brak, en torden, et krigens og dødens drønn. Det blir ikke vill uorden, kun skjelvende, sakte stønn. Og stille sig "Barøy" dukker, gjemmer dem i Sitt Skjød. Og stille bølgen sig lukker - et hundre nordmenn er død.
5.	Jeg husker alle på skuten. På samme reise jeg var. Jeg stoppet jo før i ruten, så langt det ei den gang bar. Jeg lever med alle mine, døden rakk ikke mig, men mange sørger på sine. De fikk dem ei hjem til sig.
6.	Jeg husker to unge gutter, Erling og Jens på dekk. Den korte reise her slutter, og nu er de begge to vekk. Men hjemme blir begge savnet, - seilte jo ut for dem. De både gledet og gagnet Sitt land og Sitt lille hjem.
7.	Jeg husker en blåøyet styrmann, visst annen styrmann om bord, vant aktelse av hver nordmann som seilte med ham over fjord. Han tenkte kun på oss andre. Urett blev ikke tålt. Typen av nord-norsk sjømann fra isse til fotsåle målt.
8.	Nu sover de alle der nede. En sjømanns grav er dem undt. Vi flagget vil over dem brede, vi når ei å svøpe det rundt. Men bølgeslaget som sukker, hviske skal deres navn. Sig dønningen om dem lukker, men letter ei sorg og savn.
M. Skogekker
(Mathias Skogekker 1904-1973)

Kristian Sørensen sakset dette diktet fra "Lofotposten" den 20. september 1941.

---

Eksterne lenker:
Minnehallen
Wikipedia
Hurtigrutemuseet
Skipsmagasinet
Norske postkort av hurtigruten

Hestekjøretøy

Inger Johnsen på giggen. Bildet er tatt på Steinjorda.

av Ole M. Parten, (Ole Marelius Parten 1927-2015)

I Norge har hesten vært i bruk som husdyr i uminnelige tider.

Hesten har trukket etter seg forskjellige typer sleder og vogner, alt etter arbeidsoppgavene, som kunne være alt fra skogsdrift og jordbruk til lege- og jordmorskyss. Det fantes mange forskjellige kjøredoninger avhengig av årstid og bruk. De fikk på den måten sine egne navn. Her skal vi bli kjent med de fleste kjøretøy og starter med vinterbruk, (har vært vanlig å si "sle" i Evenes).

Kjøretøy til vinterbruk

Kurvslede:Sleden var som en kurv, for rundt den var det flettverk og plass til 4. Kusken satt bak "passasjerene". Brukt til finere bruk, for eksempel kjøring til kirken.

Spisslede: Meieavstanden var noe kortere enn på kurvsleden. Skjerm mot snøsprut fra hesten. På bakenden av meiene var det montert sete for kusken. Beregnet for èn person.

Styreslede (Barduslede): Noe mindre enn kurvsleden. Plass til 2 personer + kusk.

Langslede: Vanlig slede, men her var som navnet sier lange meier. Bakenden av skoklene var jernbeslått og fungerte som bremser i unnabakke. Mange transportoppdrag, også vedkjøring.

Støtting: Denne bestod av 2 kortmeiede sleder forbundet med krysskjetting. Til ved- og materialtransport. Forreste sleden noe større og utstyrt med svingbank som stokkene lå på og dannet styring. Sleden var utstyrt med veltemeier på hver side, og kraftig jernbeslått. Den hadde navnet "bukk". Den bakre sleden var som nevnt noe mindre, også her korte meier og mindre bøy. Kanskje derfor navnet "geit". Under tomgangskjøring ble geita plassert på bukken. Kjetting og bjørnbind ble brukt til å feste lasset med. Støttingen var utmerket til kjøring i kupert terreng. Meiene til alle disse sledene var jernbeslåtte.

Kjøretøy til sommerbruk

Karjol: For å forbedre skysskomforten hadde karjolen to store hjul. På grusveger med mange hull fløt hjulene over uten å falle helt ned. Dessuten hadde karjolen langsgående bladfjærer. Som om ikke dette var nok, var skoklene av ask og var flate. Når passasjeren steg på stigbrettet, virket skoklene som en form for fjæring, så også under trav. Ellers var karjolen utstyrt med fangbrett foran og klede til knebeskyttelse. Den hadde sete for en person, og et seteskap bak for kusk og høysekk. Kusken brukte pisk av lær til å slå i luften med.

Gigg: Også giggen hadde to store hjul, men to seter. Ellers stort sett samme konstruksjon som karjolen. Giggen hadde runde skokler mens karjolen som nevnt hadde flate.

Trilla (4-hjulstrilla): Forhjulene var litt mindre enn bakhjulene, dette fordi forreste aksel hadde svingskive. Trilla var til finere bruk med plass til 4 personer + kusk. Den var også beregnet til dobbeltspenn. Den kunne velte i skarp sving.

Langvogn: Denne hadde to hjul og hjulkasse og bruktes til transport av materialer og andre lange varer, også til høykjøring. Ved høykjøring måtte man montere på 4 grinder med kroker og låsepinner til hvert hjørne.

Bekkvogn: To middels store hjul og kasse som kunne tippes, denne var festet med kroker. Vogna ble brukt til grus- og husdyrgjødselkjøring. Fjernet man kassen, kunne vogna brukes til for eksempel slisk.

Slisk:Denne kan sammenlignes med en kort slede, men her var meiene laget av tykk bjørk uten jernbeslag. Slisken ble festet til bekkvogna og var godt egnet til fjerning av store steiner på grunn av lav høyde. Men så i 1920-åra kom stubbebryteren, visstnok laget av ballangsmannen Ås. Nå kunne man løfte svære steiner rett i bekkvogna. Konstruerte Ås hestesleperiva også? Dette er jeg noe usikker på. (Ås flyttet til Trondheim, var i slekt med Elias Skavik).

Etterlysning

Etterlysning (1)
Guttorm Flygel
Jeg er interessert i å få bilder av følgende personer, uansett størrelse:

1. Hans F. Jacobsen født 1814 død 27. september 1888 og Anne Katrine Amundsdatter født 1817 død 17. januar 1902. De bodde på Ellingjord og Anne døde på Tverfjeld.
2. Ole Johan Christensen født 9. mai 1829 død 6. april 1906 og Ingeborg Axeldatter født 14. august 1832 død 18. mars 1904. De bodde på Stunes.

Om noen har bilder av disse personene, kan dere ta kontakt med:
Guttorm Flygel, Narvik

Etterlysning (2)
Eilif Martin Hansen, Askim driver med slektsgranskning. Han etterlyser bilder av slektninger som levde på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Disse personene bodde på Liland, Tårstad, i Punsvik, på Balsnes og Skaarnes:

Aron Pedersen født 1809

Anne Benedikte Pedersdatter Aas født 1809

Gabriel Jacobsen født 20. april 1806

Elise Larsdatter født 1808

Barbro Gabrielsdatter født 29. mai 1842

Emma Leonora Antonsdatter Aronsen født 26. august 1884

Etterlysning (3)
Halvard Krystad lurer på om det skulle være noen av leserne som har opplysning om bosetning i Strandvassbotn.

Rettelser

"Fimbul" nummer 18 Tårstad-bildet side 61: læreren het Tormod Thoresen, ikke Tore.

"Fimbul" nummer 19 side 23: Unni Horn er feil, skal være Hildur Horn.

"Fimbul" nummer 19 side 25: Bilde av tresking av korn på Dalhaug. Rett tekst skal være:
fra venstre: Marie Dalhaug, Magnus Fossmo, Petter Dalhaug, Henrik Parten, Ole Dalhaug, Johan Dalhaug. Samme bilde er også på side 46 i "Fimbul" nummer 17.

"Fimbul" nummer 19,

side 60: Ole Olsen født 7. august 1916

side 64: I februar 1934 rettes til i juli 1934

side 67: Disse damene er søstre. Rebekka skal være Vibeke

Tilføyelse til "Fimbul nummer 19, Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba", tilføyelsen passer inn på side 79:
Det var i 1953 at kraftlinja ble bygd opp til Lenvikmark, og like før jul samme året fikk bygda elektrisk lys.

Folketelling 1865 for 1853 Ofoten

bygdeboknemnda

Denne folketellinga er skrevet direkte av etter avskrifta til "Registreringssentralen for historiske data" 1990 med de samme feil og mangler.

For å se digitalarkivets transkripsjon av folketellingen, gå til tellingskrets 1 (Bjellgam og vestover) og tellingskrets 2 (Osmarken/Leiros og østover).

Personer som i denne visningen ikke er oppført med fødested er i folketellingen oppført med Ofoten som fødested.

Kirkesanger A. M. Ingebritsens skoledistrikt i Evennæs sogn Ofotens prestegjeld.

Matr. nr. 1	Ramnæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Tobias Iversen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	30	M	Sparboe Præstegjeld
Karen Christiansdatter	hans Kone		G	28	K	Lødingens Præstegjeld
Anne E. Tobiasdatter	deres Datter		U	3	K
Jomine R. Tobiasdatter	deres Datter		U	1	K
Martha Nilsdatter	deres Tjener		E	38	K	Throndenæs Præstegjeld

Matr. nr.	Ramnæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Nils R. Christiansen	Husfader	Husmand med Jord og Fisker	G	26	M	Lødingens Præstegjeld
Gurine Pedersdatter	hans Kone		G	30	K	Lødingens Præstegjeld
Jonette Nilsdatter	deres Datter		U	4	K	Lødingens Præstegjeld
Christian Nilsen	deres Søn		U	2	M
Johanna Johansdatter	deres Tjener		U	11	K	Lødingens Præstegjeld

Matr. nr.	Lasletten	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Petter Johannesen	Husfader	Husmand med Jord og Snedker	G	33	M	Lødingens Præstegjeld
Karen Hansdatter	hans Kone		G	28	K	Ibestads Præstegjeld
Johanna Pettersdatter	deres Datter		U	11	K
Hansine Pettersdatter	deres Datter		U	3	K
Johan Pettersen	deres Søn		U	2	M

Matr. nr. 2	Skard	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
John Israelsen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	53	M
Christine Christiansdatter	hans Kone		G	47	K
Israel Johnsen	deres Søn		U	26	M
Bertheus Johnsen	deres Søn		U	23	M
Christen Johnsen	deres Søn		U	22	M	døvstum
Peder Johnsen	deres Søn		U	22	M	døvstum
Edevard Johnsen	deres Søn		U	16	M
Hans Johnsen	deres Søn		U	12	M
Anne Johnsdatter	deres Datter		U	17	K
Andreas Israelsen	Inderst		U	43	M

