Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Anbefalt rekkefølge: | Anbefalt rekkefølge: | ||
1250010 Buråsen repetisjon | * 1250010 Buråsen repetisjon | ||
* 1250028 Brattås oppdatert | |||
1250028 Brattås oppdatert | * 1250366 Kvillerneset nytt | ||
* 1250356 Kjellerstuen nytt | |||
1250366 Kvillerneset nytt | * 1250136 Tulkerud søndre oppdatert | ||
* 1250507 Elgetun nordre nytt | |||
1250356 Kjellerstuen nytt | |||
1250136 Tulkerud søndre oppdatert | |||
1250507 Elgetun nordre nytt | |||
{{thumb|Illustrasjon.jpg|Illustrasjon Berit Tangen}} | {{thumb|Illustrasjon.jpg|Illustrasjon Berit Tangen}} | ||
| Linje 53: | Linje 48: | ||
I 1950 åra ble en smågutt skremt med at om han ikke kom inn i skikkelig tid om kvelden, ville "Steinulven komme å ta han!" Det ble fortalt mye om denne mannen som en lenge ikke visste navnet på, men som var til stor plage for sine omgivelser. | I 1950 åra ble en smågutt skremt med at om han ikke kom inn i skikkelig tid om kvelden, ville "Steinulven komme å ta han!" Det ble fortalt mye om denne mannen som en lenge ikke visste navnet på, men som var til stor plage for sine omgivelser. | ||
Ingen fortalte om hans gode sider. Nå når en vet litt mer, kan en forundre seg over at hans identitet ikke var kjent på denne tiden. Det var Erling Sether på Myrseter i Rødenes som fortalte til lokalhistrikeren Johan Vikeby at han hadde hørt at "Steinulven" en gang hadde gått til angrep på et ektepar på Buråsen, og at dette skulle ha ført til rettsak. Johan Vikeby orienterer seg fram til rettsrefe-ratet på Riksarkivet. Her går det fram at "Steinulven" heter Ole Andreassen, og han bor på et sted som heter Eng. Panteregistret forteller oss at Eng er et annet navn for Engeløkka på denne tid. Saken på Buråsen fører til at Oles sønn Andreas blir tiltalt for mened, og ny sak er på gang. Her opplyses at Andreas er født den 30. januar i 1821. Så forteller klokkerboka for Eidsberg at Andreas er sønn av Ole Andreasen Opsal (Eidsberg) og Gunhild Halvorsdatter fra (Store) Degnes i Rødenes. Etter hva en hadde hørt om "Steinulven", trodde en at han kanskje var av en heller tvilsom opprinnelse. En stor overraskelse var det å finne ut at han hadde tilknytning til kjente bondeslekter. Ole ble født i 1794 på Nordre Opsal i Eidsberg som sønn av Andreas Mortensen. Gårdshistorien bind II forteller mere. Om hans kone Gunhild fortelles det mer i Gårdshistorien for Rødenes. Hun ble døpt i januar i 1795. Ole var korporal da han giftet seg med Gunhild, men i 1818 ble han dimmitert som overtallig. Samme året overtar han Opsal. Da har han hele 9 søsken å løse ut. Oppgaven blir for mektig, og i 1826 selger han gården til Ole Olsen fra Jahren i Rakkestad. Så kjøper han østre Elgetun i november 1826, og han selger igjen ca. 1835. Deretter eier han Engeløkka (Eng) som han forlater ca. 1850. Det er ikke dokumentert hvor han flyttet da han forlot Engeløkka, men det hevdes bestemt at han i en periode skal ha bodd i et lite hus bak uthusa på Myrvoll. Denne stua skal senere ha kommet til Kristian Mysen på Mysen. Det finnes en hustuft nærmere Rundttjern hvor det også hevdes at han skal ha bodd. Når datteren Anne gifter seg 4. februar i 1858, bor han på Kvillereie, og det opplyses at bruden er ca. 23 år gammel og født på østre Elgetun. Ole er død når hans andre datter gifter seg St. Hansaften 1863. Hun heter Maren, er 46 år og frøken og er født på Opsahl. Brudgommen heter Johannes Andersen, er 65 år gammel og bor på Hersletplass. Vi vet om han at har vært bygdevekter og at han engang ble truet på livet da han kom i klammeri på låvebrua på Bardal med en omvandrende kammaker som het Iver Iversen (Eidsberg Bygdehistorie II). Ole og Gunhild