Krefting

Krefting, også skrevet Kræfting, Krefftingh og Krechting, er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er usikre før 1500-tallet. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør Herman Krefting (1592–1651).

Kjente medlemmer av slekta

• Herman Krefting (1592–1651), drev Fossum Verk, Bærums Verk og Eidsvoll Verk.
  • Johan Krefting (1618–1674), eier av Bærums Verk fra 1665.
    • Herman Krefting (1656–1712), eier av Bærums Verk. Gift med Anna Paulsdatter Vogt Krefting fra slekta Vogt.
      • Anna Katarina Krefting, eier av Dikemark jernverk.
      • Johan Krefting (1700–1751).
        • Catharina Maria Krefting (1735–1817). Gift med sokneprest Johan Christopher Vogelius.
        • Peter Vogt Kræfting (1747–1820), assessor ved Overhoffretten og grosserer i Christiania.
          • Sophie Elisabeth Krefting (1774–1868). Gift med godseier David Chrystie, se slekta Chrystie.
    • Jacob Krefting (1659–1693), eier av Kjørbo i Bærum.
    • Barbara Johannesdatter Krefting (1661–1696). Gift med kjøpmann Jørgen Paulsen, se slekta Neumann.
    • Henrik Krefting (1665–1722), eier av Vøyen i Bærum.
      • NN (sønn)
        • Herman Krefting (1755–1828), major.
          • Otto Carl Martin Krefting (1831–1899), major og arkeolog.
            • Axel Karelius Krefting (1859–1932), direktør i Norsk Arbeidsgiverforening.
              • Ruth Krefting (1900–1987), kunstmaler.
        • Peter Johannes Krefting (1760–1843), major.
          • NN (sønn).
            • Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (1860–1942), lege.
              • Lucie Trozelli Krefting (1896–1988). Gift med brukseier Axel Collett, se slekta Collett.

Slektsvåpen

Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i Tanum kirke, Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611).

Litteratur

• Reidar Krefting: Slekten Krefting, 1972.
• Krefting i Store norske leksikon.
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 86-87