Kolsåsbanen

Kolsåsbanen, en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Opprinnelig anlagt som en forlengelse av Lilleakerbanen, som åpnet 1919. Til Bekkestua og Avløs 1924 og til Kolsås 1930. Etter at forbindelseslinjen fra Jar til Sørbyhaugen ble tatt i bruk 1942, ble banen delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier. Slettet som formelt aksjeselskap i 1971.

En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt säteritak, var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei, men han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.

I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som Østeråsbanen og Sognsvannsbanen ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde fra 2006 ved den tidligere holdeplassen Husebybakken, fra 2008 ved Åsjordet.