hadde i tillegg til to døtre, fire sønner: Andreas, Mikal, Johan og Christian. Hva som hittil er fortalt om Ole baserer seg på dokumenterte opplysninger. Heretter må vi i det vesentlige basere oss på hva som er fortalt igjennom tidene. | Ingen fortalte om hans gode sider. Nå når en vet litt mer, kan en forundre seg over at hans identitet ikke var kjent på denne tiden. Det var Erling Sether på Myrseter i Rødenes som fortalte til lokalhistrikeren Johan Vikeby at han hadde hørt at "Steinulven" en gang hadde gått til angrep på et ektepar på Buråsen, og at dette skulle ha ført til rettsak. Johan Vikeby orienterer seg fram til rettsrefe-ratet på Riksarkivet. Her går det fram at "Steinulven" heter Ole Andreassen, og han bor på et sted som heter Eng. Panteregistret forteller oss at Eng er et annet navn for Engeløkka på denne tid. Saken på Buråsen fører til at Oles sønn Andreas blir tiltalt for mened, og ny sak er på gang. Her opplyses at Andreas er født den 30. januar i 1821. Så forteller klokkerboka for Eidsberg at Andreas er sønn av Ole Andreasen Opsal (Eidsberg) og Gunhild Halvorsdatter fra (Store) Degnes i Rødenes. Etter hva en hadde hørt om "Steinulven", trodde en at han kanskje var av en heller tvilsom opprinnelse. En stor overraskelse var det å finne ut at han hadde tilknytning til kjente bondeslekter. Ole ble født i 1794 på Nordre Opsal i Eidsberg som sønn av Andreas Mortensen. Gårdshistorien bind II forteller mere. Om hans kone Gunhild fortelles det mer i Gårdshistorien for Rødenes. Hun ble døpt i januar i 1795. Ole var [[korporal]] da han giftet seg med Gunhild, men i 1818 ble han dimmitert som overtallig. Samme året overtar han Opsal. Da har han hele 9 søsken å løse ut. Oppgaven blir for mektig, og i 1826 selger han gården til Ole Olsen fra Jahren i Rakkestad. Så kjøper han østre Elgetun i november 1826, og han selger igjen ca. 1835. Deretter eier han Engeløkka (Eng) som han forlater ca. 1850. Det er ikke dokumentert hvor han flyttet da han forlot Engeløkka, men det hevdes bestemt at han i en periode skal ha bodd i et lite hus bak uthusa på Myrvoll. Denne stua skal senere ha kommet til Kristian Mysen på Mysen. Det finnes en hustuft nærmere Rundttjern hvor det også hevdes at han skal ha bodd. Når datteren Anne gifter seg 4. februar i 1858, bor han på Kvillereie, og det opplyses at bruden er ca. 23 år gammel og født på østre Elgetun. Ole er død når hans andre datter gifter seg St. Hansaften 1863. Hun heter Maren, er 46 år og frøken og er født på Opsahl. Brudgommen heter Johannes Andersen, er 65 år gammel og bor på Hersletplass. Vi vet om han at har vært bygdevekter og at han engang ble truet på livet da han kom i klammeri på låvebrua på Bardal med en omvandrende kammaker som het Iver Iversen (Eidsberg Bygdehistorie II). Ole og Gunhild hadde i tillegg til to døtre, fire sønner: Andreas, Mikal, Johan og Christian. Hva som hittil er fortalt om Ole baserer seg på dokumenterte opplysninger. Heretter må vi i det vesentlige basere oss på hva som er fortalt igjennom tidene. | ||
Riktignok har vi et viteutsagn fra saken på Buråsen som kommer fra Kirstine Larsdatter, om en episode på Jammerdal natt til tredje pinsedag for tretten år siden. Det må ha vært i 1835. Kirstine bodde i huset sammen med sin ekte-mann Ole Eriksen og flere små barn. At Ole Andreassen dukket opp natterstid lovte ikke godt. Kirstine prøvde å berolige inntrengeren ved å servere han mat og drikke, men straks det var fortært, for han bort til sengen hvor Ole Eriksen lå og ville mishandle han. Men Ole Eriksen kom seg unna med istykkerreven skjorte. Ille gikk det også med Kirstines svoger Berger Eriksen som lå i huset denne natta. Han stakk ut for å se