Matr. nr. 2		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Lars Hansen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	37	M
Anne Andersdatter	hans Kone		G	36	K
Lars Math. Larsen	deres Søn		U	18	M
Rasmus Larsen	deres Søn		U	3	M
Hans Larsen	deres Søn		U	1	M
Anthonette Larsdatter	deres Datter		U	4	K

Matr. nr. 3		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Lars M. Thorstensen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	40	M	Lødingens Præstegjeld
Torine Hansdatter	hans Kone		G	46	K
Elisabeth Hansdatter	hendes Datter		U	16	K
Hans T. Larsen	deres Søn		U	10	M
Lorentze Larsdatter	deres Datter		U	4	K
Emilie Larsdatter	deres Datter		U	1	K
Bertheus Lorentzen	Inderst	Fattiglem	G	55	M
Anne Johnsdatter	hans Kone		G	69	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Andreassen	Husfader	Husmand uden Jord og Fisker	G	32	M
Ovedia Thorstensdatter	hans Kone		G	38	K	Lødingens Præstegjeld
Bolette Olsdatter	hans Moder		E	64	K

Matr. nr.	Viksletten	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans Olsen	Husfader	Husmand med Jord og Fisker	G	38	M
Trine Henriksdatter	hans Kone		G	36	K
Ole Hansen	deres Søn		U	12	M
Anne Hansdatter	deres Datter		U	14	K
Hanna Hansdatter	deres Datter		U	3	K

Matr. nr. 5	Skard	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Olsen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	66	M
Anne M. Normann	hans Kone		G	53	K	Throndenæs Præstegjeld
Hans Olsen	deres Søn		U	23	M
Sara Olsdatter	deres Datter		U	20	K
Anne Olsdatter	deres Datter		U	15	K
Hansine Olsdatter	deres Datter		U	12	K
Mathias Olsen	deres Søn		U	4	M

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Erik Normann	Husfader	Husmand uden Jord og Uhrmager	G	32	M
Martha Iversen	hans Kone		G	25	K	Tromsø Præstegjeld
Anna Normann	deres Datter		U	3	K

Matr. nr.	Viksletten	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jens E. Gabrielsen	Husfader	Husmand uden Jord og Fisker	G	30	M
Elisabeth Has	hans Kone		G	26	K	Lødingens Præstegjeld
Anne Jensdatter	deres Datter		U	4	K
Jentoft Jensen	deres Søn		U	2	M
Aron Gabrielsen	Inderst	Fisker	G	24	M
Ingeborg Berntsdatter	hans Kone		G	27	K

Matr. nr.	Skarsholmen	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Nils Nilsen	Husfader	Husmand uden Jord og Fisker	E	50	M
Ingeborg Nilsdatter	hans Datter		U	16	K
Carl Nilsen	hans Søn		U	13	M
Christen Nilsen	hans Søn		U	9	M

Matr. nr. 6	Tørestad	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hartvig J. Olsen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	U	48	M
Nils Ravn	hans Morbroder	Føderaadsmand	E	79	M	Lødingens Præstegjeld
Hartvig Ravn	Føderaadsmandens Søn	Tjenestedreng	U	41	M	Lødingens Præstegjeld
Peder C. Pedersen		Tjenestekarl	U	22	M
Michael Nilsen		Tjenestekarl	U	18	M
Petter Pettersen	Pleiesøn		U	12	M
Axelia Abrahamsdatter		Tjenestepige	U	70	K
Elen O. Andreasdatter		Tjenestepige	U	22	K

Matr. nr. 7	Tørestad	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Gabriel Nilsen	Husfader	Gaardbruger Bygselmand	G	60	M
Marith Isaksdatter	hans Kone		G	44	K
Nils Gabrielsen	deres Søn		U	28	M
Bernt Gabrielsen	deres Søn		U	26	M
Elias Gabrielsen	deres Søn		U	6	M
Elisabeth Gabrielsdatter	deres Datter		U	17	K
Hanna Gabrielsdatter	deres Datter		U	12	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Martinus Jensen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	48	M
Axelia Mejer	hans Kone		G	46	K
Andreas Martinusen	deres Søn		U	18	M
Ole E. Martinusen	deres Søn		U	12	M
Hans E. Martinusen	deres Søn		U	1	M
Jensine Matinusdatter	deres Datter		U	21	K
Peroline Martinusdatter	deres Datter		U	15	K
Erik Eriksen	Inderst	Fisker	G	54	M
Bergitte Pettersdatter	hans Kone		G	40	K
Paul Jensen	Inderst	Fisker Fraskilt		65	M
Fredrich Brinchman	Distriktslæge		G	29	M	Molde
Anette Brinchman	hans Kone		G	24	K	Christiania
Christoffer Brinchman	deres Søn		U	1	M
Bereth Sørensdatter	Pleiebarn		U	9	K
Anne Knudsdatter		deres Tjenestepige	U	19	K

Matr. nr. 8	Tørestad	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Henrik Agersborg	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	43	M
Anthonette Agersborg	hans Kone		G	39	K
Johan M. Agersborg	deres Søn		U	6	M
Oluf A. Agersborg	deres Søn		U	1	M
Petrica Agersborg	deres Datter		U	4	K
Mette M. Carlsdatter	deres Pleiedatter		U	14	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jens Agersborg	Husfader	Gaardbruger Selveier af Halvparten i No. 8	G	36	M
Maren Agersborg	hans Kone		G	26	K
Laura Agersborg	deres Datter		U	1	K
Petrica Caspersdatter	deres Pleiedatter		U	4	K
Anders Abrahamsen		Tjenestekarl	U	23	M

Matr. nr. 9	Tørestad	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Gabriel Hansen	Husfader	Gaardbruger Selveier af Halvparten i No. 9	G	39	M
Anne J. Jakobsdatter	hans Kone		G	40	K
Christen Olsen	deres Søn		U	12	M
Hans G. Olsen	deres Søn		U	7	M
Albert Olsen	deres Søn		U	2	M
Hans Olsen	hans Fader	Føderaadsmand	G	66	M
Ragnhild Larsdatter	hans Faders Kone		G	68	K	Throndenæs Præstegjeld
Bertheus Hansen	deres Søn	Fisker	U	25	M
Pernille Hansdatter	deres Datter		U	23	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Christiansen	Husfader	Husmand uden Jord Fisker	G	38	M
Christianna Didriksdatter	hans Kone		G	34	K
Christian Olsen	deres Søn		U	10	M
Petter Olsen	deres Søn		U	7	M
Carolius Olsen	deres Søn		U	2	M
Petrica Olsdatter	deres Datter		U	13	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Nils Pedersen	Husfader	Husmand uden Jord og Fisker	G	68	M
Elen Jørgensdatter	hans Kone		G	56	K
Hans Nilsen	deres Søn	Fisker	U	21	M
Carl Christiansen	hendes Søn	Fisker	U	26	M
Ebrikka Nilsdatter	deres Datter		U	14	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
E. Lind	Husmoder	Gaardbruger Selveier af Halvparten i No. 9	U	47	K	Lødingens Præstegjeld
!! Artanter		Jomfr Tjener	U	60	K	Lødingens Præstegjeld

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Petter Willumsen	Husfader	Husmand uden Jord og Fisker	G	58	M	Sparbo Præstegjeld
Anne A. Aronsdatter	hans Kone		G	51	K
Sivert Pettersen	deres Søn		U	20	M
Carl Pettersen	deres Søn		U	7	M
Steffen Johansen	Inderst	Tømmermand	U	33	M	Melhus Præstegjeld
Anne Pettersdatter	Steffens forlovede		U	25	K
Josefine Steffensdatter	deres Datter		U	2	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Torberg Olsen	Husfader	Husmand uden Jord, Fisker	G	65	M
Karen Olsdatter	hans Kone		G	58	K	Throndenæs Præstegjeld
Paul Torbergsen	deres Søn	Fisker	U	27	M
Abigael Torbergsdatter	deres Datter		U	25	K

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Nils Nilsen	Husfader	Husmand uden Jord, Fisker	G	33	M
Elisabeth Hansdatter	hans Kone		G	29	K
Iver Nilsen	deres Søn		U	3	M
Nicolai Nilsen	deres Søn		U	5	M
Ingebrigt Pedersen	Inderst	Fisker	U	70	M

Matr. nr. 10	Stunæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Christensen	Inderst hos Faderen	Gaardbruger Selveier af det Halve i No 10	G	38	M
Ingeborg Axselsdatter	hans Kone		G	35	K
Rebekka Olsdatter	deres Datter		U	11	K
Elen Olsdatter	deres Datter		U	9	K
Kristine Olsdatter	deres Datter		U	7	K
Anna Olsdatter	deres Datter		U	1	K
Christen Christensen	Inderst hos Faderen	Gaardbruger Selveier af det Halve i No 10	G	35	M
Elen Berntsdatter	hans Kone		G	38	K
Anna B. Christensdatter	deres Datter		U	7	K
Erikka Christensdatter	deres Datter		U	4	K
Israline Caspersdatter		Tjenestepige	U	17	K

Matr. nr. 11	Stunæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jens Eriksen	Husfader	Gaardbruger Selveier	G	29	M
Catrine Larsdatter	hans Kone		G	23	K	Throndenæs Præstegjeld
Leonore Eriksdatter	deres Datter		U	2	K
Erik Jensen	hans Fader	Føderaadsmand	E	70	M
Andrea Larsdatter		Tjenestepige	U	16	K	Throndenæs Præstegjeld

Matr. nr. 12	Stunæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Christen Andersen	Husfader	Gaardbruger Bygselsmand	G	75	M
Elen Chrístoffersdatter	hans Kone		G	74	K
Deres Sønner der ere Selveiere af No 10, hjælper dem at drive Gaarden

Matr. nr. 14	Stunæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Lars Iver Gabrielsen	Husfader	Bruger efter Benjamin Larsens Enke	G	53	M	Throndenæs Præstegjeld
Maren Ursinsdatter	hans Kone		G	44	K	Throndenæs Præstegjeld
Antonette Larsdatter	deres Datter		U	17	K
Anne Larsdatter	deres Datter		U	13	K
Laura Larsdatter	deres Datter		U	3	K
Carolius Larsen	deres Søn		U	11	M

