Knut Haukelid

Knut Haukelid.

Foto: Ukjent

Knut Anders Haukelid (født 17. mai 1911 i New York, død 8. mars 1994 i Oslo) var offiser og motstandsmann, medlem av Kompani Linge, særlig kjent for sin deltakelse i Tungtvannsaksjonen 1943-1944. Etter krigen var han yrkesoffiser, og avsluttet karrieren som oberstløytnant og sjef for Heimevernet i Oslo og Akershus.

Familie

Haukelid var sønn av ingeniør Bjørulf Knutson Haukelid (1878–1944) og sykepleier Sigrid Johanne Christophersen (1877–1969), og ble gift i 1940 med fysioterapeut Bodil Asland (1913–2007). Han var svigerfar til forfatteren Knut Faldbakken (1941–). Tvillingsøsteren Sigrid Guri Haukelid (1911–1969), ble senere filmskuespiller i USA under kunstnernavnet Sigrid Gurie, og var dessuten billedkunstner.

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 2. mars 1948: annonse for Knut Haukelids bok om tungtvannsaksjonene.

DF «Hydro» på slipp i Tinnoset.

Foto: Øystein O. Jonsjord/Norsk Industriarbeidermuseum (1929).

Haukelid var født i New York. Foreldrene var norske, og familien flyttet tilbake til Norge da han var to år gammel.

Han tok middelskoleeksamen på Ris skole i Aker 1928, og fortsatte skolegangen i USA med high school-eksamen i 1929. Da han kom tilbake til Norge gikk han på Oslo Handelsgymnasium og tok eksamen der i 1932. 1937–38 studerte han ved universitetet i Berlin. Ved siden av studiene arbeidet han først i farens firma og deretter som selger i et firma for skipsutstyr. I 1938 begynte han som disponent og importør i firmaet Haukelid og Five A/S.

Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok Haukelid i felttoget på Ringerike og Hadeland. Etterpå ble han med i illegalt arbeid sammen med blant andre Sverre Midtskau og Bjørn Rørholt. Han ble arrestert 20. februar 1941 og satt i fengselet i Åkebergveien, men må ha vært overbevisende nok i avhør til at han slapp ut allerede etter to dager. Høsten 1941 flyktet han til Storbritannia via Sverige og ble i desember samme år innrullert i Kompani Linge som sersjant.

Etter spesialtrening i Storbritannia ble han tatt ut som nestkommanderende i gruppen «Gunnerside» og sendt tilbake til Norge i fallskjerm 16. februar 1943. Gruppen sluttet seg til andre agenter som var sendt inn i oktober året før. Hensikten var å sprenge Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Vemork ved Rjukan, som ble ødelagt etter en vellykket operasjon i slutten av måneden. Haukelid var blant sabotørene som ikke dro til Sverige etterpå, men som ble igjen i Norge.

Haukelid-familien hadde eiendommer på Hardangervidda omkring Haukeliseter, Knut Haukelid var derfor godt kjent her.

Da tyskerne tidlig i 1944 ville avslutte produksjonen på Vemork og transportere beholdningen av tungtvann til Tyskland, fikk Haukelid i oppgave å forhindre dette. 19. februar 1944 ble fergen DF «Hydro» senket på Tinnsjøen med hele lasten av råstoff til tungtvann.

Mot slutten av krigen Haukelid under dekknavnet «Bonzo» engasjert i oppbyggingen av hjemmestyrkene omkring Varg-basen på den sørlige delen av Hardangervidda.

Etter krigen fortsatte Haukelid i Forsvaret, og etter fullført krigsskole tjenestegjorde han som kaptein og kretssjef i Øvre Telemark og Numedal HV-krets i 1947. Deretter sluttet han som yrkesoffiser i noen år og var vernepliktig kaptein og major i Infanteriregiment nr. 3 (IR 3). Han ble igjen fast tilsatt offiser i Forsvaret fra 1956.

Haukelid tjenestegjorde som bataljonsjef i IR 3 fra 1955, og 1964–1966 var han regimentsjef. Han ble major i 1953 og oberstløytnant i 1959. Fra 1966 var Haukelid tilbake i Heimevernet, som distriktssjef for HV 02, Stor-Oslo heimevernsdistrikt, til 1974.

I begynnelsen av 1950-årene ledet han i noen år driften av fjelleiendommen Njardarheim Veidemark ved Haukeliseter, og 1948–1956 drev han Haukeliseter fjellstue.

Haukelid skrev om sine krigsopplevelser i boka Det demrer en dag (1947), senere omarbeidet til Kampen om tungtvannet. I 1948 utga han en undersøkelse over villreinbestanden på Hardangervidda.

Knut Haukelid fikk Krigskorset i 1944 for sin innsats under tungtvannsaksjonene, i 1947 oppgradert til Krigskorset med to sverd. I 1990 ble han utnevnt til æresborger av Tinn kommune.

Ettermæle

Knut Haukelid er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 23. mars 1994 av Arne Kjelstrup og Knut Haugland ble Knut Haukelid beskrevet slik (utdrag):

I krigsarkivet finnes en kort vurdering av ham etter gjennomgåelse av en rekke britiske kurs: “Intelligent, interessert, god leder, kald, kalkulerende type som vil klare seg – in a tight corner.” Klarere kunne det ikke være sagt, det viste hans senere kriginnsats. … Oberstløytnant Knut Haukelid innehar norske, britiske, franske og amerikanske dekorasjoner av høyeste slag, og få har fortjent dem bedre. Tapet for den nærmeste familie er tungt i dag, men i fremtiden vil minnene være knyttet til en ektemann og en far som har gjort en stor innsats for vårt land.

Ved forsvarsmuseet i Vinje i Telemark er det satt opp et minnesmerke over Knut Haukelid med et relieff av ham, laget av Nils Aas.

Knut Haukelid er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder

• Aftenposten 23. mars 1994, nekrolog over Haukelid av Arne Kjelstrup og Knut Haugland.
• Ivar Kraglund om Knut Haukelid i Norsk biografisk leksikon.
• Kjell Bohlin: Krigsminnesmerker i Telemark (2000).
• Knut Haukelid i Historisk befolkningsregister.