etter Ole, man da han kom inn igjen, fikk han hard behandling av den ubudne gjesten. Kristian Tøften fra Rødenes skal ha møtt Steinulven på fjellet engang. Han skal ha tigget til seg tobakk av Kristian, og etterpå ville han krangle. "Skal vi være venner eller skal jeg hata deg som ormen", skal han ha sagt. Kristian slo fra seg med en kjettingstomp og stakk avgårde. | Riktignok har vi et viteutsagn fra saken på Buråsen som kommer fra Kirstine Larsdatter, om en episode på Jammerdal natt til tredje pinsedag for tretten år siden. Det må ha vært i 1835. Kirstine bodde i huset sammen med sin ekte-mann Ole Eriksen og flere små barn. At Ole Andreassen dukket opp natterstid lovte ikke godt. Kirstine prøvde å berolige inntrengeren ved å servere han mat og drikke, men straks det var fortært, for han bort til sengen hvor Ole Eriksen lå og ville mishandle han. Men Ole Eriksen kom seg unna med istykkerreven skjorte. Ille gikk det også med Kirstines svoger Berger Eriksen som lå i huset denne natta. Han stakk ut for å se etter Ole, man da han kom inn igjen, fikk han hard behandling av den ubudne gjesten. Kristian Tøften fra Rødenes skal ha møtt Steinulven på fjellet engang. Han skal ha tigget til seg tobakk av Kristian, og etterpå ville han krangle. "Skal vi være venner eller skal jeg hata deg som ormen", skal han ha sagt. Kristian slo fra seg med en kjettingstomp og stakk avgårde. | ||
| Linje 59: | Linje 54: | ||
Harald Torp vokste opp på Torp ved Myrvold. Han flyttet vekk som voksen, men i 1972 avla han et besøk på gamle trakter. Ved den anledningen skrev han ned mange av sine minner, og disse er til god hjelp når en vil orientere seg litt i Elgetun-området. | Harald Torp vokste opp på Torp ved Myrvold. Han flyttet vekk som voksen, men i 1972 avla han et besøk på gamle trakter. Ved den anledningen skrev han ned mange av sine minner, og disse er til god hjelp når en vil orientere seg litt i Elgetun-området. | ||
Like vest for Rundttjern gikk Kongeveien over ei myr med kavlebru, før den stakk opp i åsen gjennom ei lita trange. En bratt liten fjellvegg avgrenser veien på den ene sida. Den andre sida av veien avgrenses av en liten fjellformasjon, såvidt stor og bratt nok til å skjule en mann. Dette skal være stedet hvor Steinulven overfalt sine ofre. Han skal ha stormet fram bak steinen og skremt hestene ut i myra. Så lyktes han vel ofte med å røve til seg lasset. Et dalsøkk i nærheten av Nøa kalles "Tjuegodsdalen." Det heter seg at Steinulven gjemte sine stjålne skatter der. Men han lyktes ikke alle ganger. Knepet var vel blitt kjent etter hvert, og det fortelles om en svenske som hadde forberedt seg. Han hadde laga seg ei griselærssvøpe med blykule i enden. Han la seg ned i lasset og lot som om han sov. Da Steinulven kom bort til lasset for å kaste han av, fikk han skikkelig juling. Denne gangen måtte angriperen kjøres hjem, og han skal ha måttet gå med stokk i flere dager etterpå. Harald Torp hadde hørt at Steinulven stjal alt hva en bonde hadde, til og med hesten, og ingen torde ta igjen av frykt for hevn. Den samme Harald Torp forteller at han som liten gutt var med familien sin på Elgetun (nordre) i juleselskap. Han forteller at han aldri kunne glemme at det ble pekt på en svart flekk på golvet like ved døra. Det ble fortalt at det var der Steinulven døde. Han blødde i hjel der på golvet etter slag av et mangletre. (Ulike kilder oppgir henholdsvis mangletre og bismer som drapsvåpen). Han skal ha bedt om å få en sopelime under hodet der han lå. Natta til den 10. oktober 1859 skal folkene på Elgetun være varslet om at Steinulven var ridende underveis. Det må vel være fra Kviller-eie at han har gitt seg i vei. Så bestemte de seg