Kremmerodden: Forskjell mellom sideversjoner
m (Lenking og pirk.) |
m (lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kremmerodden''' var Biris første faste handelssted. [[Landhandel|Landhandleriet]] lå ved [[Mjøsa]], på odden rett nord for [[Mjøsbrua]]. Plassen het først ''Kræmerstuen'', men ble etter hvert til ''Kremmerodden'' eller ''Pet(t)ersborg''. Kremmerodden lå under garden [[Honne]]. | '''Kremmerodden''' var Biris første faste handelssted. [[Landhandel|Landhandleriet]] lå ved [[Mjøsa]], på odden rett nord for [[Mjøsbrua]]. Plassen het først ''Kræmerstuen'', men ble etter hvert til ''Kremmerodden'' eller ''Pet(t)ersborg''. Kremmerodden lå under garden [[Honne]]. | ||
Historien om Kremmerodden begynner i [[1754]], da Peder Enersen Bøvre fikk privilegium til å drive landhandel i [[Biri prestegjeld]]. På Kremmerodden kom det nå opp hus, krambu og brygge. Varetransporten gikk for en stor del på Mjøsa. | Historien om Kremmerodden begynner i [[1754]], da [[Peder Enersen Bøvre]] fikk privilegium til å drive landhandel i [[Biri prestegjeld]]. På Kremmerodden kom det nå opp hus, krambu og brygge. Varetransporten gikk for en stor del på [[Mjøsa]]. | ||
De første åra hadde Kremmerodden monopol på handel på Biri, men i [[1778]] ble det starta et landhandleri på [[Biri glassverk]]. | De første åra hadde Kremmerodden monopol på handel på Biri, men i [[1778]] ble det starta et landhandleri på [[Biri glassverk]]. | ||
Med den tiende landhandleren, Peter Gulbrandsen, var det i 1889 slutt på handelsvirksomheten på Kremmerodden. Landevegen hadde overtatt som hovedferdselsåre, og Biri fikk nytt sentrum. Peter Gulbrandsen kjøpte eiendommen Eden i det nye bygdesenteret, der han fortsatte som kremmer. | Med den tiende landhandleren, [[Peter Gulbrandsen]], var det i 1889 slutt på handelsvirksomheten på Kremmerodden. Landevegen hadde overtatt som hovedferdselsåre, og Biri fikk nytt sentrum. Peter Gulbrandsen kjøpte eiendommen [[Eden]] i det nye bygdesenteret, der han fortsatte som kremmer. | ||
Ruinene av husa på Kremmerodden er fortsatt synlige (1991). Stedet ble i forbindelse med kulturminneåret valgt til Gjøviks kulturminne for 1997. | Ruinene av husa på Kremmerodden er fortsatt synlige (1991). Stedet ble i forbindelse med kulturminneåret valgt til Gjøviks kulturminne for 1997. | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 14:20
Kremmerodden var Biris første faste handelssted. Landhandleriet lå ved Mjøsa, på odden rett nord for Mjøsbrua. Plassen het først Kræmerstuen, men ble etter hvert til Kremmerodden eller Pet(t)ersborg. Kremmerodden lå under garden Honne.
Historien om Kremmerodden begynner i 1754, da Peder Enersen Bøvre fikk privilegium til å drive landhandel i Biri prestegjeld. På Kremmerodden kom det nå opp hus, krambu og brygge. Varetransporten gikk for en stor del på Mjøsa.
De første åra hadde Kremmerodden monopol på handel på Biri, men i 1778 ble det starta et landhandleri på Biri glassverk.
Med den tiende landhandleren, Peter Gulbrandsen, var det i 1889 slutt på handelsvirksomheten på Kremmerodden. Landevegen hadde overtatt som hovedferdselsåre, og Biri fikk nytt sentrum. Peter Gulbrandsen kjøpte eiendommen Eden i det nye bygdesenteret, der han fortsatte som kremmer.
Ruinene av husa på Kremmerodden er fortsatt synlige (1991). Stedet ble i forbindelse med kulturminneåret valgt til Gjøviks kulturminne for 1997.
Kremmere på Kremmerodden
- Peder Enersen Bøvre (1757-1769)
- Peders enke og Christen Berg (1769-1773)
- Peders datter og Niels Bisgaard (1774-1788)
- Peder Pedersen (1788-1799)
- Peders enke og Haagen Berg (1799-1811)
- Haagen Berg og kone nr. 2 (1811-1839)
- Karen Berg (=Haagens enke, 1839-1845)
- Haagens sønn Ole Embret Berg (1845-1854)
- Martinus Berg (Oles bror, 1854-1873)
- Peter Gulbrandsen (1873-1889)
Kilder og litteratur
- Herberg, Bjørn: "Handel på Biri", i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene nr. 7, Gjøvik historielag 1990, s. 113-120.
- Norland, Lissie: "Kremmerodden - Biris første handelssted", i Oppland Arbeiderblad, 20. juli 1991.