Matr. nr. 15	Stunæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Søren Aronsen	Husfader	Gaardbruger, Bygselmand, Fisker	G	50	M
Johanna Christensdatter	hans Kone		G	41	K
Hans Sørensen	deres Søn		U	20	M
Adolf Sørensen	deres Søn		U	16	M
Anthon Sørensen	deres Søn		U	7	M
Maria Sørensdatter	deres Datter		U	18	K
Elen Sørensdatter	deres Datter		U	3	K

Matr. nr. 16	Ofotens Præstegaard Evenæs	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
N.C. Lassen	Husfader	Gaardbruger og Præst	G	52	M	Bergen
Kaja Lassen	hans Kone		G	34	K	Bergen
Abigael Lassen	deres Datter		U	10	K	Lebesby i Finmarken
Anna Lassen	deres Datter		U	8	K	Lebesby i Finmarken
Albert Lassen	deres Søn		U	6	M
Emil Lassen	deres Søn		U	4	M
Lars M. Lassen	deres Søn		U	2	M
Josefine Gørrisen	Frøken	Lærerinde	U	26	K	Stjørdalens Præstegjeld
Sofie Lund	Jomfru	Husjomfru	U	23	K	Brønø Præstegjeld
Ragnhild Taraldsdatter		Tjenestepige	U	18	K	Lebesby Præstegjeld
Kirsten Knudsdatter		Tjenestepige	U	38	K
Jens Hermansen		Tjener, Vedhugger	E	65	M
Maria Christiansdatter		Tjenestepige	U	40	K	Lødingens Præstegjeld
Jonette Hansdatter		Lægdslem	U	36	K
Haagen Haugberg		Forpagter af Evennæs	G	35	M	Bynæset Præstegjeld
Anne M.Kristoffersdatter	hans Kone		G	46	K	Wefsens Præstegjeld
Mathias Pedersen	Pleibarn		U	10	M	Wefsens Præstegjeld
Anne Jakobsdatter		Tjenestepige	U	22	K	Wefsens Præstegjeld
Anne Hansdatter		Tjenestepige	U	22	K

Matr. nr.	Lundene	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
A. M. Ingebrigtsen	Husfader	Gaardbruger Selveier af No 13, Kirkesanger	G	42	M	Wefsens Præstegjeld
Helene Ingebritsen	hans Kone		G	37	K	Værdals Præstegjeld
Berntine M. Ingebritsen	deres Datter		U	9	K	Bergs Præstegjeld
Olaf Ingebritsen	deres Søn		U	7	M
Ingevald Ingebritsen	deres Søn		U	5	M
Andreas H. Ingebritsen	deres Søn		U	2	M
Peter Lundh Ingebritsen	deres Søn		U	1	M
Hansine Pettersdatter		Tjenestepige	U	25	K
Caroline Larsdatter		Tjenestepige	U	20	K	Tjøtø Præstegjeld

Matr. nr.	Rørvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Peder Pedersen	Husfader	Husmand med Jord, Fisker	G	50	M
Ingeborg Aronsdatter	hans Kone		G	39	K
Aron Pedersen	deres Søn		U	13	M
Petter Pedersen	deres Søn		U	8	M
Andreas Pedersen	deres Søn		U	3	M
Peder I. Pedersen	deres Søn		U	1	M
Anne Pedersdatter	deres Datter		U	11	K
Mette N. Pedersdatter	deres Datter		U	4	K

Matr. nr.	Bergene	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans Larsen	Husfader	Husmand med Jord	U	35	M
Maren Haagensdatter	hans Moder		E	63	K
Erikka Larsdatter	hans Søster		U	33	K

Matr. nr.	Bergene	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hartvig Olsen	Husfader	Husmand med Jord	E	62	M
Jørgen Hartvigsen	hans Søn	Fisker?	U	24	M
Johanna Hartvigsdatter	hans Datter		U	31	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans Jakobsen	Husfader	Husmand med Jord	G	52	M
Anne Amundsdatter	hans Kone		G	50	K
Andreas Hansen	deres Søn	Fisker	U	22	M
Elias Hansen	deres Søn		U	17	M
Hanna Hansdatter	deres Datter		U	9	K
Johan Hansen	deres Søn, Inderst	Fisker	G	28	M
Petrica Pettersdatter	hans Kone		G	28	K
Laura Johansdatter	deres Datter		U	2	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Petter Hansen	Husfader	Husmand med Jord	G	59	M	Throndhjem
Martha M. Hansdatter	hans Kone		G	58	K
Ole Pettersen	deres Søn		U	29	M
Hans Pettersen	deres Søn		U	25	M
Jacob Pettersen	deres Søn		U	18	M
Elias Pettersen	deres Søn		U	16	M
Williamine Pettersdatter	deres Datter		U	23	K
Helene Pettersdatter	deres Datter		U	21	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Casper Hansen	Husfader	Husmand med Jord	G	50	M	Throndhjem
Haren! Hartvigsdatter	hans Kone	(Karen)	G	37	K
Elisabeth Caspersdatter	deres Datter		U	9	K
Jørgine Caspersdatter	deres Datter		U	6	K
Julia Caspersdatter	deres Datter		U	3	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans P. Hansen	Husfader	Husmand med Jord	G	45	M
Maren Hansdatter	hans Kone		G	44	K	Lødingens Præstegjeld
Elias B. Hansen	deres Søn		U	19	M
Henrik Hansen	deres Søn		U	9	M
Ole E. Hansen	deres Søn		U	7	M
Johan P. Hansen	deres Søn		U	4	M
Hansine Hansdatter	deres Datter		U	21	K
Henriette O. Hansdatter	deres Datter		U	11	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans Christiansen	Husfader	Husmand med Jord	G	50	M
Anne M. Eriksdatter	hans Kone		G	48	K
Barthold Hansen	deres Søn		U	26	M
Ulrik B. Hansen	deres Søn		U	18	M
Johan Hansen	deres Søn		U	14	M
Ingeborg Hansdatter	deres Datter		U	23	K
Ebrikka Hansdatter	deres Datter		U	21	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Gabriel Jacobsen	Husfader	Husmand med Jord, Fisker	G	61	M
Elise Larsdatter	hans Kone		G	57	K
Leonard Gabrielsen	deres Søn		U	31	M
Barbro Gabrielsdatter	deres Datter		U	23	K
Christiana Ingebrigtsdatter	deres Pleiebarn		U	12	K
Sefanus Ellingsen	deres Pleiebarn		U	7	M	Hasels Præstegjeld
Peder J. Pedersen	Inderst	Fisker	G	31	M	Throndenæs Præstegjeld
Maren Gabrielsdatter	hans Kone		G	33	K
Lydia Pedersdatter	deres Datter		U	2	K

Matr. nr. 26, 27	Lien	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Pettersen	Husfader	Gaardbruger Forpagter	G	35	M
Jacobia Henriksdatter	hans Kone		G	36	K
Nicoline Pettersdatter	deres Datter		U	7	K
Olai Pettersen	deres Søn		U	2	M
Ulrikke Martinusdatter		Tjenestepige	U	18	K

Matr. nr.	Haugen	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Michael Susæg	Husfader	Husmand med Jord Snedker	G	54	M	Sparbo Præstegjeld
Anne Jeftasdatter	hans Kone		G	41	K
Edevard Michaelsen	deres Søn		U	15	M	Throndenæs Præstegjeld
Julius Michaelsen	deres Søn		U	14	M	Lødingens Præstegjeld
Theodor Michaelsen	deres Søn		U	11	M	Lødingens Præstegjeld
Lorentz Michaelsen	deres Søn		U	6	M	Lødingens Præstegjeld
Martin Michaelsen	deres Søn		U	4	M
Engemar Michaelsen	deres Søn		U	1	M

Matr. nr.	Eriksplass	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Martines Olsen	Husfader	Husmand med Jord Fisker	G	43	M
Helene Pedersdatter	hans Kone		G	43	K
Michael Martinussen	deres Søn		U	11	M
Edevard Martinussen	deres Søn		U	8	M
Cornelius Martinussen	deres Søn		U	6	M
Margrethe Martinusdatter	deres Datter		U	4	K

Matr. nr.	Elven	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Amundsen	Husfader	Husmand med Jord Fisker	G	31	M	Skien
Anne J. Christansdatter	hans Kone		G	32	K
Anna B. Olsdatter	deres Datter		U	6	K
Asta Olsdatter	deres Datter		U	4	K
Constanse Olsdatter	deres Datter		U	2	K
Marith Pedersdatter	hendes Moder		E	72	K
Petter Jacobsen	Inderst	Føderaadsmand Fisker	F	60	M	Fraskilt

Matr. nr. 28	Lien	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Bernt Jensen	Husfader	Gaardbruger Bygselmand	G	55	M
Catrine M. Pedersdatter	hans Kone		G	52	K
Markus Berntsen	deres Søn		U	32	M
Jens Berntsen	deres Søn		U	19	M
Hans Berntsen	deres Søn		U	16	M
Edevard Berntsen	deres Søn		U	11	M
Bergitte Berntsdatter	deres Datter		U	25	K
Petter Berntsen	Inderst	Fisker	G	30
Abelona Jeftasdatter	hans Kone		G	30	K
Berntine Pettersdatter	deres Datter		U	3	K
Anne Pettersdatter	deres Datter		U	1	K
Johanna Jacobsdatter	deres Pleiebarn		U	9	K

Matr. nr. 29	Lilandskar	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Carl Pedersen	Husfader	Gaardbruger Bygselmand	G	48	M
Alette Hansdatter	hans Kone		G	44	K
Petter Carlsen	deres Søn		U	16	M
Hans Carlsen	deres Søn		U	13	M
Christian Carlsen	deres Søn		U	8	M
Andreas Carlsen	deres Søn		U	6	M
Olaus Carlsen	deres Søn		U	4	M
Petrica Carlsdatter	deres Datter		U	18	K
Anne Carlsdatter	deres Datter		U	11	K
Elen Carlsdatter	deres Datter		U	5	K
Hans Jeftasen	Logerende	Fisker	U	35	M

Matr. nr. 30	Lilandskar	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Eilert Didriksen	Husfader	Gaardbruger Selveier	G	37	M
Sofie Agersborg	hans Kone		G	34	K
Petter N. Eilertsen	deres Søn		U	12	M
Hans Eilertsen	deres Søn		U	10	M
Johan Eilertsen	deres Søn		U	7	M
Henrik Eilertsen	deres Søn		U	5	M
Conrad Eilertsen	deres Søn		U	3	M
Elias Eilertsen	deres Søn		U	2	M
Ovedia Andersdatter		deres Tjenestepige	U	14	K
Elen Olsdatter		deres Tjenestepige	U	20	K
Johan Gabrielsen		deres Tjenestedreng	U	29	M