vel for at denne gangen skulle de bite fra seg. Døra på Elgetun hadde et svakt punkt i nederdelen. Der kunne bord plukkes ut. Som tidligere eier av gården var dette velkjent for angriperen. | Like vest for Rundttjern gikk [https://www.eidsbergkulturminneplan.no/portfolio-view/kongeveien-i-haerland/ Kongeveien] over ei myr med kavlebru, før den stakk opp i åsen gjennom ei lita trange. En bratt liten fjellvegg avgrenser veien på den ene sida. Den andre sida av veien avgrenses av en liten fjellformasjon, såvidt stor og bratt nok til å skjule en mann. Dette skal være stedet hvor Steinulven overfalt sine ofre. Han skal ha stormet fram bak steinen og skremt hestene ut i myra. Så lyktes han vel ofte med å røve til seg lasset. Et dalsøkk i nærheten av Nøa kalles "Tjuegodsdalen." Det heter seg at Steinulven gjemte sine stjålne skatter der. Men han lyktes ikke alle ganger. Knepet var vel blitt kjent etter hvert, og det fortelles om en svenske som hadde forberedt seg. Han hadde laga seg ei griselærssvøpe med blykule i enden. Han la seg ned i lasset og lot som om han sov. Da Steinulven kom bort til lasset for å kaste han av, fikk han skikkelig juling. Denne gangen måtte angriperen kjøres hjem, og han skal ha måttet gå med stokk i flere dager etterpå. Harald Torp hadde hørt at Steinulven stjal alt hva en bonde hadde, til og med hesten, og ingen torde ta igjen av frykt for hevn. Den samme Harald Torp forteller at han som liten gutt var med familien sin på Elgetun (nordre) i juleselskap. Han forteller at han aldri kunne glemme at det ble pekt på en svart flekk på golvet like ved døra. Det ble fortalt at det var der Steinulven døde. Han blødde i hjel der på golvet etter slag av et mangletre. (Ulike kilder oppgir henholdsvis mangletre og bismer som drapsvåpen). Han skal ha bedt om å få en sopelime under hodet der han lå. Natta til den 10. oktober 1859 skal folkene på Elgetun være varslet om at Steinulven var ridende underveis. Det må vel være fra Kviller-eie at han har gitt seg i vei. Så bestemte de seg vel for at denne gangen skulle de bite fra seg. Døra på Elgetun hadde et svakt punkt i nederdelen. Der kunne bord plukkes ut. Som tidligere eier av gården var dette velkjent for angriperen. | ||
Når han kryper inn under døra, står bonden klar og slår Steinulven i hodet med mangletreet han har utstyrt seg med. Johannes Andersen, den tidligere bygdevekteren på Hersletplass, som senere ble den dreptes svigersønn, møter dagen etter opp hos presten og melder dødsfallet. Her var det behov for å beskrive en voldsom død. Vi vet ikke hvorfor presten velger å skrive som han gjorde i anmerkningsrubrikken:" Slog sig ihjel ved at falde ned fra taget av et huus". Iver Haugerud var en slektning av Steinulven. Dette er noe vi vet i ettertid, og det kom bud til han om hva som hadde hendt på Elgetun. Iver var denne dagen opptatt med å bryte opp et nytt jordstykke på eiendommen, og dette jordstykket heter den dag i dag "Steinulv-vollen". Utvilsomt var det et drap som hadde funnet sted, og for drap var det streng straff, dødsstraff i verste fall. Det ble nok en vanskelig tid for familien på Elgetun. Det skal finnes en form for rettsreferat i etterkant av det som hendte. Pålitelige folk har for lenge siden lest et slikt referat gjengitt i et ukeblad. Derfra huskes bestemt at drapsmannen het Ole Olsen, og at han var bonde på Elgetun. Det huskes at navnet Elgetun var skrevet på en underlig måte. Det huskes også at begrepet "Heggen og Frøland" var nevnt. Dette siste er underlig, for distriktet lå under Rakkestad Sorenskriveri på denne tid. Flere har forgjeves søkt etter saken både under Heggen og Frøland og Rakkestad Sorenskriverier. Statsarkivets katalog