Kongssagene

Kongssagene er navnet på et område på Åmot i Modum. Det ligger ved Drammenselva og Simoas møtepunkt ved Kongsfoss. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.

Kongssagene Brug i 1890.

«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til Buskerud. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i 1688 og det hadde deretter flere eiere. Peter Collett kjøpte godset i 1762 og det var i Colletfamiliens eie fram til 1883.

Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på Blaafarveværket) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot 1880-årene var det fire sager. Den øverste var sirkelsag mens de tre andre var oppgangssager. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom Døvikfossen ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp.

I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested. Vinterstid ble det lagt ut tømmerflytebroer (tømmerstokker med jernlenker), slik at vannet frøys og man kunne frakte folk og varer over isen med hest. Sommerstid trengte man hjelp av fergemannen. Brua over Åmotsund ble satt opp og betalt av Modum kommune, noe som ble en stor belastning for den lille kommunen. (Aamodt bro) sto ferdig i 1852. Etter at jernbanen ble åpnet i 1866 ble den lokale skysstasjonen flyttet fra Kongsghaug til Kongssagene, og det ble også åpnet et landhandleri.

Kongssagene og Kongsfoss ved Åmot rundt/etter 1870.
Kongssagene i begynnelsen av 1950-årene. Lampefabrikken til venstre og svampefabrikken til høyre.

I årene fra 1870 til 1938 (1943) drev Kongssagene Brug sitt tresliperi på området, og etter 2. verdenskrig etablerte lampefabrikken T. Røste & Co. og svampefabrikken Kongsfoss Fabrikker A/S seg på området. T. Røste & Co. flyttet i 1960-årene til større lokaler på Nordbråten. Kongsfoss Fabrikker overtok da lampefabrikkens produksjonslokaler og fortsatte sin drift i Kongssagene fram til 1998. Modum kommune overtok stedet i 2001 og Kongsfoss kunstsenter driver nå i den gamle lampefabrikkens lokaler, mens de øvrige bygningene på området er revet. [1] Ved fossen drives det nå et kraftverk.

Kilder

  • Roar Tank (1952) Modums Historie, del I – Modum Sparebank, Modum.
  • Eli Moen (1993) Modum - Ei bygd, tre elver – Modum kommune, Modum.
  • Jakob Andr. Samuelsen/Kai Hunstadbråten (1991) Gamle moinger og andre følk - tradisjoner fra Modum – Lokalhistorisk forlag, Modum.

Referanser