Matr. nr. 31	Lilandskar	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans Jacobsen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	48	M
Anne B. Agersborg	hans Kone		G	48	K
Jacob P. Hansen	deres Søn		U	21	M
Petternille Hansdatter	deres Datter		U	13	K

Matr. nr.	Lilandskar	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Fredrik Nilsen	Husfader	Husmand uden Jord Fisker	G	33	M
Pernille Johansdatter	hans Kone		G	35	K
Nicoline Fredriksdatter	deres Datter		U	5	K

Matr. nr. 32	Volden	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans Persen	Husfader	Gaardbruger Selveier Skipper	G	42	M
Malene Persen	hans Kone		G	34	K
Marianna Persen	deres Datter		U	5	K
Oluf Persen	deres Søn		U	3	M
Peder Persen	deres Søn		U	1	M
Jensine Berntsdatter		Tjenestepige	U	22	K
Amalia Nilsdatter		Tjenestepige	U	21	K
Martha Jacobsdatter		Tjenestepige	U	68	K

Matr. nr. 33	Volden	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Olaus Gabrielsen	Husfader	Gaardbruger Selveier af Halvdelen i No. 33	G	34	M
Andrea Pedersdatter	hans Kone		G	31	K
Berntine Olausdatter	deres Datter		U	5	K
Mette J. Olausdatter	deres Datter		U	3	K
Aronia Aronsdatter		Tjenestepige	U	25	K	Lødingens Præstegjeld

Matr. nr.		Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Mads Gabrielsen	Husfader	Gaardbruger Selveier af Halvdelen i No. 33	G	36	M	Throndenæs Præstegjeld
Rebekka Børresdatter	hans Kone		G	23	K	Sparboe Præstegjeld
Geharda Madsdatter	deres Datter		U	1	K
Helene Madsdatter	deres Moder		E	70	K	Throndenæs Præstegjeld
Markus Gabrielsen	Logerende	Fisker	U	26	M

Matr. nr. 35a, 35	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jacob R Christensen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	E	57	M	Lødingens Præstegjeld
Christian Christensen	hans Søskendebarn	hjelper ham med Gaardsbruget	U	59	M	Holsten
Eva C. Andersdatter		hans Husholderske	U	36	K	Sverige
Paulus Peret	hendes Søn		U	2	M
Hanna Larsdatter		Tjenestepige	F	46	K
Mette M. Isaksdatter		Tjenestepige	U	43	K
Petter G. Pettersen		Tjenestedreng	U	24	M
Jacob Hansen	Logerende	Snedker	U	35	M	Tingvold Præstegjeld
Gabriel Andreassen	Inderst	Vedhugger Kjører m.m.	G	56	M
Barbro B. Pedersdatter	hans Kone		G	53	K

Matr. nr.	Risnæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Erik Olsen	Husfader	Husmand med Jord Tømmermand m.m.	G	66	M	Romsdalen
Maria Jensdatter	hans Kone		G	68	K
Ingeborg Johnsdatter		deres Tjenestepige	U	58	K
Johan Henriksen	Inderst	Fisker	G	40	M
Karen B. Haagensdatter	hans Kone		G	38	K
Hans Johansen	deres Søn		U	3	M
Mathias Jensen	Logerende	Fisker	U	52	M

Matr. nr.	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Elling Eriksen	Husfader	Husmand uden Jord	G	44	M	Hafslo Præstegjeld
Hanna Hveding	hans Kone		G	43	K
Edevind Ellingsen	deres Søn		U	2	M
Anne C. Lokkersdatter	hendes Datter		U	11	K	Vaagens Præstegjeld

Matr. nr.	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Johannesen	Husfader	Husmand uden Jord Fattiglem	G	57	M
Elisabeth Caspersdatter	hans Kone		G	43	K
Lars M. Olsen	deres Søn		U	3	M
Petter A. Stenersen	Inderst	Fisker	G	29	M	Sønmør
Johanna E. Olsdatter	hans Kone		G	27	K
Stavius E. Pettersen	deres Søn		U	3	M

Matr. nr.	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Lydert Andersen	Husfader	Husmand uden Jord Fisker	G	51	M
Anne K. Johannesdatter	hans Kone		G	51	K
Andreas Lydertsen	deres Søn		U	12	M
Bertheus Lydertsen	deres Søn		U	8	M
Bergith Lydertsdatter	deres Datter		U	4	K

Matr. nr.	Liland	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Petter D. Klæboe	Husfader	Gaardbruger, Selveier af en Del i No. 34a, 35, handelsmand	G	47	M
Petrica Klæboe	hans Kone		G	36	K
Nicolaus Klæboe	deres Søn		U	6	M
Marie Klæboe	deres Datter		U	4	K
Constance Klæboe	deres Datter		U	3	K
Emma Klæboe	deres Datter		U	1	K
Stasius Schjønning		Handelsbetjent	U	26	M
Arnt Berg		Handelsbetjent	U	19	M	Throndhjem
Svend Fløystad		Tjenestedreng	U	30	M	Romsdal
Michael Abrahamsen		Tjenestedreng	U	30	M
Elias Johnsen		Tjenestedreng	U	24	M	Ørlandets Præstegjeld
Elias Henriksen		Tjenestedreng	U	25	M
Nils Simonsen		Tjenestedreng	U	23	M	Bergen
Nils Eriksen		Tjenestedreng	U	24	M	Bergen
Oluffine Killengren		Tjener, Husjomfru	U	26	K	Throndenæs Præstegjeld
Karen Berg		Tjenestepige	F	47	K	Vaagens Præstegjeld
Michael Berg	Søn af Karen Berg		U	15	M	Vaagens Præstegjeld
Dorthea Olsen		Tjener	E	44	K	Bergen
Ulrikka Aronsdatter		Tjenestepige	U	26	K
Axselia Andersdatter		Tjenestepige	U	26	K
Karen Johnsdatter		Tjenestepige	U	23	K	Throndenæs Præstegjeld
Dorthea Steffensdatter		Tjenestepige	U	38	K	Namdalen Præstegjeld
Ingeborg Johnsdatter		Tjenestepige	E	72	K
Gjertrud Hansdatter		Tjenestepige	E	60	K
Mette N. Agersborg		Lægdslem	E	68	K
Anton Bakken		Løskarl, Fisker	U	28	M	Ørlandets Præstegjeld
Petter Andr. Nilsen		Løskarl, Fisker	U	30	M	Herø Præstegjeld
Johan Henriksen		Løskarl, Fisker	U	40	M	Sverrige
Arnt Jacobsen		Løskarl, Fisker	U	4	M	Wefsens Præstegjeld
Peder Nilsen		Løskarl, Fisker	U	28	M
Lars Ols. Hjellet		Løskarl, Jordarbeider	U	24	M	Gudbrandsdalen

Matr. nr.	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jacob Madsen	Husfader	Skipper	G	35	M	Sønmør
Susanna Madsen	hans Kone		G	30	K	Bergen
Hans Madsen	deres Søn		U	8	M	Bergen
Jacob Madsen	deres Søn		U	6	M	Bergen
Georg Madsen	deres Søn		U	2	M
Johanna Johansdatter		Tjenestepige	U	22	K

Matr. nr. 34b	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jacob L. Eide	Husfader	Gaardbruger Selveier, Skipper	G	51	M	Bjørnø Præstegjeld
Maria Eide	hans Kone		G	46	K	Brønø Præstegjeld
Fredrik M. Eide	deres Søn		U	16	M	Lødingens Præstegjeld
Therese Eide	deres Datter		U	23	K	Throndhjem
Nicoline Pettersdatter	deres Pleiedatter		U	14	K
Hanna Nilsdatter		Tjenestepige	U	31	K
L. E. Steenbuch	Logerende	Forstkandidat	U	28	M	Valders Præstegjeld

Matr. nr. 36a, 36b	Liland	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Andreas Gjedeboe	Husfader	Gaardbruger Lensmand	G	47	M	Throndhjem
Henriette Gjedeboe	hans Kone		G	40	K	Loppens Præstegjeld
Hilma Gjedeboe	deres Datter		U	11	K	Øxnæs Præstegjeld
Hedevig Gjedeboe	deres Datter		U	9	K	Øxnæs Præstegjeld
Asta Gjedeboe	deres Datter		U	4	K
Karen Gjedeboe	deres Datter		U	2	K
Harald Gjedeboe	deres Søn		U	5	M
Lorntz Gjedeboe	hans Broder, Sindsvag fra sit 48. aar		U	54	M	Throndhjem
Karen Gjedeboe	hans Søster		U	56	K	Throndhjem
Thore Thoresen		Tjenestedreng	U	35	M	Tolgens Præstegjeld
Jørgen Johansen		Tjenestedreng	U	16	M
Johanna Pedersdatter		Tjenestepige	U	43	K
Erikka Gabrielsen		Tjenestepige	U	24	K
Marie Bergfjord		Tjenestepige	U	17	K
Johanna Torbergsdatter		Tjenestepige	U	18	K

Matr. nr.	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Peder Svendsen	Husfader	Husmand uden Jord Skomager	G	56	M	Vossvangens Præstegjeld
Ingeborg Svendsen	hans Kone		G	40	K	Loppens Præstegjeld

Matr. nr.	Risnæs	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Henrik Christensen	Husfader	Husmand uden Jord Fisker	G	30	M
Anne Andersdatter	hans Kone		G	36	K
Michael Henriksen	deres Søn		U	9	M
Thrine Henriksdatter	deres Datter		U	7	K
Johanna Henriksdatter	deres Datter		U	5	K
Peder Mikkelsen	Inderst	Wedhugger, Kjører	G	64	M
Andrea Pedersdatter	hans Kone		G	61	K

Matr. nr. 37	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Paul Hovde	Husfader	Gaardbruger Selveier Smed	G	44	M	Voldens Præstegjeld
Barbro Hovde	hans Kone		G	35	K
John Olai Hovde	deres Søn		U	3	M
Karen Hovde	deres Datter		U	4	K
Elen Ulr. Hovde	deres Datter		U	1	K
Erik Ellingsen	hendes Fader	Føderaadsmand	E	60	M	Saltdalens Præstegjeld
Johanna Axelsdatter		Tjenestepige	U	26	K
Karen Thomasdatter		Tjenestepige	U	17	K
Mathea Abrahamsdatter	Logerende		U	28	K
Bertheus Pedersen	Logerende	Fisker	U	42	M
Peder Christiansen	Logerende	Fisker	U	26	M
Iver Dalbach	Inderst	Skipper	G	37	M	Namsos
Elvine Dalbach	hans Kone		G	23	K	Altens Præstegjeld

