Krefting: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(supplering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Krefting]]''', også skrevet ''' | '''[[Krefting]]''', også skrevet ''Kræfting'', ''Krefftingh'' og ''Krechting'', er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er usikre før 1500-tallet. Navnet ble i Tyskland til dels skrevet . Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651). | ||
==Kjente medlemmer av slekta== | ==Kjente medlemmer av slekta== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
*** [[Jacob Krefting (1659–1693)|Jacob Krefting]] (1659–1693), eier av [[Kjørbo (gård Bærum)|Kjørbo]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | *** [[Jacob Krefting (1659–1693)|Jacob Krefting]] (1659–1693), eier av [[Kjørbo (gård Bærum)|Kjørbo]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | ||
*** [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] (1665–1722), eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | *** [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] (1665–1722), eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | ||
**** NN (sønn) | ****NN (sønn) | ||
***** [[Herman Krefting (1755–1828)|Herman Krefting]] (1755–1828), major. | ***** [[Herman Krefting (1755–1828)|Herman Krefting]] (1755–1828), major. | ||
****** [[Otto Carl Martin Krefting (1831–1899)|Otto Carl Martin Krefting]] (1831–1899), major og arkeolog. | ****** [[Otto Carl Martin Krefting (1831–1899)|Otto Carl Martin Krefting]] (1831–1899), major og arkeolog. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
****** NN (sønn). | ****** NN (sønn). | ||
******* [[Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (1860–1942)|Rudolf Waldemar Rømeling Krefting]] (1860–1942), lege. | ******* [[Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (1860–1942)|Rudolf Waldemar Rømeling Krefting]] (1860–1942), lege. | ||
==Slektsvåpen== | |||
Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i [[Tanum kirke]], Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611). | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Reidar Krefting: ''Slekten Krefting'', 1972. | |||
* [https://snl.no/Krefting Krefting] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Krefting Krefting] i ''Store norske leksikon''. | ||
[[Kategori:Slekter]] | [[Kategori:Slekter]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 13:48
Krefting, også skrevet Kræfting, Krefftingh og Krechting, er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er usikre før 1500-tallet. Navnet ble i Tyskland til dels skrevet . Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør Herman Krefting (1592–1651).
Kjente medlemmer av slekta
- Herman Krefting (1592–1651), drev Fossum Verk, Bærums Verk og Eidsvoll Verk.
- Johan Krefting (1618–1674), eier av Bærums Verk fra 1665.
- Herman Krefting (1656–1712), eier av Bærums Verk. Gift med Anna Paulsdatter Vogt Krefting fra slekta Vogt.
- Anna Katarina Krefting, eier av Dikemark jernverk.
- Johan Krefting (1700–1751).
- Peter Vogt Kræfting (1747–1820), assessor ved Overhoffretten og grosserer i Christiania.
- Sophie Elisabeth Krefting (1774–1868). Gift med godseier David Chrystie, se slekta Chrystie.
- Peter Vogt Kræfting (1747–1820), assessor ved Overhoffretten og grosserer i Christiania.
- Jacob Krefting (1659–1693), eier av Kjørbo i Bærum.
- Henrik Krefting (1665–1722), eier av Vøyen i Bærum.
- NN (sønn)
- Herman Krefting (1755–1828), major.
- Otto Carl Martin Krefting (1831–1899), major og arkeolog.
- Axel Karelius Krefting (1859–1932), direktør i Norsk Arbeidsgiverforening.
- Ruth Krefting (1900–1987), kunstmaler.
- Axel Karelius Krefting (1859–1932), direktør i Norsk Arbeidsgiverforening.
- Otto Carl Martin Krefting (1831–1899), major og arkeolog.
- Peter Johannes Krefting (1760–1843), major.
- NN (sønn).
- Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (1860–1942), lege.
- NN (sønn).
- Herman Krefting (1755–1828), major.
- NN (sønn)
- Herman Krefting (1656–1712), eier av Bærums Verk. Gift med Anna Paulsdatter Vogt Krefting fra slekta Vogt.
- Johan Krefting (1618–1674), eier av Bærums Verk fra 1665.
Slektsvåpen
Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i Tanum kirke, Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611).
Litteratur
- Reidar Krefting: Slekten Krefting, 1972.
- Krefting i Store norske leksikon.