Knud Øyen: Forskjell mellom sideversjoner
(bygger ut artikkelen noe, lenker til 1900-folketellinga) |
(setter inn noen flere overskrifter) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Knud Øyen gravminne.jpg|Knud Øyen er gravlagt ved [[Nordstrand kirkegård (Oslo) |Nordstrand kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Knud Øyen gravminne.jpg|Knud Øyen er gravlagt ved [[Nordstrand kirkegård (Oslo) |Nordstrand kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre|Knud Øyens vei Oslo 2012.jpg|Knud Øyens vei ligger på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Knud Øyens vei Oslo 2012.jpg|Knud Øyens vei ligger på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Knud Øyen]]''' (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist | '''[[Knud Øyen]]''' (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist og politiker ([[H]]). Øyen var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte, var han justisminister i [[Ivar Lykkes regjering]] fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han vokste opp i [[Folldal]] i [[Østerdalen]] som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945). | |||
== Jurist og lokalpolitiker == | |||
Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører [[Johan Castberg]]s sakførerforretning på [[Gjøvik]]. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef. | Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører [[Johan Castberg]]s sakførerforretning på [[Gjøvik]]. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef. | ||
| Linje 7: | Linje 13: | ||
Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne [[Georg Fredrik Egidius Kiær|Kiær]] og [[Peter Andreas Morell|Morell]]). Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel. | Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne [[Georg Fredrik Egidius Kiær|Kiær]] og [[Peter Andreas Morell|Morell]]). Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel. | ||
== Fylkesmann | == Fylkesmann == | ||
I forbindelse med utnevnelsen til fylkesmann i Hedmark skrev [[Hamar Stiftstidene]] blant annet (referert i Aftenposten 19. april 1926): | |||
{{sitat|Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu | {{sitat|Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu gaar til, baade hvad utdannelse og personlige egenskaper angaar. Et aarelangt, dyktig arbeide i centraladministrationen har git ham den mest solide kyndighet i alt, som hører ind under den kommunale forvaltning, og han nyder paa dette omraade en anseelse som ingen annen.}} | ||
I likhet med flere av etterfølgerne i fylkesmannsembetet i Hedmark, som [[Alf Frydenberg]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], hadde Øyen bakgrunn fra fylket. Embetet begynte alt i mellomkrigstida å få preg av å være en retrettstilling for personer som hadde gjort karriere i sentraladministrasjonen og rikspolitikken. | I likhet med flere av etterfølgerne i fylkesmannsembetet i Hedmark, som [[Alf Frydenberg]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], hadde Øyen bakgrunn fra fylket. Embetet begynte alt i mellomkrigstida å få preg av å være en retrettstilling for personer som hadde gjort karriere i sentraladministrasjonen og rikspolitikken. | ||
| Linje 17: | Linje 23: | ||
== Ljan == | == Ljan == | ||
Øyen-familien flyttet fra Kristiania til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende [[Ingiers vei]] 7, der han bodde til han forlot [[Aker herred|Aker]] i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i | Øyen-familien flyttet fra Kristiania til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende [[Ingiers vei]] 7, der han bodde til han forlot [[Aker herred|Aker]] i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i Hedmark. Etter endt gjerning som fylkesmann flyttet han tilbake til Ljan. | ||
Øyen er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo, ikke langt fra en vei som bærer hans navn, [[Knud Øyens vei (Oslo) |Knud Øyens vei]]. | Øyen er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo, ikke langt fra en vei som bærer hans navn, [[Knud Øyens vei (Oslo) |Knud Øyens vei]]. | ||
Sideversjonen fra 5. sep. 2012 kl. 08:03
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Knud Øyen (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist og politiker (H). Øyen var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte, var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928.
Bakgrunn
Han vokste opp i Folldal i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945).
Jurist og lokalpolitiker
Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører Johan Castbergs sakførerforretning på Gjøvik. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef.
Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne Kiær og Morell). Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel.
Fylkesmann
I forbindelse med utnevnelsen til fylkesmann i Hedmark skrev Hamar Stiftstidene blant annet (referert i Aftenposten 19. april 1926):
| Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu gaar til, baade hvad utdannelse og personlige egenskaper angaar. Et aarelangt, dyktig arbeide i centraladministrationen har git ham den mest solide kyndighet i alt, som hører ind under den kommunale forvaltning, og han nyder paa dette omraade en anseelse som ingen annen. | ||
I likhet med flere av etterfølgerne i fylkesmannsembetet i Hedmark, som Alf Frydenberg, Odvar Nordli, Kjell Borgen og Sigbjørn Johnsen, hadde Øyen bakgrunn fra fylket. Embetet begynte alt i mellomkrigstida å få preg av å være en retrettstilling for personer som hadde gjort karriere i sentraladministrasjonen og rikspolitikken.
Ljan
Øyen-familien flyttet fra Kristiania til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende Ingiers vei 7, der han bodde til han forlot Aker i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i Hedmark. Etter endt gjerning som fylkesmann flyttet han tilbake til Ljan.
Øyen er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, ikke langt fra en vei som bærer hans navn, Knud Øyens vei.
Kilder og referanser
- Aftenposten 11. mai 1925.
- Aftenposten 19. april 1926.
- Folketellinga 1900 for Kristiania]
- Hvem er hvem 1930, hos Runeberg.
- Knud Øyen hos Wikipedia.
- Veiene på Nordstrand og Ljan, hefte utgitt av Nordstrand Vel og Selskapet til Ljans Vel 1998.