Kongssagene Brug: Forskjell mellom sideversjoner
As-arne [] (samtale | bidrag) (Om driften) |
As-arne [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva. | Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva. | ||
De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. | De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn. | ||
I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter. | I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter. | ||
[[1890-årene]] var også et vanskelig tiår for tremassefabrikantene. Gregersen og Mørch utvidet derfor med nok et slipeapparat | [[1890-årene]] var også et vanskelig tiår for tremassefabrikantene. Gregersen og Mørch utvidet derfor med nok et slipeapparat med enda større kapasitet. Årsproduksjonen på midten av tiåret var oppe i 5000 tonn, og arbeidsstokken var rundt 50 mann. | ||
Til tross for utvidelsen forble Kongssagene Brug en liten bedrift, og utvidelsene og forbedringene førte ikke til bedre økonomi. Svogerne solgte derfor bedriften i [[1897]] til to tyskere, og bruket fikk etter dette samme administrasjon som [[Haugfoss Træsliberi]]. | Til tross for utvidelsen forble Kongssagene Brug en liten bedrift, og utvidelsene og forbedringene førte ikke til bedre økonomi. Svogerne solgte derfor bedriften i [[1897]] til to tyskere, og bruket fikk etter dette samme administrasjon som [[Haugfoss Træsliberi]]. | ||
I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum Blaafarveverk]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] | I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum Blaafarveverk]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale bruk''. | ||
Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]] og ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]]. | Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]] og ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]]. | ||
Sideversjonen fra 26. nov. 2009 kl. 09:51
Kongssagene Brug var det første tresliperiet i Modum og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene Johan Gregersen og Otto Mørch. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av Myrens verksted ved Akerselva i Kristiania. Bruket ble bygd i 1870 ved Kongsfossen, nær elva Simoas utløp i Drammenselva. Produksjonen var i gang i 1871. Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva (Åmodt bro), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i Kongssagene til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.
De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av 1870-årene til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn.
I 1888 bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter.
1890-årene var også et vanskelig tiår for tremassefabrikantene. Gregersen og Mørch utvidet derfor med nok et slipeapparat med enda større kapasitet. Årsproduksjonen på midten av tiåret var oppe i 5000 tonn, og arbeidsstokken var rundt 50 mann.
Til tross for utvidelsen forble Kongssagene Brug en liten bedrift, og utvidelsene og forbedringene førte ikke til bedre økonomi. Svogerne solgte derfor bedriften i 1897 til to tyskere, og bruket fikk etter dette samme administrasjon som Haugfoss Træsliberi.
I 1918 fikk Modum kommune tilbud fra de tyske eierne av Modum Blaafarveverk om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars 1919 overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet Modum kommunale bruk.
Sliperiet slet økonomisk i 1930-årene og ble under vanskelige forhold holdt i drift til 1937/1938 og ble slettet fra offentlige registre høsten 1943.
Kilder
- Eli Moen (1993) Modum - Ei bygd, tre elver – Modum kommune, Modum.