Matr. nr.	Tæjen	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Lars Jonasen	Husfader	Husmand med Jord Fisker	G	40	M
Andrea Andersdatter	hans Kone		G	36	K
Adolf T. Larsen	deres Søn		U	12	M
Jens E. Larsen	deres Søn		U	10	M
Martin Larsen	deres Søn		U	3	M

Matr. nr.	Liland	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Annanias Johansen	Husfader	Husmand uden Jord Bøkker	G	41	M	Bergen
Ingeborg A. Jensdatter	hans Kone		G	36	K
Josefine Annaniasdatter	deres Datter		U	3	K
Albert J. Annaniassen	deres Søn		U	1	M
Barbro Aronsdatter	Logerende		U	26	K

Matr. nr. 38	Bjeldgam	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Willatz Ravn	Husfader	Gaardbruger Selveier Fisker	G	34	M
Jonetta Ravn	hans Kone		G	42	K
John E. Ravn	deres Søn		U	8	M
Nils I. Ravn	deres Søn		U	7	M
Oluf Ravn	deres Søn		U	6	M
Marie Ravn	deres Datter		U	12	K
Anne Ravn	deres Datter		U	9	K
Caroline Ravn	deres Datter		U	4	K
Julie Ravn	deres Datter		U	3	K
Emilie Ravn	deres Datter		U	1	K
Karen Henriksdatter		Tjenestepige	U	30	K
Sara O. Olsdatter		Tjenestepige	U	21	K	Bergen
Erik Børseth	Logerende	Smed	U	29	M	Sundals Præstegjeld
Ole J. Nyhus		Forpagter	G	32	M	Gudbrandsdalen
Synniv Knudsdatter	hans Kone		G	30	K	Romsdalen
Ditløf Hønik		Tjenestedreng	U	25	M
E: Didrich Hønig er også oppgitt i kilden
Johanna Pettersdatter		Tjenestepige	U	19	K
Christen Abrahamsen	Logerende	Fisker	U	38	M

Matr. nr.	Kvalhaug	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Kristoffer Dalseng	Husfader	Husmand med Jord Snedker Fisker	G	41	M	Sparboe Præstegjeld
Andrea Nilsdatter	hans Kone		G	46	K
Ingeborg Dalseng	deres Datter		U	9	K

Matr. nr.	Kvalhaug	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Morten Hansen	Husfader	Husmand med Jord Fisker	G	43	M
Kirsten Olsdatter	hans Kone		G	33	K
Hans J. Mortensen	deres Søn		U	12	M
Hanna A. Mortensdatter	deres Datter		U	5	K
Ingeborg Mortensdatter	deres Datter		U	3	K
Maria K. Mortensdatter	deres Datter		U	1	K
Knud Aas	Logerende	Fisker	U	43	M

Matr. nr.	Krathaug	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Larsen	Husfader	Husmand med Jord Fisker	G	34	M	Throndenæs Præstegjeld
Tomine Amundsdatter	hans Kone		G	34	K
Leonore Olsdatter	deres Datter		U	9	K
Arentine Olsdatter	deres Datter		U	1	K
Christian Olsen	deres Søn		U	6	M
Amund Olsen	deres Søn		U	4	M
Amundine Amundsdatter	Logerende	Haandarbeider og i Dagarbeide	U	35	K

Matr. nr.	Øisundet	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Elias Christensen	Husfader	Husmand med Jord Fisker	G	26	M
Maren M. Isaksdatter	hans Kone		G	40	K
Jacob Gabrielsen	hendes Søn		U	10	M

Matr. nr.	Stunæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
K: Husmand under No. 13, 14, 15 i Gaarden Stunæs
Nils Nilsen	Husfader	Fin. Husmand med Jord	G	50	M
Margrethe Larsdatter	hans Kone		G	46	K
Lars Nilsen	deres Søn		U	16	M
Inger Nilsdatter	deres Datter		U	14	K
Elen Nilsdatter	deres Datter		U	11	K

Matr. nr.	Stunæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
K: Husmand under No. 13, 14, 15 i Gaarden Stunæs
Nils Eriksen	Husfader	Fin. Husmand med Jord	G	62	M
Elen Thomasdatter	hans Kone		G	48	K
Nicolai Nilsen	deres Søn		U	26	M
Knud Nilsen	deres Søn		U	20	M
Elen Nilsdatter	deres Datter		U	14	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
K: Husmand under No. 16, Ofotens Præstegaard
Ole Pedersen	Husfader	Fin. Husmand med Jord	G	65	M
Ragnhild Olsdatter	hans Kone		G	63	K
Olaus Olsen	deres Søn		U	24	M
Anne Olsdatter	deres Datter		U	30	K
Synniv Olsdatter	deres Datter		U	28	K
Serenne Johnsdatter	deres Pleiedatter		U	14	K
Peder Olsen	deres Søn Inderst	Har en Trediedel af Jorden Fisker	G	38	M
Karen Henriksdatter	hans Kone		G	32	K	Ibestads Præstegjeld
Inger M. Pedersdatter	deres Datter		U	7	K
Anne Pedersdatter	deres Datter		U	1	K
Ole Johan Pedersen	Søn til Foranstaaende		U	4	M
Anders Johnsen	Pleiesøn til Foranstaaende		U	16	M	Sverige
Elen Nilsdatter		Tjenestepige	U	26	K

Matr. nr.	Evennæsmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
K: Husmand under No. 16, Ofotens Præstegaard
Lars Olsen	Husfader	Fin. Husmand med Jord	G	55	M
Lovise Larsdatter	hans Kone		G	40	K
Karen Jensdatter	deres Pleiedatter		U	12	K
Nils Olsen	deres Pleiesøn		U	9	M
Amund Olsen		Tjenestedreng	U	21	M
Ole Henriksen	Logerende	Fisker	U	28	M

Skolelærer Lars Pedersens skoledistrikt i Evennæs sogn Ofotens prestegjeld.

Matr. nr. 25	Osmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Lars Pedersen	Husfader	Gaardbuger Selveier og Skolelærer	G	37	M	Voss Præstegjeld
Hanne F. Petersdatter	hans Kone		G	31	K
Peder A. L. Larsen	deres Søn		U	14	M
Erik M. Larsen	deres Søn		U	12	M
Jens S. Larsen	deres Søn		U	7	M
Ingri Olsdatter		Tjenestepige	U	19	K	Gravens Præstegjeld

Matr. nr. 25	Osmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Esten Andreassen	Husfader	Gaardbuger Selveier	G	37	M	Tønset Præstegjeld
Anne Olsdatter	hans Kone		G	38	K
Ingeri Estensdatter	deres Datter		U	7	K	Maalselvens Præstegjeld
Edvard J. L. Olsen	til Opfostring		U	9	M
Alfred I. Klaussen	til Opfostring		U	9	M	Bergens By
Hanna E. Hansdatter		Tjenestepige	U	17	K
Ole E. Hartvigsen	Logerende	Fisker	G	42	M
Pernelle D. Jeftasdatter	hans Kone		G	47	K

Matr. nr. 39	Leeros	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Markus Joh. Pedersen	Husfader	Gaardbuger Selveier Fisker	U	47	M
Karen M. Kristoffersdatter		Husholder	E	43	K	Lødingens Præstegjeld
Soffia K. Vilhelmsdatter	Karen sin Datter		U	6	K
Nekoline K. Kristoffersdatter		Tjenestepige	U	15	K	Lødingens Præstegjeld

Matr. nr.	Leros	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jens P. Pedersen	Husfader	Gaardbuger Selveier Fisker	G	30	M
Ane B. Pedersdatter	hans Kone		G	22	K
Albert C. Jenssen	deres Søn		U	3	M
Bergethe Larsdatter		Tjenestepige	U	15	K
Peder Hanssen	hans Fader	Føderaadsmand	E	77	M
Nils C. Johannesen	Logerende	Fisker	G	35	M
Karen O. Abrahamsdatter	hans Kone		G	44	K

Matr. nr. 40	Leros	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Nils E. Haldorsen	Husfader	Gaardbuger Selveier Fisker	G	48	M
Ingeborg H. Pedersdatter	hans Kone		G	44	K
Peder J. Nilssen	deres Søn	hjelper Faderen	U	17	M
Ebenhard O. Nilssen	deres Søn	hjelper Faderen	U	15	M
Haldor M. Nilsen	deres Søn		U	13	M
Hans E. A. Nilsen	deres Søn		U	6	M
Anton C. Nilssen	deres Søn		U	2	M
Bendikte M. A. Nilsdatter	deres Datter		U	10	K
Petra A. B. Nilsdatter	deres Datter		U	8	K
Maria O. Nilsdatter	deres Datter		U	4	K
Johan S. Jonassen	Logerende	Fisker	U	31	M
Oline Mikkelsdatter		Tjener hos Nils	F	59	K

Matr. nr. 43	Laxaa	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Peder O. Haldorsen	Husfader	Gaardbuger Leilænding Fisker	G	52	M
Maria Andersdatter	hans Kone		G	42	K
Jonette H. Pedersdatter	deres Datter		U	15	K
Analia J. Pedersdatter	deres Datter		U	11	K
Edvard Pedersen	til Opfostring		U	11	M
Jacob I. Olsen	Logerende	Fisker	G	24	M
Maren P. Pedersdatter	hans Kone		G	23	K
Marianna A. Jacobsdatter	deres Datter		U	3	K
Hans Haldorsen	Logerende	Fisker	U	44	M

Matr. nr. 44	Laxaa	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans E. Thomassen	Husfader	Gaardbuger Selveier Fisker	G	35	M
Karen B. Olsdatter	hans Kone		G	34	K
Konrad V. Hanssen	deres Søn		U	4	M
Martha E. Thomasdatter		Tjenestepige	U	28	K
Andras Erikssen		Tjenestekarl	U	22	M
Thomas Einarsen		Føderaadsmand	G	70	M
Sosanna M. Axelsdatter	hans Kone		G	66	K

