Korskirken (Oslo)

Korskirken var en steinkirke i Oslo i middelalderen. Ruinene av den er synlige i Minneparken i Gamlebyen. Kirken var via til det hellige kors.

Ruinene av Korskirken i Minneparken
Foto: Helge Høifødt

Det er ukjent når kirken ble reist, men den er ikke entydig nevnt i kilder rundt 1250. Det ble i 1989 funnet en runepinne fra første halvdel av 1200-tallet der Korskirken blir nevnt, og dette kan tyde på at den er noe eldre enn 1250. Den lå i den nordlige delen av byen da den ble reist, og var menighetskirke for dette området. Utover 1200-tallet ble byen utvidet nordover slik at den ikke lenger lå helt i utkanten.

Så sent som i 1922, da Edvard Bull d.e. utga sitt bind av Kristianias historie, visste man ikke hvor Korskirken lå. Man mente at den måtte ha ligget i øst, fordi man ikke trodde at byen hadde strekt seg nord for Hallvardskatedralen. Svakheten med den teorien er at de to sognekirkene i byen da måtte ha ligget veldig tett på hverandre. Nettopp i 1922 ble det så oppdaga graver under gravearbeid nord for bispegården. Muren som i dag skiller Minneparken fra Arups gate skulle settes opp, og under gravinga til fundamenter for denne fant man graver som tydelig var på sin opprinnelige plass. Det ble også funnet en mur, og kombinasjonen av muren og gravene indikerte at det dreide seg om en kirkegårdsmur. Denne kirkegården kunne ikke tilhøre Olavsklosteret. I 1901 hadde man funnet rester av to murer i samme område da man gravde ei grøft, og nå ble de satt i sammenheng med kirkegården. Gerhard Fischer fikk mulighet til å grave ut området allerede i løpet av 1922, og det viste seg raskt at man hadde funnet en kirke.

Ruinene omfatter de nederste delene av sørportalen i kor og rester av det opprinnelige alterfundamentet. Ellers er det bare rullesteinsfundamenter, men disse er bevart langs hele kirken slik at man tydelig kan se planen. Det dreier seg om en enkel langkirke med et noe smalere, lite kor i østenden. Et sakristi hadde blitt tilføyd på nordsida av koret.

Funnet av kirken endra synet på Oslos grenser i middelalderen. Man så at byen måtte ha strekt seg nordover fra Hallvardskatedralen, i hvert fall ned til dagens Schweigaards gate, og kanskje også litt forbi denne ettersom Hovinbekken utgjorde en naturlig grense.

Kirkegårdsmuren gikk i en slak bue, og funnet av denne ga også mer kunnskap om hvor middelalderveien Geilene gikk, ettersom den etter all sannsynlighet fulgte kirkegårdsmuren.

Litteratur

Eksterne lenker

Koordinater: 59.907044° N 10.769514° Ø