Knut Haugland: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Knut Magne Haugland gravminne.jpg|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Knut Magne Haugland gravminne.jpg|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både Kon-Tiki | '''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. | ||
Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker og vognfører Olaf Olsen Haugland (1886–1944) og Gunnhild Vegheim (1891–1977). Han var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under tungtvannsaksjonen mot Vemork. Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde over 60 radiostasjoner. | Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker og vognfører Olaf Olsen Haugland (1886–1944) og Gunnhild Vegheim (1891–1977). Han var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under tungtvannsaksjonen mot Vemork. Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde over 60 radiostasjoner. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Etter krigen deltok Haugland på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd i 1947, også her som telegrafist. | Etter krigen deltok Haugland på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd i 1947, også her som telegrafist. | ||
I etterkrigstiden var han aktiv i oppbyggingen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Han var også leder for begge. Samtidig var han ansatt i forsvaret, hvor han oppnådde oberstløytnants grad. Haugland var som offiser høyt dekorert, blant annet var han tildelt Krigskorset med to sverd, og han var ridder av [[St. Olavs Orden]]. | I etterkrigstiden var han aktiv i oppbyggingen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Han var også leder for begge. Samtidig var han ansatt i forsvaret, hvor han oppnådde oberstløytnants grad. | ||
Haugland var som offiser høyt dekorert, blant annet var han tildelt Krigskorset med to sverd, og han var ridder av [[St. Olavs Orden]]. | |||
Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum. | Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum. | ||
Linje 20: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1917]] | [[Kategori:Fødsler i 1917]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2009]] | [[Kategori:Dødsfall i 2009]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
{{spire}} | {{spire}} |
Sideversjonen fra 5. jul. 2012 kl. 20:32
Mal:Thumb høyre Knut Magne Haugland (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både Kon-Tiki Museet og Norges Hjemmefrontmuseum.
Haugland var født på Rjukan som sønn av snekker og vognfører Olaf Olsen Haugland (1886–1944) og Gunnhild Vegheim (1891–1977). Han var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i Kompani Linge hvor han blant annet var telegrafist under tungtvannsaksjonen mot Vemork. Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for Milorg, et sambandsnett som ved krigens slutt hadde over 60 radiostasjoner.
Etter krigen deltok Haugland på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd i 1947, også her som telegrafist.
I etterkrigstiden var han aktiv i oppbyggingen av både Kon-Tiki Museet og Norges Hjemmefrontmuseum. Han var også leder for begge. Samtidig var han ansatt i forsvaret, hvor han oppnådde oberstløytnants grad.
Haugland var som offiser høyt dekorert, blant annet var han tildelt Krigskorset med to sverd, og han var ridder av St. Olavs Orden.
Knut Haugland er gravlagt ved Steinsskogen gravlund i Bærum.
Kilder og referanser
- Svein Sæter: "Operatøren. Knut Hauglands egen beretning", Cappelen Damm 2008.
- Store Norske Lekiskon om Knut Haugland.
|