Kjeldearkiv:Skraperudbekken - min barndoms fiskeplass

Skraperudbekken – min barndoms fiskeplass.

I Nordstrand Østre Aker Blad fra mai 1987 skrev Thor Lileng om ørretfiske i bekken ved Sagstua som ligger ved Skullerud. Det var planene om industri i området ved Skullerud, Smeden og Bakkeløkka som fremkalte hans minner fra guttedagene.

Skraperudbekken var min første ørretbekk. Jeg bodde den gang like ved Munkerud gård og streifet som gutter flest vidt omkring. Det gikk en sti ved enden av Nordstrandveien til bekken i retning Smeden. Hvor veien krysser bekken, lå det en liten sag noen meter lenger ned. Ovenfor broen var det en demning for oppsamling av driftsvann for sagen. Jeg var vel som de fleste guttunger litt klåfingret, så da jeg kom dit første gang, tok jeg vekk noen bord for å øke vannføringen. Sagen tilhørte en mann som bodde i Sagstua opp i bakken. Han kom løpende ned og likte nok ikke at jeg slapp ut mer vann. Vi ble imidlertid godt forlikt. Han het Halvorsen, og så vidt jeg husker, Halvor til fornavn. Han var en gammel mann, styggammel syntes jeg dengang. Han holdt på med demontering av sagen. Han fortalte at sagen ikke lenger kunne drives, fordi vannet som tidligere gikk i bekken, så gikk til drikkevann. Bekken fikk tilførsel fra Nøklevann.

Fangstmetoder

Sagen var en oppgangssag med flere sagblad. Han hadde kunnet skjære flere bord og planker samtidig. Ved demonteringen var det jernet i aksler og bolter han var interessert i. Han dro jernet på kjelke til byen, og solgte det for 2 øre pr. kilo. Det var ikke rar timefortjenesten han fikk for den jobben. Halvorsen fortalte ellers at han fikk en årlig erstatning for tap av driftsvann på 200 kr. pr. år. Det ble det heller ikke meget å leve av. Jeg var 14 år dengang. Jeg hadde bodd på Leirsund, en stasjon overfor Lillestrøm, i vel ett år, og var en habil mark- fisker da jeg igjen kom tilbake til Nordstrand. I ørretfiske hadde jeg ingen erfaring. Jeg så jo snart at det var ørret i Skraperudbekken, og min gode venn sagmester Halvorsen ga meg gode råd. Han fortalte at den største ørreten han hadde fått i Skraperudtjernet veide 2,5 kg. Jeg fisket med mark. Ovenfor dammen, eller det som dengang hadde vært en dam, og opp til Passerud var det bare småfisk. I restene av dammen var fisken større, den største jeg har fått var litt over 300 gr., men det var langt mellom hver jeg fikk. Når det var lite vann i bekken om sommeren, tok jeg fisk som gjemte seg under stener, med hendene, halen røpet ofte hvor fisken hadde gjemt seg. Minstemål for ørret hadde jeg aldri hørt om. Jeg tok likevel bare fisk som hadde brukbar størrelse.

Grinabakken

Jeg trodde dengang at ørreten bare levde i sterkt strømmende vann og prøvde derfor aldri å fiske etter ørret i bekken på vestsiden av Enebakkveien. Det er klart at det var fisk her også, Skraperudbekken er jo en av tilførslene til Ljanselven. Ved Hauketo var det ørret å få, i hvert fall for 50 år siden. Dette er minner fra 1919-20. Bebyggelsen i Lerskallen var de to Lerskallgårder, videre det lille bruket på hjørnet av Nordstrandsveien og Enebakkveien. Sagmester Halvorsen bodde som før nevnt i Sagstua, snekkermester Lund på Augustenborg nedenfor Bakkeløkka. Om vinteren hadde vi skibakke, Gamle Freidig, fra den østre Lerskalgården og mot Nordstrandsveien. Nordstrandsveien fra Munkerud og ned mot Enebakkveien var akebakke. Den mest populære akebakke var likevel, Enebakkveien fra Mortensrud. Denne veien kalte vi for Grinabakken, jeg vet ikke hvorfor. Det var Nøklevannsreguleringen som ødela Skraperudbekken som ørretbekk. Nå er Nøklevann oppgitt som vannforsyningskilde, og jeg vil tro at vannføringen i bekken kan bli som den var før reguleringen. Her trenges en kraftig opprydding av busker og kratt. Hva den økende trafikk kan ha å si for ørretens trivsel vet jeg ikke. Det mest sannsynlige er vel at det ikke er mulig å gjenskape det som engang var. Men jeg så fisk i bekken i fjor, så hvem vet?

Har ryddet opp

Siden dette ble skrevet av Thor Lileng har ”Miljøprosjekt Ljanselva” med Tor Holtan-Hartwig som prosjektleder vært i aksjon. Det har vært opprydning i stor stil rundt elvene. Sagstua ved Skullerud som brant i år 2000 er bygget opp igjen av Friluftsetaten og innviet 4. desember 2002. Den er i flittig bruk av skoleklasser og barnehaver, her finnes ferdig utarbeidede undervisningsopplegg med praktiske hjelpemidler for uteskole. Etter at området er ryddet, vannet blitt renere og det er bygget fisketrapp ikke langt fra Herregårdsveien, er det igjen levelig for ørret i elva. Yngel er alt sluppet ut. Levevilkår for ål, kreps og elvemusling undersøkes. Det er en egen driftsgruppe for fisketrapp og fiskeforvaltning. Kastellet skole er med å sette opp skigard rundt området ved Sagstua og her skal dyr på beite.

Svaiende hengebro

I november 1945 skulle Nordstrands Blads journalist ”Hars” besøke enkefru Josefine Nilsen på nesten 83 år som bodde i Brattvollveien 39. Tidligere ble plassen kalt Lerskallbråten og ofte kalt ”Verdens ende”. Det var langt å gå fra postkassen med veinummeret på. Journalisten skriver: Kom ikke å si at vi ikke har andre hengebroer enn broen til Ulvøya. For her kom vi dumpende på en virkelig hengebro som svaiet og fjæret så vi uvilkårlig måtte sette sjømannsbein. Og under rant Skullerudbekken. Josefine Nilsen hadde vær General Ruges barnepike, men ville ikke fortelle stort om det, det skulle ikke på ”prent”. Kanskje De kunne fortelle litt fra gamle dager? Jeg er barnefødt her ute i Lerskallbråten. Det var før det var snakk om jernbane og Ekebergbane. Vi gikk nå her å lekte nedmed Skallerudbekken. Der var både kreps og ørret i bekken på den tiden og jeg har fisket mangen en bra ørret for min del. Når de slapp vannet fra sagbruket, var bekken full av sagmugg-grøt som vi hadde megen moro av. Den gangen var det de store skogers tid. Her lå bare 2-3 bondegårder rundt om.

Når en går langs elven fra Skullerud mot Hauketo, varer det ikke så lenge før en i terrenget ser sementfundamentene etter hengebroen.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 114: Skraperudbekken – min barndoms fiskeplass. .


  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 289 den 30.08.2002. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.