Knut Haugland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (noen flere detaljer)
Linje 4: Linje 4:
'''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]].  
'''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]].  


Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]].
Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]]. Han giftet seg i 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (1921–).


== Under krigen ==
== Under krigen ==
Linje 13: Linje 13:
== Etter krigen ==
== Etter krigen ==


Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret innen samband og etterretning. I 1947 deltok han på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd som telegrafist. Han hadde  blitt kjent med Heyerdahl under krigen.
Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret innen samband og etterretning. Han var også deltaker i [[Tysklandsbrigaden]]. I 1947 deltok han på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd som telegrafist. Han hadde  blitt kjent med Heyerdahl under krigen.


Etter Kon-Tiki-ferden bygget han opp [[Kon-Tiki Museet]] på Bygdøy, som åpnet i 1950. Her var han leder på fritiden, parallelt med sin militære karriere, helt til 1990, etterfulgt av en kortere periode som arbeidende styreformann.  
Etter Kon-Tiki-ferden bygget han opp [[Kon-Tiki Museet]] på Bygdøy, som åpnet i 1950. Her var han leder på fritiden, parallelt med sin militære karriere, helt til 1990, etterfulgt av en kortere periode som arbeidende styreformann.  

Sideversjonen fra 13. jul. 2012 kl. 11:52

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Knut Magne Haugland (1917 – 2009) var motstandmann og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både Kon-Tiki Museet og Norges Hjemmefrontmuseum.

Haugland var født på Rjukan som sønn av snekker, senere vognfører på Krossobanen (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra Drangedal og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra Rauland. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos Norsk Hydro. Han giftet seg i 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (1921–).

Under krigen

Knut Haugland var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i Kompani Linge hvor han blant annet var telegrafist under tungtvannsaksjonen mot Vemork.

Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for Milorg, et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen "Omringet", av Arne Schouen fra 1960.

Etter krigen

Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret innen samband og etterretning. Han var også deltaker i Tysklandsbrigaden. I 1947 deltok han på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd som telegrafist. Han hadde blitt kjent med Heyerdahl under krigen.

Etter Kon-Tiki-ferden bygget han opp Kon-Tiki Museet på Bygdøy, som åpnet i 1950. Her var han leder på fritiden, parallelt med sin militære karriere, helt til 1990, etterfulgt av en kortere periode som arbeidende styreformann.

Fra 1962 var han med på å etablere Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning. Her var han bestyrer fra 1963 til 1983. Dette var hans egentlige jobb i denne perioden. Haugland var oberstløytnant ved fratredelsen.

Haugland var som offiser høyt dekorert, blant annet var han tildelt Krigskorset med to sverd, og han var ridder av St. Olavs Orden.

Knut Haugland er gravlagt ved Steinsskogen gravlund i Bærum.

Kilder og referanser