Matr. nr. 45	Laxaa	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Ole Olessen	Husfader	Gaardbuger Selveier Fisker	G	31	M
Aronnie A. Danielsdatter	hans Kone		G	31	K	Lødingens Præstegjeld
Ole Hanssen	hans Fader	Føderaadsmand	E	74	M
Hans D. Nilsen		Tjenestekarl	U	24	M
Ovedia Magnusdatter		Tjenestepige	U	21	K	Trondenæs Præstegjeld
Maria Eriksdatter		Tjenestepige	U	15	K
Hans O. Axelsen	til Opfostring		U	5	M
Ingbrigt Johnssen	Logerende	Tømmermand	G	46	M	Klæbo Præstegjeld
Gjertru Johannesdatter	hans Kone		G	32	K	Klæbo Præstegjeld
Johannes Ingebrigtsen	deres Søn		U	7	M
Jonette B. Ingebrigtsdatter	deres Datter		U	9	K

Matr. nr.	Laxaa	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
K: Husmand under alle fra Laxaa
Axel Jonassen	Husfader	Husmand og Fisker	G	40	M
Marie Olsdatter	hans Kone		G	42	K
Edvard Axelsen	deres Søn		U	14	M
Johan Axelsen	deres Søn		U	3	M
Mette Axelsdatter	deres Datter		U	11	K

Matr. nr. 46	Dragvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Joakim Jensen	Husfader	Gaardbuger Selveier Fisker	G	44	M
Elen O. Pedersdatter	hans Kone		G	40	K
Peder Chr. Joakimssen	deres Søn		U	13	M
Jentoft J. Joakimssen	deres Søn		U	9	M
Joakim E. Joakimssen	deres Søn		U	1	M
Hanna Joakimsdatter	deres Datter		U	11	K
Ane B. Joakimsdatter	deres Datter		U	6	K
Augusta Joakimsdatter	deres Datter		U	4	K
Peder Gabrielsen		Føderaadsmand	U	77	M
Kristiane Mikelsen		Lægdslem	U	74	K

Matr. nr. 47	Dragvik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Peder Larsen	Husfader	Gaardbuger Selveier	G	70	M
Kjersten Olsdatter	hans Kone		G	?	K
Ole M. Pedersen	deres Søn	Fisker	U	30	M
Elias A. Pedersen	Husfader	har deel med sin Fader i Gaarden og Fisker	G	42	M
Ebrike A. Pedersen	hans Kone		G	37	K
Peter J. B. Eliassen	deres Søn		U	7	M
Peroline K. Eliasdatter	deres Datter		U	2	K
Ane D. Hansdatter	Logerende		E	60	K

Matr. nr. 48	Dragvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Christoffer Olssen	Husfader	Gaardbuger Selveier Fisker	G	46	M
Berte Isaksdatter	hans Kone		G	38	K
Andreas Christoffersen	deres Søn		U	9	M
Elen K. Christoffersen	deres Datter		U	7	K
Kristine O. Christoffersen	deres Datter		U	5	K
Abelona E. Christoffersen	deres Datter		U	1	K

Matr. nr. 49	Strand	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Johan Lambertsen	Husfader	Gaardbuger, Leilænding og Fisker	G	49	M
Ane Andersdatter	hans Kone		G	49	K
Lambert A. Johanssen	deres Søn	Fisker	U	23	M
Ole E. Johanssen	deres Søn		U	11	M
Ingborg K. Johannesdatter	deres Datter		U	19	K
Marie B. N. Johannesdatter	deres Datter		U	17	K
Hans O. Johannessen	deres Søn, Logerende	Fisker	G	26	M
Ane B. Andersdatter	hans Kone		G	24	K

Matr. nr. 50	Strand	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Anders Andersen	Husfader	Gaardbuger, Leilænding og Fisker	E	51	M
Elias P. Andersen	hans Søn	Fisker	U	22	M
Hans C. Andersen	hans Søn	Fisker	U	18	M
Hartvik M. Andersen	hans Søn		U	4	M
Mekoline Andersdatter	hans Datter		U	12	K
Antonnette B. Amundsdatter		Tjenestepige	U	25	K
Marit Jensdatter		Føderaad	E	85	K

Matr. nr. 51	Strand	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Hans A. Anderssen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	32	M
Ingeborg M. Johannesdatter	hans Kone		G	31	K	Stenkjær
Johan A. Hanssen	deres Søn		U	6	M
Jentoft N. Hanssen	deres Søn		U	4	M
Arntine B. Hansdatter	deres Datter		U	8	K
Hansine M. Hansdatter	deres Datter		U	2	K
Johannes Susøy	hendes Fader	Føderaadsmand	G	62	M	Sparboe Præstegjeld
Ane Martha Ingebrigtsen	hans Kone		G	58	K	Sparboe Præstegjeld
Hans Nilsen	Husfader	Husmand og Fisker	G	45	M
Karen T. Johannesdatter	hans Kone		G	25	K	Sparboe Præstegjeld
Jens A. M. Hanssen	deres Søn		U	1	M
Marie H. Hansdatter	deres Datter		U	4	K

Matr. nr. 52	Strand	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Andrea Jacobsdatter	Husmoder	Gaardbuger og Leiding??	E	57	K
Lars Olsen	hendes Søn	hjælper Moderen og Fisker	G	36	M
Bergette G. Jensdatter	hans Kone		G	31	K
Olaus S. Larssen	deres Søn		U	5	M
Sundal Larssen	deres Søn		U	3	M
Jens C. Larssen	deres Søn		U	1	M
Sirine Amundsdatter		Tjenestepige	U	27	K

Matr. nr. 53	Bergvik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Jens Samuelsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	48	M
Ane P. Hansdatter	hans Kone		G	35	K
Hans P. Jenssen	deres Søn		U	9	M
Simon E. Jenssen	deres Søn		U	4	M
Beret S. Jensdatter	deres Datter		U	6	K
Johanna K. Jensdatter	deres Datter		U	5	K
Anna P. Jensdatter	deres Datter		U	2	K
Ole A. Carlsen	hans Stedsøn		U	17	M
Inger S. Samuelsdatter		Tjenestepige	U	28	K	Finaas Præstegjeld

Matr. nr. 53	Bergvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Nils J. Samuelsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	45	M
Nekoline B. Andersdatter	hans Kone		G	25	K
Samuel J. Nilssen	deres Søn		U	4	M
Berthea R. Nilsdatter	deres Datter		U	2	K
Jonette C. Nilsdatter	deres Datter		U	1	K
Johanna Nilsdatter	hans Moder	Føderaad	E	73	K
Ole H. Carlsen	til Opfostring		U	13	M	Dverbergs Præstegjeld
Andreas M. Samuelsen	Logerende	Fisker	U	37	M

Matr. nr. 54	Bergvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans Joh. Jenssen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	34	M
Andrea B. Amundsdatter	hans Kone		G	35	K
Jens H. Hanssen	deres Søn		U	5	M
Hans C. Hanssen	deres Søn		U	3	M
Petrikke J. Hansdatter	deres Datter		U	1	K
Benjamin Benjaminsen		Tjenestekarl	U	28	M	Vaagens Præstegjeld
Hans O. Gabrielsen	til Opfostring		U	15	M
Jens Hanssen	Hans Jenssens Fader	Føderaadsmand	E	67	M
Petroline Eriksdatter		Tjenestepige	U	27	K
Arnt Arntssen		Jordarbeider	U	36	M	Snaasen Præstegjeld

Matr. nr. 55	Bergvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans N. Andreassen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	32	M
Aronia A. Pedersdatter	hans Kone		G	27	K
Julia D. Hansdatter	deres Datter		U	2	K
Jensine Olsdatter		Tjenestepige	U	25	K
Bertheus Anderssen	til Opfostring		U	8	M

Matr. nr. 55	Bergvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Andreas B. Andreassen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	U	25	M
Berret K. Larsdatter	hans Moder	Føderaad	E	61	K
Bergethe C. Andreasdatter	hans Søster		U	14	K
Ole M. Johannesen		Tjenestekarl	U	19	M	Sparbo Præstegjeld
Else Olsdatter		Lægdslem	E	70	K
Markus J. Eriksen	Logerende	Fisker	G	22	M

Matr. nr. 56	Kleven	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Gabriel P. J. Hansten	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	42	M
Jinsine E. Pedersdatter	hans Kone		G	38	K
Peder J. Gabrielsen	deres Søn		U	3	M
Martine I. V. Gabrielsdatter	deres Datter		U	10	K
Bendikte E. Gabrielsdatter	deres Datter		U	8	K
Hans Ingebrigtsen	hans Fader	Føderaadsmand	E	67	M
Julianna B. Hansdatter		Tjenestepige	U	20	K

Matr. nr.	Kleven	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Mathias O. Hanssen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	33	M
Ovedia K. L. Olsen	hans Kone		G	22	K
Vilhelm K. Mathiassen	deres Søn		U	3	M
Margedon J. Mathiassen	deres Søn		U	1	M
Elen M. Ellertsdatter		Tjenestepige	U	21	K

Matr. nr. 57	Kleven	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Peder B. Nilsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier Fisker	G	40	M
Petrikke K. Benjaminsdatter	hans Kone		G	36	K
Nikolai B. Pedersen	deres Søn		U	8	M
Peter C. Pedersen	deres Søn		U	4	M
Bendikte O. Pedersdatter	deres Datter		U	12	K
Karen P. Pedersdatter	deres Datter		U	10	K
Ane B. Pedersdatter	deres Datter		U	6	K
Elisabet A. Pedersdatter	deres Datter		U	1	K
Karen Pedersdatter	hans Moder	Føderaad	E	69	K
Gjertru M. T. Benjaminsdatter		Tjenestepige	U	22	K

Matr. nr.	Kleven	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Martinus O. Benjaminsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier Fisker	G	27	M
Peroline Nilsdatter	hans Kone		G	38	K
Benjamin A. Martinussen	deres Søn		U	8	M
Nils C. Martinussen	deres Søn		U	6	M
Marie E. Martinusdatter	deres Datter		U	4	K
Beret Lambertsdatter		Tjener	E	40	K
Elias Andersen	hendes Søn		U	4	M
Petrine E. Martinusdatter	til Opfostring		U	14	K

Matr. nr. 58	Lenvik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Andreas Bertheus Andersen	Husfader	Gaardbuger, Leilænding og Fisker	G	47	M
Hanna N. Christoffersdatter	hans Kone		G	37	K
Anders P. Andreassen	deres Søn		U	6	M
Ovedia J. Andreassen	deres Datter		U	8	K
Karen M. Andreassen	deres Datter		U	3	K
Cornelius M. Olsen		Tjenestekarl	U	20	M
Petrikke M. Pedersdatter		Tjenestepige	U	19	K
Hans M. Olsen	Logerende	Fisker	U	28	M
Karen Gabrielsdatter	Logerende og hos Sønnen		E	60	K
Peter E. Andersen	Husfader	Gaardbuger, Leilænding og Fisker	G	40	M
Elen Nilsdatter	hans Kone		G	31	K
Axelia M. Petersdatter	deres Datter		U	7	K
Ane J. Petersdatter	deres Datter		U	3	K
Abelone E. Petersdatter	deres Datter		U	1	K
Andrea		Tjenestepige	U	50	K
Elen O. Pedersdatter	hans Moder	Føderaad	E	68	K
Ole H. Anderssen	Logerende	Fisker	U	28	M
Jacob Anderssen	Logerende	Fisker	U	33	M
Ole Thomassen		Lægdslem	E	73	M

