Kolsåsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(mer)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Kolsåsbanen]]''', en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]]. Opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. Til [[Bekkestua]] og [[Avløs (Bærum)|Avløs]] 1924 og til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] 1930. Etter at forbindelseslinjen fra [[Jar (Bærum)|Jar]] til Sørbyhaugen ble tatt i bruk 1942, ble banen delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier. Slettet som formelt aksjeselskap i 1971.
'''[[Kolsåsbanen]]''', en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]]. Opprinnelig anlagt som en forlengelse av [[Lilleakerbanen]], som åpnet 1919. Til [[Bekkestua]] og [[Avløs (Bærum)|Avløs]] 1924 og til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i 1930. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. Etter at forbindelseslinjen fra [[Jar (Bærum)|Jar]] til Sørbyhaugen ble tatt i bruk 1942, ble det utbygget med  dobbelspor helt ut til Kolsås, og banen ble delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. De tradisjonelle brede, blå Kolsåsvognene ble samtidig satt i drift og trafikkerte Kolsås-Majorstuen-Nationaltheatret.
 
Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier. Slettet som formelt aksjeselskap i 1971.


En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt säteritak, var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]], men han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]].
En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt säteritak, var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved [[Kristiania Elektriske Sporvei]], men han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på [[Ekebergbanen]] som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]].


I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som [[Østeråsbanen]] og [[Sognsvannsbanen]] ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde fra 2006 ved den tidligere holdeplassen Husebybakken, fra 2008 ved Åsjordet.
I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som [[Østeråsbanen]] og [[Sognsvannsbanen]] ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den tidligere holdeplassen Husebybakken.
 
== Oppgradering til T-banestandard ==
Den nye, oppgraderte banen ble bygget i den eksisterende trasén, og den 12 km lange banestrekningen fikk full utskiftning av underbygning, overbygning, sviller, skinner, nye stasjoner og oppgradert strømforsyning. Samtidig ble det bygget 13 nye stasjoner med universell utforming, og har plattformer for 6-vognstog på rett linje. Alle planoverganger ble fjernet. Dette hadde en samlet kostnad på kr 2,9 milliarder, og [[Oslo kommune]] og [[Akershus|Akershus fylkeskommune]] har finansiert de deler som ligger innen eget område.
 
* 18. august 2008: Åpnet delstrekningen fra Montebello, til Ullernåsen og Åsjordet stasjon.
* 17. august 2010:Forlengelse til Bjørnsletta, og i desember samme år til Jar stasjon.
* 15. august 2011:Videreføring og forlenget til Ringstabekk og Bekkestua stasjon.
* 8. oktober 2012: Forlenget til Gjønnes stasjon.
* 15. desember 2013: Ferdigstilling fra Gjønnes til Haslum og Avløs stasjon.
* 12. oktober 2014:Hele banen ferdigstilt fra Avløs videre til Gjettum, Hauger og [[Kolsås stasjon]].
 
T-banen fra Kolsås har avgang hvert kvarter, og reisetiden fra Kolsås til Majorstuen er 26 minutter.
 
Billettprisen er den samme for hele T-banesystemet, som ligger i sone 1.


== Galleri ==
== Galleri ==

Sideversjonen fra 31. aug. 2016 kl. 10:46

Kolsåsbanen, en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Opprinnelig anlagt som en forlengelse av Lilleakerbanen, som åpnet 1919. Til Bekkestua og Avløs 1924 og til Kolsås i 1930. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor. Etter at forbindelseslinjen fra Jar til Sørbyhaugen ble tatt i bruk 1942, ble det utbygget med dobbelspor helt ut til Kolsås, og banen ble delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. De tradisjonelle brede, blå Kolsåsvognene ble samtidig satt i drift og trafikkerte Kolsås-Majorstuen-Nationaltheatret.

Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier. Slettet som formelt aksjeselskap i 1971.

En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt säteritak, var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei, men han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.

I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som Østeråsbanen og Sognsvannsbanen ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den tidligere holdeplassen Husebybakken.

Oppgradering til T-banestandard

Den nye, oppgraderte banen ble bygget i den eksisterende trasén, og den 12 km lange banestrekningen fikk full utskiftning av underbygning, overbygning, sviller, skinner, nye stasjoner og oppgradert strømforsyning. Samtidig ble det bygget 13 nye stasjoner med universell utforming, og har plattformer for 6-vognstog på rett linje. Alle planoverganger ble fjernet. Dette hadde en samlet kostnad på kr 2,9 milliarder, og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har finansiert de deler som ligger innen eget område.

  • 18. august 2008: Åpnet delstrekningen fra Montebello, til Ullernåsen og Åsjordet stasjon.
  • 17. august 2010:Forlengelse til Bjørnsletta, og i desember samme år til Jar stasjon.
  • 15. august 2011:Videreføring og forlenget til Ringstabekk og Bekkestua stasjon.
  • 8. oktober 2012: Forlenget til Gjønnes stasjon.
  • 15. desember 2013: Ferdigstilling fra Gjønnes til Haslum og Avløs stasjon.
  • 12. oktober 2014:Hele banen ferdigstilt fra Avløs videre til Gjettum, Hauger og Kolsås stasjon.

T-banen fra Kolsås har avgang hvert kvarter, og reisetiden fra Kolsås til Majorstuen er 26 minutter.

Billettprisen er den samme for hele T-banesystemet, som ligger i sone 1.

Galleri

Eksterne lenker


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Kolsåsbanen er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.