Kulisteinen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Kulisteinen]]''' er en [[runesten]] som i 1913 ble flyttet fra [[ | <onlyinclude>'''[[Kulisteinen]]''' er en [[runesten]] som i 1913 ble flyttet fra [[Kuli]] i [[Smøla kommune]], [[Møre og Romsdal]], til [[vitenskapsmuseet]] i [[Trondheim]]. Det var da mer enn 900 år siden den hadde blitt reist. Stenen er den eldste av kildene som nevner innføringen av kristendommen i Norge, og er den best bevarte av stenene som bærer denne historien. Toppen av stenen mangler. En kopi av Kulisteinen ble i 1989 reist på det stedet man antar at originalen stod. | ||
På flatsiden er det hugget inn et kors, noe som anga at stenen hadde blitt reist i forbindelse med kristendommen, mens runene ikke ble oppdaget før professor [[Aslak Liestøl]] i 1956 la merke til at stenen hadde [[runer|runeinskripsjoner]] langs den smale kanten. Liestøl var en runolog og en del av hans tolkning av runene var | På flatsiden er det hugget inn et kors, noe som anga at stenen hadde blitt reist i forbindelse med kristendommen, mens runene ikke ble oppdaget før professor [[Aslak Liestøl]] i 1956 la merke til at stenen hadde [[runer|runeinskripsjoner]] langs den smale kanten. Liestøl var en runolog og en del av hans tolkning av runene var | ||
Sideversjonen fra 17. des. 2012 kl. 12:46
Kulisteinen er en runesten som i 1913 ble flyttet fra Kuli i Smøla kommune, Møre og Romsdal, til vitenskapsmuseet i Trondheim. Det var da mer enn 900 år siden den hadde blitt reist. Stenen er den eldste av kildene som nevner innføringen av kristendommen i Norge, og er den best bevarte av stenene som bærer denne historien. Toppen av stenen mangler. En kopi av Kulisteinen ble i 1989 reist på det stedet man antar at originalen stod.
På flatsiden er det hugget inn et kors, noe som anga at stenen hadde blitt reist i forbindelse med kristendommen, mens runene ikke ble oppdaget før professor Aslak Liestøl i 1956 la merke til at stenen hadde runeinskripsjoner langs den smale kanten. Liestøl var en runolog og en del av hans tolkning av runene var
«Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulv…» og «tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge»
Mikrokarteringsteknologi og scanning med laser har nå forårsaket at Liestøls tolkning må revideres på enkelte punkter. Det er ikke mange av tegnene, men blant annet avslørte laseren at det ikke stod «verit» (vært), men «um rétt», som betyr sørge for lov og rett. Ifølge professor og runolog Jan Ragnar Hagland ved NTNU er stenen et propagandaskrift for kristendommen. Språket er preget av angelsaksisk, og kan dermed ha blitt reist av en tospråklig misjonær. Det kan være flere mulige tolkninger, stenen ble malt i 1956 og denne malingen gir dårligere kontrast enn om den hadde vært umalt.
Datering
Dette er den eldste kjente stenen som bruker navnet «Norge» innenfor landets grenser. Filologisk sett er det tegn som tyder på at inskripsjonen er eldre enn 1008 - 1009. Det mest sannsynlige er at steinen er reist tidlig på 1000-tallet. Det er tre teorier med hensyn til datering av stenen:
- Den knyttes til Håkon Adelsteinfostres kristningsforsøk circa 950-955, og stenen er dermed reist tolv år senere (i 960-årene).
- Den knyttes til Olav Trygvassons kristningsforsøk, og til tinget på Drageidet på Sunnmøre i 996 eller 997. Det var her som folket i Vestnorge ifølge Snorre Sturlusson aksepterte kristendommen. Det betyr at den er reist rundt 1005 - 1010. Dette er første gang det nevnes i en saga at en del av Norge har blitt kristnet.
- Den knyttes til Olav den Hellige og tinget på Moster i Sunnhordaland i 1020 - årene, kanskje i 1024. Under dette tinget skal kristningen av hele landet ha blitt fullført. Om dette stemmer er stenen reist i midten av 1030-årene, kanskje ved siden av trebroen som fundamentet etter ble funnet i 1984, i en myr like nord for der stenen antagelig opprinnelig stod. Broen er dendrokronologisk datert til 1034.