Matr. nr. 59	Lenvik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Nils P. Jacobsen	Husfader	Gaardbuger, Leilænding	G	68	M
Ane A. Einarsdatter	hans Kone		G	54	K
Jacob A. Nilssen	deres Søn	hjælper Faderen og Fisker	U	30	M
Andreas C. Nilssen	deres Søn	hjælper Faderen og Fisker	U	24	M
Ebrikka O. Nilsdatter	deres Datter		U	20	K
Karen E. Nilsdatter	deres Datter		U	18	K
Ane N. Nilsdatter	deres Datter		U	15	K
Nils M. Christoffersen	Husfader	Husmand og Fisker	G	34	M
Ane Johnsdatter	hans Kone		G	36	K
Christoffer N. Nilssen	deres Søn		U	2	M
Anna Masdatter	hendes Datter		U	9	K

Matr. nr. 60	Lenvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans O. Christoffersen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	32	M
Olava Pedersdatter	hans Kone		G	35	K	Ibestad
Helene Jacobsdatter		Tjener	F	45	K	Sverige
Isak V. Hendriksen	hendes Søn		U	4	M
Christoffer Nilssen	hans Fader	Føderaadsmand	G	71	M
Karen M. Nilsdatter	hans Kone	Føderaadskone	G	69	K

Matr. nr. 61	Lenvik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Bertheus C. Hanssen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	45	M
Lavina Pedersdatter	hans Kone		G	46	K
Peter Gabrielsen		Tjenestekarl	U	22	M
Johan H. Jenssen	til Opfostring		U	15	M
Hansine Karlsdatter		Tjenestepige	U	19	K
Nils O. Hanssen	Husfader	Gaardbuger, Selveier	G	40	M
Mette P. Pedersdatter	hans Kone		G	35	K
Bernt J. Nilsen	deres Søn		U	2	M
Karen M. Nilsdatter	deres Datter		U	5	K
Karen A. Nilsdatter	hans Moder	Føderaad	E	71	K
Elias M. Anfindsen		Tjenestekarl	U	25	M
Elias Gabrielsen	til Opfostring		U	13	M
Marie E. Hansdatter		Tjenestepige	U	19	K

Matr. nr. 62	Lenvik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Jacob M. Anderssen	Husfader	Gaardbuger, Leilænding og Fisker	G	29	M
Hanna C. Jacobsdatter	hans Kone		G	29	K
Jens A. Jacobsen	deres Søn		U	1	M
Synnev Jacobsdatter	hans Moder	hos Sønnen	E	71	K
Elen K. Einarsdatter		Tjenestepige	U	20	K
Oluf L. Andreassen		Tjenestegut	U	15	M	Hammerfæst
Ingebrigt Larssen	Logerende		G	71	M
Ane M. Jacobsdatter	hans Kone		G	55	K
Andreas Ingebrigtsen	deres Søn	hjelper Forældrene, Fisker	U	22	M

Matr. nr. 63	Lenvik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Elias Jacobsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	41	M
Marit E. Pedersdatter	hans Kone		G	39	K
Albert N. Eliassen	deres Søn		U	3	M
Peroline L. Eliasdatter	deres Datter		U	14	K
Hanna M. Eliasdatter	deres Datter		U	11	K
Elisabet Einarsdatter	hans Moder	Føderaad	E	80	K
Lars M. Thomassen		Tjenestekarl	U	25	M
Johan Hendriksen		Tjenestekarl	U	21	M	Sverige
Olaus Jacobsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	34	M
Margrethe D. Hansdatter	hans Kone		G	30	K
Hans A. Olaussen	deres Søn		U	3	M
Karoline M. Olausdatter	deres Datter		U	5	K
Josefine M. Olausdatter	deres Datter		U	1	K
Hanna M. Hansdatter		Tjenestepige	U	38	K
Harder Hanssen	til Opfostring		U	11	M

Matr. nr. 64	Østervik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Peder B. Olssen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	43	M
Ane J. Andersdatter	hans Kone		G	25	K
Adolf M. Pedersen	deres Søn		U	1	M
Gjertine O. Pedersdatter	deres Datter		U	5	K
Ole Pedersen	hans Fader	Føderaadsmand	G	70	M
Gjertru O. Pedersdatter	hans Kone		G	72	K
Ingebrigt M. Nilsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	40	M
Karen A. Olsdatter	hans Kone		G	37	K
Ole L. Ingebrigtsen	deres Søn		U	5	M
Nils L. Ingebrigtsen	deres Søn		U	3	M
Marie G. Ingebrigtsdatter	deres Datter		U	6	K
Nekolai P. M. Eilertsen	til Opfostring		U	14	M
Karen Axelsdatter		Tjenestehjælp	U	14	K

Matr. nr. 65	Østervik	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Christoffer Olsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier	G	61	M
Bergitte E. Hansdatter	hans Kone		G	47	K
Ole H. Christoffersen	deres Søn	hjælper Faderen og Fisker	U	23	M
Kristian E. Christoffersen	deres Søn		U	3	M
Johanna O. Christoffersdatter	deres Datter		U	25	K
Kjersten O. Christoffersdatter	deres Datter		U	13	K
Hanna M. Christoffersdatter	deres Datter		U	7	K
Ole E. Kasberssen	Logerende	Skomager og Fisker	U	42	M
Ole E. Jacobsen	Husfader	Gaardbuger, Selveier og Fisker	G	32	M
Ane K. Andreasdatter	hans Kone		G	28	K
Jens A. Olssen	deres Søn		U	1	M
Anna J. Olsdatter	deres Datter		U	2	K
Hans M. Jacobsen	hans Broder		U	16	M
Elen T. Jacobsdatter	hans Søster	Tjenestepige	U	26	K
Jacob Olsen	hans Fader	Føderaadsmand	G	66	M
Ane L. Torkelsdatter	hans Kone		G	56	K

Matr. nr. 66	Østervik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hans O. Pedersen	Husfader	Gaardbuger og Leilending	G	50	M
Gjertru N. Jacobsdatter	hans Kone		G	47	K
Jacob N. Hanssen	deres Søn	Hjælper Faderen Fisker	U	19	M
Peder L. Hanssen	deres Søn		U	15	M
Ole M. Hanssen	deres Søn		U	11	M
Andreas O. Hanssen	deres Søn		U	8	M
Hans G. Hanssen	deres Søn		U	4	M
Ane B. Hansdatter	deres Datter		U	13	K
Jacob Nilssen		opholdes af Fattigkassen	E	74	M

Matr. nr. 67	Østervik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Peder A. Caspersen	Husfader	Gaardbuger, Leilending og Fisker	G	48	M
Soffia E. Larsdatter	hans Kone		G	49	K
Christian B. Pedersen	hans Søn		U	14	M
Johan E. Pedersen	hans Søn		U	12	M
Torberg E. Aronsen	hendes Søn	Tjenestekarl Fisker	U	21	M
Peder A. Pedersen	Logerende	Fisker	G	40	M
Jensine Paulsdatter	hans Kone		G	36	K
Emelia Pedersdatter	deres Datter		U	4	K
Johanna O. Pedersdatter	deres Datter		U	2	K

Matr. nr.	Østervik	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Peder Anfinsen	Husfader	Husmand Fisker	G	39	M
Jensine Olsdatter	hans Kone		G	42	K
Anton R. Pedersen	deres Søn		U	4	M
Ole E. Pedersen	deres Søn		U	2	M

Matr. nr. 68	Botn	Bebodde hus: 3				Se digitalarkivet
Lauritz Dønnesen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Skipper	G	37	M	Brønø Præstegjeld
Maren Dønnesen	hans Kone	Jordemoder	G	30	K	Lødingens Præstegjeld
Anne Dønnesen	deres Datter		U	3	K
Anna J. Jacobsdatter		Tjenestepige	U	25	K
Mathea Christoffersen		Tjenestepige	U	29	K	Lødingens Præstegjeld
Benjamin Dønnesen	Logerende	hos sin Broder, Styrmand	G	33	M	Brønø Præstegjeld
Vibeke K. Dønnesen	hans Kone		G	26	K	Trondhjem
Marie Dønnesen	deres Datter		U	3	K	Namsos
Nils Einersen		Føderaadsmand	G	75	M
Elen Axelsdatter	hans Kone		G	77	K
Axel Abrahamsen	Husfader	Husmand	G	60	M
Rebecka Nilsdatter	hans Kone		G	54	K
Nils E. Axelsen	deres Søn	Hjælper Faderen, Fisker	U	21	M
Maren Axelsdatter	deres Datter		U	17	K
Bertine Axelsdatter	deres Datter		U	11	K
Arntine Axelsdatter	deres Datter		U	7	K

Matr. nr. 69	Botn	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Anton Nilssen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	48	M
Gabrika K. Amundsen	hans Kone		G	43	K
Adolf N. C. Antonsen	deres Søn		U	12	M
Markus G. Antonsen	deres Søn		U	10	M
Karen M. Antonsdatter	deres Datter		U	7	K
Elisabet G. Antonsdatter	deres Datter		U	4	K
Anna C. Antonsdatter	deres Datter		U	2	K
Amund Olssen	hendes Fader		E	78	M

Matr. nr. 71	Fure	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Ole Hans Jenssen	Husfader	Gaardbruger, Selveier	G	52	M
Maren S. Torkelsdatter	hans Kone		G	51	K
Jacob I. Olssen	deres Søn		U	14	M
Aron T. Pedersen	hans Stedsøn	Fisker	U	22	M
Bergette Olsdatter	deres Datter		U	16	K
Ingborg Olsdatter	deres Datter		U	8	K
Ovedia Olsdatter	deres Datter		U	5	K
Elen Pedersdatter	hans Stedatter	Tjenestepige	U	23	K
Ole L. Pedersen	Husfader	Husmand og Fisker	G	24	M
Jørgine Johannesdatter	hans Kone		G	22	K	Sparbo Præstegjeld
Ovedia Olsdatter	deres Datter		U	1	K

