Lalla Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (lenke Chat Noir)
Linje 5: Linje 5:
'''[[Lalla Carlsen]]''' (1889-1967), opprinnelig ''Haralda Petrea Christensen'', var sanger og revyskuespiller, født i [[Svelvik]] som datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist Carsten Carlsen (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther er datterdatter av Lalla Carlsen.  
'''[[Lalla Carlsen]]''' (1889-1967), opprinnelig ''Haralda Petrea Christensen'', var sanger og revyskuespiller, født i [[Svelvik]] som datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist Carsten Carlsen (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther er datterdatter av Lalla Carlsen.  


Lalla Carlsen studerte sang ved Musikkonservatoriet 1909–13. Hun scenedebuterte profesjonelt i 1914, og i 1915 ble hun ansatt ved Chat Noir, der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på Casino i Stortingsgaten 1927–28 og på Carl Johan Teatret 1940–43. Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på Edderkoppen, med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos [[Riksteatret]]. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller.
Lalla Carlsen studerte sang ved Musikkonservatoriet 1909–13. Hun scenedebuterte profesjonelt i 1914, og i 1915 ble hun tilknyttet [[Chat Noir]], der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på Casino i Stortingsgaten 1927–28 og på Carl Johan Teatret 1940–43. Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på Edderkoppen, med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos [[Riksteatret]]. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller.


Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen ''Den glade enke i Trangvik'' fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var [[Arne Skouen]]s ''Bussen'' fra 1961.
Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen ''Den glade enke i Trangvik'' fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var [[Arne Skouen]]s ''Bussen'' fra 1961.

Sideversjonen fra 30. okt. 2012 kl. 22:56

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Lalla Carlsen (1889-1967), opprinnelig Haralda Petrea Christensen, var sanger og revyskuespiller, født i Svelvik som datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist Carsten Carlsen (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther er datterdatter av Lalla Carlsen.

Lalla Carlsen studerte sang ved Musikkonservatoriet 1909–13. Hun scenedebuterte profesjonelt i 1914, og i 1915 ble hun tilknyttet Chat Noir, der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på Casino i Stortingsgaten 1927–28 og på Carl Johan Teatret 1940–43. Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på Edderkoppen, med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos Riksteatret. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller.

Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen Den glade enke i Trangvik fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var Arne Skouens Bussen fra 1961.

Ettermæle

Norsk biografisk leksikon kaller Carlsen «Norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale».

Lalla Carlsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag):

Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, Bias Bernhoft og Alfred Næss på den ene side, og Carsten Byhring, Dan Fosse og Rolf Just Nilsen på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.

Veien Lallakroken i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Karlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata fra 1930 til sin død. I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne (Lalla Carlsens vei), og i Stavanger finnes Lalla Carlsens gate.

Kilder og referanser