Knut Kirkhorn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(et par kategoriar til)
(nye opplysningar frå 1865-teljinga)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut Kirkhorn.png|Knut Kirkhorn. Illustrasjon frå ''Verdens Gang'', 1885.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut Kirkhorn.png|Knut Kirkhorn. Illustrasjon frå ''Verdens Gang'', 1885.}}
'''[[Knut Kirkhorn|Knut Rasmusson Kirkhorn]]''' (fødd 31. mai 1830 i [[Hornindal]], død 3. mars 1885 på [[Tynset]]) frå Hornindal i [[Sogn og Fjordane]] var lærar, gardbrukar og politikar for [[Venstre]]. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste [[ordførar]]en i [[Hornindal]].
'''[[Knut Kirkhorn|Knut Rasmusson Kirkhorn]]''' (fødd 31. mai 1830 i [[Hornindal]], død 3. mars 1885 på [[Tynset]]) frå Hornindal i [[Sogn og Fjordane]] var lærar, kyrkjesongar, gardbrukar og politikar for [[Venstre]]. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste [[ordførar]]en i [[Hornindal]]. </onlyinclude>


Faren var gardbrukar, og Kirkhorn vart sjølv [[Stord lærerskole|seminarist frå Stord]] i 1850. Deretter var han huslærar hos soknepresten [[Nils Nilssen Dahl]] på [[Eid kommune|Eid i Nordfjord]], [[Walter Scott Dahl]] var då ein av elevane hans. Han var lærar og kyrkjesongar i heimbygda Hornindal frå 1852. I 1859 tok han over farsgarden og var gardbrukar livet ut. Då Hornindal i 1867 vart utskilt som eige [[herad]] frå [[Eid kommune|Eid]], vart Kirkhorn vald til ordførar.</onlyinclude>
== Bakgrunn og lærarkarriere ==
<onlyinclude>Han var son av Rasmus Olsson og Olave Olsdotter Kirkhorn. Faren var gardbrukar, og Knut Kirkhorn vart sjølv [[Stord lærerskole|seminarist frå Stord]] i 1850. Deretter var han huslærar hos soknepresten [[Nils Nilssen Dahl]] på [[Eid kommune|Eid i Nordfjord]], [[Walter Scott Dahl]] var då ein av elevane hans. Han var lærar og kyrkjesongar i heimbygda Hornindal frå 1852.</onlyinclude>
== Gardbrukar og ordførar ==
 
I 1859 tok han over farsgarden og var bonde livet ut. Eigedommen, som var ganske stor etter vestlandske tilhøve, fødde i 1865 2 hestar og 16 storfe. Knut Kirkhorn hadde på denne tida både dreng og to tjenestejenter. Då Hornindal i 1867 vart utskilt som eige [[herad]] frå [[Eid kommune|Eid]], vart Kirkhorn vald til ordførar.
 
== Stortinget ==


Kirkhorn vart vald som 4. vararepresentant for Nordre Bergenhus i 1870 og som 2. vararepresentant i 1873, og han møtte fyrste gongen på Stortinget frå 20. februar 1875 og ut sesjonen. Som 1. vararepresentant etter valet i 1876 møtte han på 1877-sesjonen. På dei to neste vala kom han inn på fast plass, så han møtte på Stortinget 1880-1885. Han var i desse åra (og i 1877) medlem av kyrkjekomiteen, og i 1885 var han ein av dei 41 framleggsstillarane bak [[jamstellingsvedtaket]] mellom landsmålet og bokspråket. Han var 1880-85 også medlem av Lagtinget, og var såleis 1883-84 medlem av [[riksretten]].
Kirkhorn vart vald som 4. vararepresentant for Nordre Bergenhus i 1870 og som 2. vararepresentant i 1873, og han møtte fyrste gongen på Stortinget frå 20. februar 1875 og ut sesjonen. Som 1. vararepresentant etter valet i 1876 møtte han på 1877-sesjonen. På dei to neste vala kom han inn på fast plass, så han møtte på Stortinget 1880-1885. Han var i desse åra (og i 1877) medlem av kyrkjekomiteen, og i 1885 var han ein av dei 41 framleggsstillarane bak [[jamstellingsvedtaket]] mellom landsmålet og bokspråket. Han var 1880-85 også medlem av Lagtinget, og var såleis 1883-84 medlem av [[riksretten]].
Linje 9: Linje 16:


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f61443&gardpostnr=126&personpostnr=778&merk=778#ovre Folketeljinga 1865 for Eid]
*Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
*Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
*[http://nn.wikipedia.org/wiki/Knut_Kirkhorn Omtale i nynorsk wikipedia]
*[http://nn.wikipedia.org/wiki/Knut_Kirkhorn Omtale i nynorsk wikipedia]
Linje 22: Linje 30:
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Klokkere]]
[[Kategori:Fødsler i 1830]]
[[Kategori:Fødsler i 1830]]
[[Kategori:Dødsfall i 1885]]
[[Kategori:Dødsfall i 1885]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 15. mar. 2013 kl. 12:51

Mal:Thumb høyre Knut Rasmusson Kirkhorn (fødd 31. mai 1830 i Hornindal, død 3. mars 1885 på Tynset) frå Hornindal i Sogn og Fjordane var lærar, kyrkjesongar, gardbrukar og politikar for Venstre. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste ordføraren i Hornindal.

Bakgrunn og lærarkarriere

Han var son av Rasmus Olsson og Olave Olsdotter Kirkhorn. Faren var gardbrukar, og Knut Kirkhorn vart sjølv seminarist frå Stord i 1850. Deretter var han huslærar hos soknepresten Nils Nilssen DahlEid i Nordfjord, Walter Scott Dahl var då ein av elevane hans. Han var lærar og kyrkjesongar i heimbygda Hornindal frå 1852.

Gardbrukar og ordførar

I 1859 tok han over farsgarden og var bonde livet ut. Eigedommen, som var ganske stor etter vestlandske tilhøve, fødde i 1865 2 hestar og 16 storfe. Knut Kirkhorn hadde på denne tida både dreng og to tjenestejenter. Då Hornindal i 1867 vart utskilt som eige herad frå Eid, vart Kirkhorn vald til ordførar.

Stortinget

Kirkhorn vart vald som 4. vararepresentant for Nordre Bergenhus i 1870 og som 2. vararepresentant i 1873, og han møtte fyrste gongen på Stortinget frå 20. februar 1875 og ut sesjonen. Som 1. vararepresentant etter valet i 1876 møtte han på 1877-sesjonen. På dei to neste vala kom han inn på fast plass, så han møtte på Stortinget 1880-1885. Han var i desse åra (og i 1877) medlem av kyrkjekomiteen, og i 1885 var han ein av dei 41 framleggsstillarane bak jamstellingsvedtaket mellom landsmålet og bokspråket. Han var 1880-85 også medlem av Lagtinget, og var såleis 1883-84 medlem av riksretten.

Den 2. mars 1885 vart han permittert på grunn av sjukdom, og dagen etter døydde han på Tynset på veg heim med toget.

Kjelder og litteratur