Løkken kobberverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|21517 Lokken Verk.jpg|Inngangen til Gammelgruva, som ble åpna i 1654.|Olve Utne|2010}} | {{thumb|21517 Lokken Verk.jpg|Inngangen til Gammelgruva, som ble åpna i 1654.|Olve Utne|2010}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}} | ||
'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i | '''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987. | ||
Det første malmfunnet ble gjort i 1652 på gården [[Løkken (gård i Meldal)|Løkken]], og bare to år senere var verket i gang. I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I 1853 ble så driften stoppa, men i 1891 starta verket opp igjen. Med nye prosesser kom kobberproduksjonen i gang igjen i 1931, og ble holdt i gang til 1962. | Det første malmfunnet ble gjort i 1652 på gården [[Løkken (gård i Meldal)|Løkken]], og bare to år senere var verket i gang. I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I 1853 ble så driften stoppa, men i 1891 starta verket opp igjen. Med nye prosesser kom kobberproduksjonen i gang igjen i 1931, og ble holdt i gang til 1962. Produksjonen av kobber fra etableringa til 1845 var 11 300 tonn. Det ble så tatt ut 24 millioner tonn kis med to prosent kobber, 2 prosent sink og små mengder gull og sølv. | ||
Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]], som var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet [[Orkla]]. Konsernet har åpna [[Orkla Industrimuseum]] på gruveområdet, og nyanatte i Orkla blir gjerne sendt til Løkken for å lære om selskapets historie. | Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]], som var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet [[Orkla]]. Konsernet har åpna [[Orkla Industrimuseum]] på gruveområdet, og nyanatte i Orkla blir gjerne sendt til Løkken for å lære om selskapets historie. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
* {{WP-lenke|Løkken Verk|nb}}. | * {{WP-lenke|Løkken Verk|nb}}. | ||
* [https://snl.no/L%C3%B8kken_gruve Løkken gruve] i ''Store norske leksikon''. | |||
[[kategori:Bergverk]] | [[kategori:Bergverk]] | ||
Sideversjonen fra 5. mai 2017 kl. 09:36
Løkken kobberverk ble grunnlagt i 1654 i dagens Meldal kommune, og la grunnlaget for tettstedet Løkken Verk. Det har også vært kjent som Meldal kobberverk. Kobberverket var lenge det nest største i landet, etter Røros. Det ble nedlagt så sent som i 1987.
Det første malmfunnet ble gjort i 1652 på gården Løkken, og bare to år senere var verket i gang. I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I 1853 ble så driften stoppa, men i 1891 starta verket opp igjen. Med nye prosesser kom kobberproduksjonen i gang igjen i 1931, og ble holdt i gang til 1962. Produksjonen av kobber fra etableringa til 1845 var 11 300 tonn. Det ble så tatt ut 24 millioner tonn kis med to prosent kobber, 2 prosent sink og små mengder gull og sølv.
Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av Orkla Grube-Aktiebolag, som var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Konsernet har åpna Orkla Industrimuseum på gruveområdet, og nyanatte i Orkla blir gjerne sendt til Løkken for å lære om selskapets historie.
Thamshavnbanen ble bygd for å frakta kobberkis fra Løkken til Thamshavn ved Orkdalsfjorden. Den er nå museumsjernbane.
Litteratur
- Løkken Verk på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Løkken gruve i Store norske leksikon.