Matr. nr. 72	Fure	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Dines L. Carlsen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	U	23	M
Johanna lsaksdatter	hans Moder		E	47	K
Andreas M. Carlssen	hans Broder		U	18	M
Peter Carlssen	hans Broder		U	6	M
Elisabeth Carlsdatter	hans Søster		U	20	K
Karoline Carlsdatter	hans Søster		U	12	K
Ludvik P. Pedersen		Tjenestekarl	U	20	M
Ane Pedersdatter		Tjener	E	50	K

Matr. nr. 73	Fure	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Carl Pedersen	Husfader	Gaardbruger, Selveier	G	48	M
Mette Pedersen	hans Kone		G	46	K
Gabriel Carlsen	hans Søn		U	7	M
Jentoft Carlsen	hans Søn		U	5	M
Soffia Carlsdatter	hans Datter		U	20	K
Aronie Carlsdatter	hans Datter		U	14	K
Karen Carlsdatter	hans Datter		U	12	K
Johan C. Johnssen		Tjenestekarl	U	19	M
Peder Pederssen		Føderaadsmand	G	80	M
Ane Svensdatter	hans Kone		G	72	K

Matr. nr. 74	Fure	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Peter E. Petersen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	41	M
Johanna M. Olsdatter	hans Kone		G	38	K
Edvard Lokkertsen	til Opfostring		U	15	M	Vaagens Præstegjeld
Peter J. Anderssen	til Opfostring		U	6	M
Karen M. Kaspersdatter		Tjener	E	51	K
Karen B. Eilertsdatter		Tjenestepige	U	22	K
Mina E. Mikkelsdatter	til Opfostring		U	9	K

Matr. nr.	Finjord	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Andreas Axelsen	Husfader	Husmand og Fisker	G	50	M	Lødingens Præstegjeld
Elisabet Mikelsdatter	hans Kone		G	38	K
Antonnette Andreasdatter	deres Datter		U	12	K
Mette Andreasdatter	deres Datter		U	7	K
Erikke Andreasdatter	deres Datter		U	3	K
Ovedia Andreasdatter	deres Datter		U	3	K

Matr. nr.	Finjord	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Adam Mikkelsen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	33	M	Sverige
Beret Andersdatter	hans Kone		G	35	K
Mikal Adamsen	deres Søn		U	5	M
Peder Adamsen	deres Søn		U	3	M
Jonette Adamsdatter	deres Datter		U	9	K
Ane Adamsdatter	deres Datter		U	7	K
Ulrikke Adamsdatter	deres Datter		U	1	K
Abraham Andersen		Føderaadsmand	E	75	M	Sverige
Johan Andersen	Logerende	Fisker	G	23	M
Ulrikke Mikkelsdatter	hans Kone		G	26	M
Ingebrigt Lambertsen	Logerende	Fisker	G	40	M
Karen Andersdatter	hans Kone		G	32	M

Matr. nr.	Dughaugen	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Thomas Larsen	Husfader	Husmand og Fisker	G	52	M
Johanne M. Olsdatter	hans Kone		G	50	K
Ole Thomassen	deres Søn	Hjælper Faderen Fisker	U	23	M
Edvard Thomassen	deres Søn		U	10	M
Hans Thomassen	deres Søn		U	6	M
Mette Thomassen	deres Datter		U	14	K

Matr. nr.	Skavaasen	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
K: Husmand under Matrikkelnummer 74 og Finner
Paal Andersen	Husfader	Husmand og Fisker	G	55	M
Ane Paalsdatter	hans Kone		G	52	K
Gunnar Paalsen	deres Søn	Fisker	U	23	M
Anders Paalsen	deres Søn	Fisker	U	21	M
Beret Paalsdatter	deres Datter		U	19	K

Matr. nr.	Brende	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
K: Har kjøpt af Gaardbrugeren paa Fure, men ikke endnu Matrikuleret og Skyldsat.
Knud Jenssen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	37	M
Andrea Nilsdatter	hans Kone		G	35	K
Jens A. Knudsen	deres Søn		U	5	M
Karen Knudsdatter	deres Datter		U	8	K
Amund Paalsen	til Opfostring		U	15	M
Elen Larsdatter		Tjenestepige	U	25	K
Elen Pedersdatter		Tjenestepige	U	18	K

Matr. nr. 70 a	Botnmark	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Peder Nilsen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	42	M
Karen Andersdatter	hans Kone		G	48	K
Nils Pederssen	deres Søn	Fisker	U	20	M
John Pederssen	deres Søn		U	13	M
Karoline Johnsdatter	til Opfostring		U	4	K
Beret Andreasdatter		Tjenestepige	U	19	K
Nils Nilsen	hans Fader	Føderaadsmand	G	70	M	Sverige
Karen Pedersen	hans Kone		G	70	K

Matr. nr. 70 b	Botnmark	Bebodde hus: 3				Se digitalarkivet
K: Qven
Ole Hanssen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	30	M	Sverige
Synva Johnsdatter	hans Kone		G	45	K
Amalia Grønning	hans Steddatter		U	19	K
Nils Hendriksen		Tjenestekarl	U	21	M
John Hendriksen	Husfader	Gaardbruger, Selveier	G	40	M
Susanna Nilsdatter	hans Kone		G	38	K
Josef Johnsen	deres Søn		U	12	M
Nils Johnsen	deres Søn		U	4	M
Margrethe Johnsdatter	deres Datter		U	18	K
Karen Johnsdatter	deres Datter		U	16	K
Enok Johannesen	Husfader	Husmand	G	60	M
Maren Kristensdatter	hans Kone		G	60	K

Matr. nr. 78, 79 b	Lenvikmark eller Bogmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Andreas I. Johnsen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	54	M
Inger Johnsdatter	hans Kone		G	55	K	Sverige
Joel Andreassen	deres Søn		U	17	M
Aasil K. Andreasdatter	deres Datter		U	26	K
Ane Andreasdatter	deres Datter		U	22	K

Matr. nr. 243	Lenvikmark eller Bogmark	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Abraham S. Axelsen	Husfader	Gaardbruger og Forpagter	E	63	M
Johannes S. Abrahamsen	hans Søn	hos Faderen	g	25	M
Rakel M. Olsdatter	Kone		G	32	K	Ibestad Præstegjeld
Eberg M. Ellevsen	hendes Søn		U	4	M	Ibestad Præstegjeld
Elen I. Abrahamsdatter	hos sin Fader		U	28	K

Matr. nr. 77, 79 a	Hovsta	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Peder Hendriksen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	44	M
Elen Hendriksdatter	Kone		G	63	K
Ragnhild K. Pedersdatter	deres Datter		U	20	K
Karen Pedersdatter	deres Datter		U	17	K

Matr. nr.	Hovsta	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Ole Jacobsen	Husfader	Gaardbruger og Selveier	G	50	M	Sverige
Beret Knudsdatter	Kone		G	62	K	Sverige
Lars Olsen	deres Søn, hos sin Fader		U	22	M
Knud Larssen		har Deel med Stedfaderen i Gaarden, Fisker	G	36	M
Elen Olsdatter	Kone		G	36	K	Sverige
Anders Larssen	Logerende	Fisker	G	27	M
Susanna Pedersdatter	Kone		G	24	K
Maren E. Andersdatter	deres Datter		U	1	K

Matr. nr. 81, 79 d	Hovsta	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Mikkel Johnsen	Husfader	Gaardbruger og Forpagter	G	56	M	Sverige
Ane Johnsdatter	Kone		G	33	K
John Mikkelsen	hans Søn, hos Fader	Fisker	U	24	M
Nils Mikkelsen	hans Søn, hos Fader		U	22	M
Ole P. Mikkelsen	hans Søn, hos Fader		U	17	M
Ane Mikkelsdatter	hans Datter, hos Fader		U	11	K
John Mikkelsen	deres Søn		U	3	M
Gunnild Andersdatter	hans Moder	hos sin Søn	E	84	K	Sverige

Matr. nr. 80, 79 c	Hovsta	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
John Larssen	Husfader	Gaardbruger og Forpagter	G	38	M
Karen Andersdatter	Kone		G	38	K
Anders L. Johnsen	deres Søn		U	2	M
Elen Johnsdatter	deres Datter		U	10	K
Beret M. Johnsdatter	deres Datter		U	7	K
Karen A. Johnsdatter	deres Datter		U	5	K

Matr. nr.	Hovsta	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
Hendrik Hendriksen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	55	M	Sverige
Elen Andersdatter	Kone		G	33	K
Anders I. Hendriksen	deres Søn		U	10	M
Ane L. Hendriksen	deres Datter		U	8	K
Marie S. Hendriksdatter	deres Datter		U	1	K
Karen Hendriksdatter	hans Svigermoder	har Føderaad	E	60	K

Matr. nr. 21	Fjeldaxlen	Bebodde hus: 2				Se digitalarkivet
Ole Hanssen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	44	M
Margrette Mikkelsdatter	Kone		G	43	K
Nils O. Olsen	deres Søn		U	7	M
Ane S. Olsdatter	deres Datter		U	15	K
Synva Olsdatter		Underholdes for det meste af Fattigkassen	U	30	K
Ole Knudsen		har Deel med Ole Hanssen i Gaardbruget	G	48	M	Ibestads Præstegjeld
Inger B. Mikkelsdatter	Kone		G	44	K
Ane Johnsdatter	hans Svigermoder		E	70	K	Sverige
Elen S. Nilsdatter	til Opfostring		U	14	K

Matr. nr. 245	Dalshaugen	Bebodde hus: 1				Se digitalarkivet
John Mikkelsen	Husfader	Gaardbruger, Selveier og Fisker	G	48	M	Ibestads Præstegjeld
Rangnild B. Larsdatter	Kone		G	47	K
Lars M. Johnsen	deres Søn		U	14	M
Ole I. Johnsen	deres Søn		U	11	M
Elen Johnsdatter	deres Datter		U	19	K
Ane L. Johnsdatter	deres Datter		U	16	K
Inger M. Johnsdatter	deres Datter		U	8	K
Lovisa N. Johnsdatter	deres Datter		U	5	K
Beret J. Johnsdatter	deres Datter		U	2	K

Baksidebilde: Spisslede: Sleden tilhørte dr Borch-Johnsen som var lege i Evenes. Avstanden mellom meiene på spissleden er noe kortere enn på kurvsleden (se annet sted i heftet). Legg merke til at setet for kusken er montert aller bakerst på meiene. Det er montert skjerm mot snø og vind foran.