forteller at "Lensmannens Forhørsprotokoll" mangler for denne perioden. Hva som videre huskes fra ukebladsgjengivelsen, er sammenfallende med hva tradisjonen forteller: Saken skal ha blitt henlagt med den begrunnelse at det som hendte hadde vært til samfunnets beste. Det er et stort savn at denne saken foreløpig ikke kan dokumenteres. | Når han kryper inn under døra, står bonden klar og slår Steinulven i hodet med mangletreet han har utstyrt seg med. Johannes Andersen, den tidligere bygdevekteren på Hersletplass, som senere ble den dreptes svigersønn, møter dagen etter opp hos presten og melder dødsfallet. Her var det behov for å beskrive en voldsom død. Vi vet ikke hvorfor presten velger å skrive som han gjorde i anmerkningsrubrikken:" Slog sig ihjel ved at falde ned fra taget av et huus". Iver Haugerud var en slektning av Steinulven. Dette er noe vi vet i ettertid, og det kom bud til han om hva som hadde hendt på Elgetun. Iver var denne dagen opptatt med å bryte opp et nytt jordstykke på eiendommen, og dette jordstykket heter den dag i dag "Steinulv-vollen". Utvilsomt var det et drap som hadde funnet sted, og for drap var det streng straff, dødsstraff i verste fall. Det ble nok en vanskelig tid for familien på Elgetun. Det skal finnes en form for rettsreferat i etterkant av det som hendte. Pålitelige folk har for lenge siden lest et slikt referat gjengitt i et ukeblad. Derfra huskes bestemt at drapsmannen het Ole Olsen, og at han var bonde på Elgetun. Det huskes at navnet Elgetun var skrevet på en underlig måte. Det huskes også at begrepet "Heggen og Frøland" var nevnt. Dette siste er underlig, for distriktet lå under Rakkestad Sorenskriveri på denne tid. Flere har forgjeves søkt etter saken både under Heggen og Frøland og Rakkestad Sorenskriverier. Statsarkivets katalog forteller at "Lensmannens Forhørsprotokoll" mangler for denne perioden. Hva som videre huskes fra ukebladsgjengivelsen, er sammenfallende med hva tradisjonen forteller: Saken skal ha blitt henlagt med den begrunnelse at det som hendte hadde vært til samfunnets beste. Det er et stort savn at denne saken foreløpig ikke kan dokumenteres. | ||
| Linje 70: | Linje 65: | ||
Fru Johanne visste intet om hans skjebne og ante at skuta kunne være forlist. | Fru Johanne visste intet om hans skjebne og ante at skuta kunne være forlist. | ||
Hun reiste til sin slektning - major Christian de Seue på Vestby i Rakkestad. Her ble hun syk og døde. | Hun reiste til sin slektning - major [[Christian de Seue]] på Vestby i Rakkestad. Her ble hun syk og døde. | ||
Hun ble begravet fra | Hun ble begravet fra [http://www.kirkesok.no/kirker/Rakkestad-kirke Rakkestad Kirke] 19/3 1811. Johannes nådde hjem dagen før hun døde. Sønnen Alexander kom inn på ballettskolen ved Det Kongelige Theater i København og etablerte seg som danselærer i Danmark. Han tok morens slektsnavn og ble stamfar for en dansk grein av Bassøe-familien. | ||
Den 3/6 1811 treffer vi Johannes som enkemann på Kløntorp, men innen året er omme er han gift på nytt. Bruden heter Anne Mogensdatter (Monsdatter) og er fra Rakkestad. Hun har tjent i 5 år på Rakkestad prestegård og bringer ned seg attest fra prost Aschehoug. Hun er 31 år og er datter av Mons Svarvermoen og Else Johannesdatter. Ekteparet bor på Lysaker i 1811, og her blir dattera Oline født. | Den 3/6 1811 treffer vi Johannes som enkemann på Kløntorp, men innen året er omme er han gift på nytt. Bruden heter Anne Mogensdatter (Monsdatter) og er fra Rakkestad. Hun har tjent i 5 år på Rakkestad prestegård og bringer ned seg attest fra prost Aschehoug. Hun er 31 år og er datter av Mons Svarvermoen og Else Johannesdatter. Ekteparet bor på Lysaker i 1811, og her blir dattera Oline født. | ||
