Løytnant: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Navnet på graden kommer fra fransk ''lieutenant'', som betyr 'stedfortreder'. I eldre norske kilder forekommer skrivemåtene lieutenant, leutnant og løitnant. | Navnet på graden kommer fra fransk ''lieutenant'', som betyr 'stedfortreder'. I eldre norske kilder forekommer skrivemåtene lieutenant, leutnant og løitnant. | ||
Da graden [[stabssersjant]] ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble [[ | Da graden [[stabssersjant]] ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble [[Kaptein (Forsvaret)|kapteiner]]. | ||
Løytnantsdistinksjonene er i Hæren og Luftforsvaret ''to stjerner'' og i Sjøforsvaret ''en stripe og en galon''. | Løytnantsdistinksjonene er i Hæren og Luftforsvaret ''to stjerner'' og i Sjøforsvaret ''en stripe og en galon''. | ||
Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 20:32
Løytnant er den nest laveste offisersgraden i alle våpengrener i Norge. Fram til 1930 var det en todelt grad, der sekondløytnant tilsvarte dagens fenrik, mens premierløytnant tilsvarer dagens løytnantsgrad. I alle våpengrener står den over graden fenrik. Neste grad oppover i rangordninga er i Hæren kaptein/rittmester, i Luftforsvaret kaptein og i Sjøforsvaret kapteinløytnant.
Navnet på graden kommer fra fransk lieutenant, som betyr 'stedfortreder'. I eldre norske kilder forekommer skrivemåtene lieutenant, leutnant og løitnant.
Da graden stabssersjant ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble kapteiner.
Løytnantsdistinksjonene er i Hæren og Luftforsvaret to stjerner og i Sjøforsvaret en stripe og en galon.