Kristine Bonnevie

Kristine Bonnevie (1872-1948) var zoolog, og den første kvinnelige professor i Norge. Hun ble født i Trondheim som datter av skoledirektør, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og Anne Johanne Daae (1839–76). Etter at moren døde, giftet faren seg igjen med Susanne, født Bryn (1848-1927). Kristine Bonnevie hadde seks søsken og to halvsøsken. Hun forble ugift. Broren Thomas Bonnevie (1879-1960) var høyesterettsdommer og gift med kvinnesaksvinnen Margarete Ottilie Bonnevie (1884-1970). Søsteren Sofie Honoria (1864-1928) var gift med professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951), den moderne værvarslingens far.

Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart.

I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som Universitetet i Oslo het fram til 1939). I 1919 etterfulgte hun Georg Ossian Sars (en svoger til Fridtjof Nansen) i et ordinært professorat som hun hadde til hun gikk av som pensjonist i 1938.

Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte Frisinnede Venstre i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var også medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24). Hun ble i 1911 det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Hun sto bak etableringen av Studenthjem for unge piker i Geitmyrsveien 11-13 i Oslo, i 1916 og studenterhuset i Schultz gate i 1923. I 1924 kjøpte Bonnevie en seter ved Mysuseter i Rondane, som hun kalte Snefugl, hvor hun både ferierte og arbeidet.

Kristine Bonnevies vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en Kristine Bonnevies vei. Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31).

Kristine Bonnevie er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo, hvor hun hviler i familiegrav sammen med faren Jacob Aall Bonnevie, stemoren Susanne, og en av brødrene, Kristian.

Kilder og referanser

• [ http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Norges-foerste-kvinnelige-professor/Doktorgrad-og-professorat Arkivverket, nettutstilling om Kristine Bonnevie ].
• [ http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/bonnevie.html Forskningsmagasinet Apollon om Kristine Bonnevie, 2011 ].
• [ http://snl.no/.nbl_biografi/Kristine_Bonnevie/utdypning Store Norske Leksikon om Kristine Bonnevie ].