| Linje 118: | Linje 113: | ||
Alle tre husstander er tilknyttet andre kulturminner: | Alle tre husstander er tilknyttet andre kulturminner: | ||
Johannes Johannessen til Brattås 1250028 | * Johannes Johannessen til Brattås 1250028 | ||
* Lars Andersen til Tulkerud søndre 1250136 | |||
Lars Andersen til Tulkerud søndre 1250136 | * og Kjellerstuen 1250356 | ||
* Ole Andreassen – "Steinulven”- til Buråsen 1250010 | |||
og Kjellerstuen 1250356 | |||
Ole Andreassen – "Steinulven”- til Buråsen 1250010 | |||
Johannes Johannessen er nevnt i området fra 1835, men det er i oktober 1840 at det skjer en skyldsetting som forteller at ”Næset” har fått sitt navn. Det skal ha vært i 1839 at Johannes måtte slutte som lærer. Både læreren og hans kone nummer to døde på Kvillerneset i 1856. Vi kjenner til tre av deres etterkommere. | Johannes Johannessen er nevnt i området fra 1835, men det er i oktober 1840 at det skjer en skyldsetting som forteller at ”Næset” har fått sitt navn. Det skal ha vært i 1839 at Johannes måtte slutte som lærer. Både læreren og hans kone nummer to døde på Kvillerneset i 1856. Vi kjenner til tre av deres etterkommere. | ||
Alexander Johannessen Bassøe var sønn fra hans første ekteskap med enkemadam Johanne Bach født Bassøe. Alexander | Alexander Johannessen Bassøe var sønn fra hans første ekteskap med enkemadam Johanne Bach født Bassøe. Alexander ble elev ved ballettskolen ved Det Kongelige Theater i København og etablerte seg som danselærer i Dannemark. | ||
Johan Johannessen bodde en tid på Mosen ved Lundeby, men hans yngste sønn Ove Anton ble født på Kvillerneset i 1861. Før september 1865 må han flyttet til ”Aamodt lille” i Trøgstad. Ved folketellinga dette året fortelles det at Johan er født i Eidsberg 1814, og at hans kone Helene Olsdatter er født i Rødenes i 1816. Eldstesønn Johannes er født i Høland 1844. Fire andre sønner er født i Eidsberg: Olai 1849, Kristian 1852, Hans 1857, Ove (Anton) 1861. Datteren Karen er født i Trøgstad 1842,og Berthe er født i Eidsberg i 1855. | Johan Johannessen bodde en tid på Mosen ved Lundeby, men hans yngste sønn Ove Anton ble født på Kvillerneset i 1861. Før september 1865 må han flyttet til ”Aamodt lille” i Trøgstad. Ved folketellinga dette året fortelles det at Johan er født i Eidsberg 1814, og at hans kone Helene Olsdatter er født i Rødenes i 1816. Eldstesønn Johannes er født i Høland 1844. Fire andre sønner er født i Eidsberg: Olai 1849, Kristian 1852, Hans 1857, Ove (Anton) 1861. Datteren Karen er født i Trøgstad 1842,og Berthe er født i Eidsberg i 1855. | ||
| Linje 156: | Linje 148: | ||
Lars Andersen bodde på Bøltorp og var 28 år da han gifta seg med Thore Pedersdatter 28/12 1824. Thore var da 25 år. Dette vet vi om barna: | Lars Andersen bodde på Bøltorp og var 28 år da han gifta seg med Thore Pedersdatter 28/12 1824. Thore var da 25 år. Dette vet vi om barna: | ||
Johan født 1824 på Bøltorp | * Johan født 1824 på Bøltorp | ||
* Anne født 1826 på Åsgårdplass* | |||
Anne født 1826 på Åsgårdplass | * Peder født 1829 – tydeligvis død som liten* | ||
* Marie født 1834 - gift 1/3 1865 med enkemann enkemann Hans Johansen født på Nyborg i Høland. Hans far var Johan Hansen Westerbyplass.* | |||
Peder født 1829 – tydeligvis død som liten | * Peder født 1835 på Randemplass gift 4/2 1848 med Anne Olsdatter, født på Elgetun som datter av Ole Andreassen (Steinulven).* | ||
* Andreas født 1837 på Skjæringrudplass i Trøgstad. Gift 4/1 1860 med Ellen Marie Hansdatter Kviller. De fikk dattera Maren i januar 1861, men Ellen Marie døde av tæring i mars det samme året. I 1865 forstår vi at Andreas er gift på nytt og bor på Hallerud.* | |||
