Krøderen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale. | '''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale. | ||
Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på | Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908. | ||
Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981. | Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981. | ||
Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 17:27
Krøderen stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Krøderbanen da denne åpnet i 1872. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen Krøderen og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra Drammen stasjon i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.
Senere ble stasjonen også utstyrt med lokomotivstall fra 1907, bygget i utmurt bindingsverk og kledd med panel, svingskive fra 1908 og vanntårn fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.
Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i 1958, men da godstrafikken ble lagt ned i 1985, vedtok Stortinget samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av Georg Andreas Bull blitt fredet allerede i 1981.