Løwencron (Piper)

von Løwencron (Piper) er et slektsnavn.

Genealogi

Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. -42), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i Friedrichsort.

Den 7. april 1744 var Piper blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai Pipers navn – von Løwencron – og våpen. Selv var han sønn av Ulrich Christian Piper (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), datter av Jacob Jensen (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629-1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av slottspresten på Sønderborg, Johannes Boldich, og dennes første hustru Felicitas Stakelböke.

Nevnte Jacob Jensens familiære forhold er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter av navn Maria JØRGENSEN (1720 Sønderborg-1770 Majbølgård), som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av Nakkebølle.

Hans foreldre var Ernst Baltzer (1578 Sønderborg-1643), i 1611 byfogd i Sønderborg, og (~ 1603) Eva v. Weltzin av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); - og nettopp Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første skriftlige kilde som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett fra vielsen mellom Hans S. og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge):

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet - samt signatur («Schel») - med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzerns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels bok av 2011, s. 1.3-b.)

Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob Jensen hadde også en datter, nemlig Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann Jürgens (antagelig av slekten Irgens!), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke - ikke overraskende! - til disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn!

Nå vet man uansett bedre: etter at forsker J. Smith i 1954 publiserte sin grundige studie «Slesvigske Amtsforvaltere», som i hovedsak er kilden også for opplysningene i påfølgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt av Lokalhistoriewiki.no-bidragsyter A. Scheel. I denne sammenheng må også en annen forsker nevnes, nemlig genealog A. Jantzen, hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» også er blitt brukt av artikkelforfatteren, og som derfor er å finne i litteraturlisten).

De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av Piper (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører av kronologiske årsaker til Pipers første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

• Sophie Hedvig Piper (~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 [!] Marcus Dauw, hvis sønn Conrad Ch. Dauw ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta Dauw ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona)
• Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron, 1684 legasjonssekretær hos Fr. Gabel i Berlin;
• Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693 (~ Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Joh. L. († 1692) og dennes annen hustru Gesa Wilde, datter av kjøpmann Ties W. i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662)
• Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1689 ble borgermester i Sønderborg, og hvis sønn med Dorothea Jensen, Ulrich Christian Piper (o. 1700-1759), ble adlet med sin farbrors navn og våpen i 1744, altså etter ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth Scheel (og under året før svogeren, Hans Jacob Scheel, ble gift med C.C. von Brüggemann). 5 barn:
  • Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 „for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds“), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie.
  • Ulrik Christian v. L. (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron.
  • Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb.
  • Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å.
  • Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Mulig fyrstebarn

A. Scheels hypotese om fyrstelig herkomst:

Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha hatt fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm Pipers første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, - men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN. Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som Christian IVs fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652).

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich Christian Gyldenløve (1630-52). Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kan ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; - allerede i 1653 var Hans Glamann blitt ny amtsskriver på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på etterskudd i forhold til kalenderåret.

Denne Hans Glamann (ca. 1630 Uckermünde-ca. 89), hvis far hadde vært oldermann for Bryggerlauget i Uckermünde, var i 1648 blitt kammertjener hos hertugen i Glücksburg, og i 1653 etterfulgte han altså Jonas Weinstorff som amtsskriver på Gråsten. 1662 flyttet han til Ærøskøbing, bodde i hertugen hus og var forpakter av Ærøskøbing Ladegård Køpinghof. 1680 var han amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Han ble gift i Sønderborg med Ingeborg Thortsen, født i Sdbg. som dtr. av pastor Johan T. og Engeborg NN (+ 1638), enke etter rektor Johannes Slüter i Sdbg. (+ 1617), som 1606-17 også hadde vært diakon sst. (Sønnen Joh. eller Hans skrev seg Schlüter, døde 1643 og var adjunkt i Grumtoft 1637-43.)

NB: Hans Glamann og Ingeborg Thortsen hadde to døtre: 1) Sophie Elis. Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), som ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), sogneprest i Rise på Ærø, som bl.a. hadde to sønner Brandt som ble gift med to søstre Nielsen, døtre av sogneprest i Nordborg Daniel Nielsen og Walborg thor Straten (hvis mor var Dor. Marg. REIMERS, dtr. av Claus R. [+ 1667] [og Wolborg Becker], sønn av Heinrich Reimers og Wibecke Pflueg: jrf. Magdalene Reimers, stammor for slekten Scheel, som kan ha vært en søster av Claus R. + 1667) og altså søstre av Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester og 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, senere bibliotekar ved Kongens Håndbibliotek samt STIFTER AV FRIMURERORDENEN I DANMARK og MESTER AV STOLEN - konstituert Stormester - i den Københavnske frimurerloge ZOROBABEL (til 6/1 1748, da riksgreve Christian Emil von Rantzau overtok: se næmere om dette skiftet i stamtavlen Rosenkrantz under omtale av Birthe Cathrine R. [1702-56]); i 1768 ble han sogar konferanseråd.

Og 2) Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (Glarmann) (1669 Ærøskøbing-ca. 1702 Lindelse), som ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt 1688-1706. Deres datter Ingeborg Marie Brandt ble i 1728 gift med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i Kbh., høyst sannsynlig en sønn av nettop Christian Wincken (Vinicke) (1640-1700), myntmester i Kbh. (!), og (~ 1675) Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-) (se Irgens), hvis bror Johannes Irgens antagelig må ha vært identisk med den inspektør ved Børnehuset, Johan Jürgens, hvis datter Catharine Jürgens ble gift med Vilhelm Piper! (Til denne slektskrets Irgens kan det også minnes på Hans Mortensen Wesling og de transaksjonene, som både han og - noe senere - en viss enke etter Henning Scheel til Tiselholt var knyttet til, til en gård i Kbh., som var det opprinnelige Tugtehuset...)

Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra DAA: «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» (Vilhelms bror Anthoni Piper førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren.)

Litteratur

• Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheel to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
• Hvass, F.: « Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «[kap.] 4.A. Jens Huaß, Kornet“, s. 28 f (også sitert under litt.henv. til artikkelen «Scheel»): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.»

• (Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz (1616-1622); Erik Jacobsen Rosenkrantz (1622-1623); Ellen Marsvin gift Munk (1623-1629); Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten (1630-1656); og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» som Ch. IVs kjæreste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste på Kærsgård. - Av Christians mange forhold skulle dét til Vibeke Kruse bli det mest langvarige, og det besto til kongens død.)

• Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. (At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper [ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627], apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, datter av Wilhelm (Willem) S. fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch (Reimers), hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre.) - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) Lassenius, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, dtr. av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest.
• Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59.
• Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 50-88.
• Smith: J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954).