Løwencron (Piper)

Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42), datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i Friedrichsort.

Den 7. april 1744 hadde han blitt adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) Pipers våpen og navn von Løwencron; selv var han en sønn av Ulrich Christian Piper (ca. 1654 -1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), dtr. av Jacob Jensen (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629-1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, dtr. av slottspresten på Sønderborg, Johannes Boldich, og dennes 1. hustru Felicitas Stakelböke.

Nevnte Jacob Jensens familiære forhold er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi. For han var en sønn av Jens Jørgensen (+ 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans d.y., og Dorothea Nickels, som også hadde en datter Maria JØRGENSEN (1720 Sønderborg-1770 Majbølgård), som den 24. oktober 1642 ble gift i slottskirken i Nykøbing med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641-1. mai 1645 var slottsskriver (kgl. amtsskriver) på Kronborg, før han 1670 var forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinsp. Sønderborg og forpakter av Nakkebølle. Hans foreldre var Ernst Baltzer (1578 Sønderborg-1643), 1611 byfogd i Sønderborg, og (~ 1603) Eva v. Weltzin av Sammit (29. feb. 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645), og nettopp Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første skriftlige kilde som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett fra vielsen mellom Hans S. og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge):

I  en søknad til kongen om fritt leide for en duellant  datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657» finnes påtrykt Hans Scheels signet med våpnet - samt signatur («Schel») - med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzerns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels bok av 2011, s. 1.3-b.) Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ul. Ch. Piper. Men borgermester Jacob Jensen hadde også en datter, Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper (+ 1699 Kbh.), som ble gift 3. gang med Cathrine JÜRGENS (+ 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann Jürgens (antagelig: av slekten Irgens!) og som 1. gang hadde vært gift i 1652 med NN. Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke - ikke overraskende! - til disse 3 hustruer, bare «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til 11 barn! Nå vet man uansett bedre, etter at den eminente forsker J. Smith i 1954 publiserte sitt pålitelige og banebrytende verk «Slesvigske Amtsforvaltere», som i hovedsak er kilden også for følgende opplysninger, om enn hypotesen om fyrstebarnet er utelukkende artikkelforfatterens (og: i denne sammenheng må også en annen eminent forsker nevnes, genealogen A. Jantzen, hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid»: se litteraturlisten): - De to barn som nevnes i DAA’s Løwencron-tavle som barn av Piper (og «Johanne» Jürgens), Ditlev Nicolas og Ulrich (ikke «Ulrik») Christian, er av kronologiske årsaker av 1. ekteskap med NN, ja, i hvert fall 4 av de 11 barna må ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig: 

Sophie Hedvig Piper (~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2 ° 1685 [!] Marcus Dauw, hvis sønn Conrad Ch. Dauw ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta Dauw ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona) og hennes 3 brødre: nevnte Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron, 1684 legasjonssekretær hos Fr. Gabel i Berlin etc.; Fr. Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693 ( og var gift med Margrethe Sophie Lassenius, dtr. av dr. Joh. L. (+ 1692) og dennes 2. hustru Gesa Wilde, dtr. av kjøpmann Ties W. i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe (+ 1662); og endelig nevnte Ulrich Ch. Piper (1654-1720), som i 1689 ble borgermester i Sønderborg, og hvis sønn med Dorothea Jensen, Ul. Ch. Piper (o. 1700-1759), ble adlet med sin farbrors navn og våpen i 1744, altså etter ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth Scheel (og under året før svogeren, Hans Jacob Scheel, ble gift med C.C. Brüggemann). Med 2. hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha hatt 4 døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm Pipers første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo tankene straks til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere - men av den hertugelige grein til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN. Jonas Weinstorff (+ FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø (fetter av Christian IV), fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652).

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru og ga datteren og hennes mor et hus på den lille ø Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (ca. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som 2. gang ble gift med Anne (Marg.) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN = Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» har giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i Kbh. i juni 1699. Sin karriere hadde han startet som fyrbøter hos Ch. IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich Christian Gyldenløve (1630-52) i 1642. Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kan ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til - 53! NN, fru Piper, som døde i Sønderborg etter 24. sept. 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men: Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE synes å ha vært amtsskriver ennå 1653; - allerede 1653 var Hans Glamann blitt ny amtsskriver på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på etterskudd i forhold til kalenderåret. Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN som den slik identifiserte «NN»s sønn og sønnesønn fikk: DAA: «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv (!); i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» (Vilhelms bror Anthoni Piper førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren.)