Marie født 1834 - gift 1/3 1865 med enkemann enkemann Hans Johansen født på Nyborg i Høland. Hans far var Johan Hansen Westerbyplass. | * Gunhild født 1841. Det ser ut til at hun bor på Høitomt når hun gifter seg 16/4 1860 med tømmermann Hans Kristian Gulbrandsen som er 30 år og sønn av plasseier Gulbrand Trulssen. | ||
Peder født 1835 på Randemplass gift 4/2 1848 | |||
Andreas født 1837 på Skjæringrudplass i Trøgstad. Gift 4/1 1860 med Ellen Marie Hansdatter Kviller. De fikk dattera Maren i januar 1861, men Ellen Marie døde av tæring i mars det samme året. I 1865 forstår vi at Andreas er gift på nytt og bor på Hallerud. | |||
Gunhild født 1841. Det ser ut til at hun bor på Høitomt når hun gifter seg 16/4 1860 med tømmermann Hans Kristian Gulbrandsen som er 30 år og sønn av plasseier Gulbrand Trulssen. | |||
Blant kildene finnes også ei liste over ”kommunikanter”- dvs. nattverdgjester fra forskjellige steder. Av disse synes det som om Marie Larsdatter er på plass her fra 30/10 1853. | Blant kildene finnes også ei liste over ”kommunikanter”- dvs. nattverdgjester fra forskjellige steder. Av disse synes det som om Marie Larsdatter er på plass her fra 30/10 1853. | ||
| Linje 186: | Linje 172: | ||
Folketellinga ved slutten av året forteller dette om Kjellerstuen: | Folketellinga ved slutten av året forteller dette om Kjellerstuen: | ||
Hans Johansen – husmann med jord- 29 år- født i Høland | * Hans Johansen – husmann med jord- 29 år- født i Høland* | ||
* Marie Larsdatter – hans kone -32 - år født i Trøgstad* | |||
Marie Larsdatter – hans kone -32 - år født i Trøgstad | * Johan Hansen - sønn - 2 år- født i Eidsberg (fra hans første ekteskap)* | ||
* Gunhild Christoffersdatter – legdslem – 89 år – blind enke - født i Eidsberg* | |||
Johan Hansen - sønn - 2 år- født i Eidsberg (fra hans første ekteskap) | * Marte Christoffersdatter – Gunhilds datter – 42 år – ugift – ”pleier moderen”. | ||
Gunhild Christoffersdatter – legdslem – 89 år – blind enke - født i Eidsberg | |||
Marte Christoffersdatter – Gunhilds datter – 42 år – ugift – ”pleier moderen”. | |||
== Tulkerud Søndre == | == Tulkerud Søndre == | ||
| Linje 333: | Linje 315: | ||
Det nye brukerfolket på nordre Elgetun heter Johan Fredriksen og Karen Johansdatter. En etterkommer mente det ikke var slektskap mellom dette folket og de som flyttet ut, men at det likevel var en form for relasjon. Johan og Karen var søskenbarn. De var begge barnebarn av skolemesteren på Brattås -Johannes Johannessen. | Det nye brukerfolket på nordre Elgetun heter Johan Fredriksen og Karen Johansdatter. En etterkommer mente det ikke var slektskap mellom dette folket og de som flyttet ut, men at det likevel var en form for relasjon. Johan og Karen var søskenbarn. De var begge barnebarn av skolemesteren på Brattås -Johannes Johannessen. | ||
Vi har fått adgang til et herlig bilde av denne familien på Elgetun. Muntert opplegg med hund og hatt og trekkspill – men ansiktene er preget av stundens alvor.{{thumb|Familiebilde.jpg|Familien Elgetun | Vi har fått adgang til et herlig bilde av denne familien på Elgetun. Muntert opplegg med hund og hatt og trekkspill – men ansiktene er preget av stundens alvor.{{thumb|Familiebilde.jpg|Familien Elgetun/Kilde Dag Elgetun}} | ||
