Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Lenkefiks
(Ny side: Hoveddelen av ''det norske kobberet på 1700-tallet'' ble hentet ut av berggrunnen i Trøndelag. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til...)
 
m (Lenkefiks)
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Hoveddelen av ''[[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|det norske kobberet på 1700-tallet]]'' ble hentet ut av berggrunnen i [[Trøndelag]]. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer.
{{forside|Kobbereksportprosjektet}}
<onlyinclude>{{thumb|Smelthytta på Røros 128 - garkobber.jpg|Gahrkobber på Smelthytta på Røros. Dette er den eneste større biten med gahrkobber som er igjen på Røros, og den er utstilt i museumsbutikken der.|Chris Nyborg|2014}}</onlyinclude>
{{Toll kobber}}
<onlyinclude>Hoveddelen av '''[[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|det norske kobberet på 1700-tallet]]''' ble hentet ut av berggrunnen i [[Trøndelag]]. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer.


Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu kobberver|Selbu]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]] var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.<ref>Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017.</ref>   
Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu kobberverk|Selbu]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]] var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.</onlyinclude><ref>Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017.</ref>  <onlyinclude>


De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.
De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.</onlyinclude>


== Eiere og arbeidere ==
== Eiere og arbeidere ==
Linje 30: Linje 33:


Ser man på de norske tollbøkene er det klart at det også kom kobber og messingvarer tilbake til Norge, men da i videreforedlet form, eller ”i arbeid” som det ofte heter i listene. Gjenstandene var særlig gryter og annet kokeredskap, men også utstyr til klær, slik som knappenåler, synåler, knapper og strikkepinner. Særlig i første halvdel av århundret kom mye av disse varene med skip fra Nederland. I siste halvdel av århundret kom de i større grad fra Danmark, noe som tyder på at Danmark-Norge hadde fått i gang en hjemlig industri som videreforedlet kobber til ferdigvarer.  
Ser man på de norske tollbøkene er det klart at det også kom kobber og messingvarer tilbake til Norge, men da i videreforedlet form, eller ”i arbeid” som det ofte heter i listene. Gjenstandene var særlig gryter og annet kokeredskap, men også utstyr til klær, slik som knappenåler, synåler, knapper og strikkepinner. Særlig i første halvdel av århundret kom mye av disse varene med skip fra Nederland. I siste halvdel av århundret kom de i større grad fra Danmark, noe som tyder på at Danmark-Norge hadde fått i gang en hjemlig industri som videreforedlet kobber til ferdigvarer.  
== Referanser ==
<references/>


== Videre lesing ==
== Videre lesing ==
Linje 38: Linje 45:
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:1700-tallet]]
[[Kategori:1700-tallet]]
[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]
[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
{{F2}}
Skribenter
95 176

redigeringer

Navigasjonsmeny