Kontraskjæret
Kontraskjæret er et parkområde mord for Akershus festning i Oslo. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.
Navnet skal være en fornorsking av franskcontrescarpe, «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, escarpe. Dette viser til kontreeskarpen i utenverket foran Hornverket og Skarpenords bastion på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for Rådhusgata ble nektet gjenoppbygget etter bybrannen i 1686. Utenfor Hornverket og Redangens bastion lå Den en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en dekket vei og en bankett for skyttere bak et brystevern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende glacis som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Dette anlegget lå forholdsvis intakt til etter 1860, da det ble planert og omgjort til en åpen plass for eksersis og provisorisk militær bebyggelse. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere Rådhusgata som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra Christiania torv til den nåværende Rådhusplassen.
Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter palisaden ved utgravninger på Kontraskjæret i 1971 og 1979—1981.
Etter at Christiania ble grunnlagt i 1624 ble det bygget på fire kvartaler som nå utgjør Kontraskjæret. Undersøkelser i 1979–1981 avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter bybrannen i 1686 ble det forbudt å gjeneise bebyggelsen, ettersom de militære ønsket et fritt skytefelt med utenverker foran festningen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som festnings svakeste punkt under beleiringen i 1716, hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige mistet festnignen sin militære betydning.
En tid var det planer om å legge universitetsbygningene på Kontraskjæret, men i 1836 ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved Karl Johans gate. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.
Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av Norsk Luftseiladsforening fra Kontraskjæret, og denne endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.
I 1916 overtok kommunen området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I 1927 ble Restaurant Skansen åpnet, Oslos første funkisbygg. Dette ble revet i 1970, da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.
I hellinga mot Rådhusplassen er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter andre verdenskrig. Monumentet er utført i granitt av Stinius Fredriksen, og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den 7. juni 1950.
Litteratur
- Kontraskjæret på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Verneplan for Akershus festning, Forsvarets Bygningstjeneste, 1998, kap. 5.2
Eksterne lenker
- Kontraskjæret på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no