Fra venstre Augusta Lintho, (gift med August Lintho) med sin sønn Arne på fanget. Så følger Anders Rova. Hans kone Maren er nr. 2 fra høyre. Mannen med hatt og trekkspill huskes i våre dager som Olaf Løken. Han far sjøl – Johan Fredriksen - har hunden Freia på fanget. Så følger hans kone/kusine Karen Johansdatter. Nestemann er Odd Arthur Elgetun. Så følger Kristian Lintho som døde i USA i 1968. Augusta, Maren og Olaf er barn av Johan og Karen. Gutten helt til høyre heter Thor Johan Lintho, og han er sønn av August og Augusta. Han ble født 22/10 1909, og han døde på Halterikhytta/Elverø 4/7 1938. Det er ment at bildet kan være tatt i 1911/12, men ettersom vi vet at Thor Johan ble født i 1909 må vi tro at bildet er tatt noe senere. | Fra venstre Augusta Lintho, (gift med August Lintho) med sin sønn Arne på fanget. Så følger Anders Rova. Hans kone Maren er nr. 2 fra høyre. Mannen med hatt og trekkspill huskes i våre dager som Olaf Løken. Han far sjøl – Johan Fredriksen - har hunden Freia på fanget. Så følger hans kone/kusine Karen Johansdatter. Nestemann er Odd Arthur Elgetun. Så følger Kristian Lintho som døde i USA i 1968. Augusta, Maren og Olaf er barn av Johan og Karen. Gutten helt til høyre heter Thor Johan Lintho, og han er sønn av August og Augusta. Han ble født 22/10 1909, og han døde på Halterikhytta/Elverø 4/7 1938. Det er ment at bildet kan være tatt i 1911/12, men ettersom vi vet at Thor Johan ble født i 1909 må vi tro at bildet er tatt noe senere. | ||
Eier av bildet er Dag Elgetun. | Eier av bildet er Dag Elgetun. | ||
{{thumb|forretning.jpg|Optiske og nautiske instrumenter | {{thumb|forretning.jpg|Optiske og nautiske instrumenter /kilde Dag Elgetun}} | ||
Vår hjemmelsmann Harald Torp kom i skade for å trå litt feil i bransjeregisteret da han fortalte at Carl F. Johansen hadde oppretta jernvareforretning i Oslo. Bildet viser Carl F. Johansen utenfor sin bedrift innen bransjen optiske/nautiske instrumenter. Eier av bildet er Dag Elgetun. | Vår hjemmelsmann Harald Torp kom i skade for å trå litt feil i bransjeregisteret da han fortalte at Carl F. Johansen hadde oppretta jernvareforretning i Oslo. Bildet viser Carl F. Johansen utenfor sin bedrift innen bransjen optiske/nautiske instrumenter. Eier av bildet er Dag Elgetun. | ||
| Linje 348: | Linje 330: | ||
Hans var smed og hovslager, og smia hans lå der hvor veien tar ned mot Vollebekk (1972). | Hans var smed og hovslager, og smia hans lå der hvor veien tar ned mot Vollebekk (1972). | ||
Karl drev forretning i Oslo – Karl F. Johansen (se over). | * Karl drev forretning i Oslo – Karl F. Johansen (se over).* | ||
* Edvard var smed og snekker. Han laget mye skogsredskap. Han reiste til Amerika.* | |||
Edvard var smed og snekker. Han laget mye skogsredskap. Han reiste til | * Augusta ble gift med August Lintho* | ||
* Olaf ble gift med Inga Svenneby. | |||
Augusta ble gift med August Lintho | |||
Olaf ble gift med Inga Svenneby. | |||
Videre forteller Harald Torp at Johan og Karen kjøpte østre Løken og flyttet dit, men etterkommere vet å fortelle at det var sønnen Olaf som sammen med sin kone Inga fra Svenneby som kjøpte østre Løken. | Videre forteller Harald Torp at Johan og Karen kjøpte østre Løken og flyttet dit, men etterkommere vet å fortelle at det var sønnen Olaf som sammen med sin kone Inga fra Svenneby som kjøpte østre Løken. | ||
| Linje 365: | Linje 344: | ||
Niese Berit Tangen for illustrasjonen på forsida | Niese Berit Tangen for illustrasjonen på forsida | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | |||
[[Kategori:Eidsberg kommune]] | == Kilder og Litteratur == | ||
# «Fra vasshjul til avansert teknologi». Av Hakon Koht-Nordbye (red.). | |||
# Gårdshistorie for Eidsberg, bind II og III. Av Helge Frøyset | |||
# «Fjella i Indre Østfold». Av Svein Syversen. | |||
# «Nedlagte boplasser i Rødenes». Av Oscar Haugen. | |||
Ellers: | |||
* Folketellinger | |||
* Kirkebøker | |||
* Tingbøker | |||
* Tradisjonsstoff [[Kategori:Kulturminner]] [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]] [[Kategori:Eidsberg]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||