Lannavegen
Lannavegen på Ulefoss i Nome kommune går vestover fra Jernværksvegen i krysset med Kullhusbakken til Nomevegen i krysset med Vrangfossvegen.
Veien er drøyt 4 km lang og er en del av fylkesvei 359 (tidligere riksvei 359). Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs Eidselva.
Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og Strengen, og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og Lunde. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.
En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da Bandakkanalen var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «Aaheim Hotel». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.
Husene langs Lanna ble bygget i forskjellige stilarter. Her finner vi bygninger i sen-empire med klassiske forbilder, jugendstil, sveitserstil og funksjonalisme. Noen hus har lånt fra flere stilarter. Siden de fleste husene er fra rundt 1900, eller ble endret på den tiden, er sveitserstilen dominerende.
Det ble drevet en svært mangfoldig næringsvirksomhet på Lanna tidligere. De fleste bolighusene ble oppført med butikklokaler eller verksteder i første etasje. Her var byggmestere, snekkerverksteder, skomakere, skreddere, malere, garveri, pølsemaker, bakere, vaskerier, leger, tannleger, salmaker, urmakere, apotek, fotografer, vognmakere, meieri, flere dagligvarebutikker og mye mer. Her var også skoler og Folkets Hus, «Arbeider'n», med kino og forsamlingslokale. Lannas storhetstid var årene mellom 1890 og 1920. Etter den tid gikk mye av transporten over på jernbanen og trafikken på kanalen avtok.
På 1950- og 60-tallet begynte virksomhetene å forflytte seg gradvis fra Lanna i retning Ringsevja, der Ulefoss sentrum er i dag.
Biltrafikken på Lannavegen har vært et økende problem gjennom årene, og er nå å regne som helt uakseptabel. Veien er for smal og dårlig for den trafikken som går her i dag. Her går busser, og semitrailere frakter teglstein, tømmer og andre tunge laster. Det er også stor personbiltrafikk. Det finnes ikke fortau eller sykkelsti, og myke trafikanter er henvist til den smale kjørebanen.
Det foreligger planer for en ny veitrasé utenom Lanna. Veien er planlagt på den andre siden av elva med påkobling til den gamle riksveien med bru ved Stoadalen. Diskusjoner på politisk plan og fra veimyndigheter har pågått siden begynnelsen av 1970–tallet, uten at noe konkret har blitt satt i gang. I 1983 ble det avholdt flere store folkemøter, og Vegvesenet la fram alternativt traséforslag for ny Rv 359. Prosessen i 1983 resulterte i et vedtak i Vegdirektoratet av 11.12.1984: «Hovedplan for utbygging av ny riksveg 36 og ny riksveg 359 i Nome kommune». Etter dette har fortsatt ingen ting blitt gjort, selv om Lannavegen har vært et tilbakevendende problemtema i media og hos myndigheter.
Eiendommer langs Lanna til og med Odden
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 1 | Gnr. 12/4, «Posthustomta». | |
| 2 | Gnr. 12/20, «Brogarden». | |
| 3 | Gnr. 12/218,«Solligården». | |
| 5 | Gnr. 12/13, «Foreningen». | |
| 15 | Gnr. 12/131, «Solgløtt». | |
| 19 | Gnr. 10/20 «Elvestad». Opprinnelig hus revet. Tidligere Holla meieri (1896–1973). Holla sparebank hadde lokale her fra 1896 til 1911. Et aksjeselskap, som var stifta av bønder i Holla, fikk festebrev på tomta av Nils og Johan Johnssønner i 1895. Meieriet kom i gang året etter og tok mot melk fra leverandørene. I 1936 ble tomta innløst etter ekspropriasjon. I 1932 ble aksjeselskapet omdanna til andelslag og leverandørkretsen ble utvida med Romnes, Sannes, Stranda i Nesherad, Ulefoss og Holla hovedgårder og landbruksskolen på Søve, etter at det var foretatt en modernisering og utvidelse i 1937. | |
| 23 | Gnr. 10/6, «Tvara» med sidebygning. Oppført i siste del av 1800. Poståpneriet holdt hus her i kjøpmann Johnsens bygg fram til 1906. Tvara Handelslag ble etablert i 1916. | |
| 27 | Gnr. 10/12, «Bakkely». Mathilde Andersen, som var poståpner ved Ulefoss og datter av formermester John Andersen, kjøpte tomta av Karl A. Johnsen og Jørgen Skårdal i 1918 og bygde heimen sin der, etter at hun hadde slutta i stillinga. | |
| 29 | Gnr. 10/10. Revet. Tannlege Fr. Valle kjøpte tomt av sin svigermor Gunhild Johnsen i 1916 og oppførte kontorbygget sitt der. | |
| 31 | Gnr. 10/14, «Løite». Andreas Gundersen Løyte kjøpte tomt av Jørgen Skårdal i 1922 og bygde huset sitt der. | |
| 33 | Gnr. 10/11, «Lundegaard». Skomaker Andersen kjøpte tomt og bygde hus i 1917. Boligen brant for ham og han reiste den på ny. Seinere eiere var skredder Ole Strigen, som moderniserte huset, Aall-Ulefos Brug og Einar Hansen, som var formann hos Aall. | |
| 35 | Gnr. 10/17, «Solvang». Urmaker M. Ødegaard, f. på Toten, grunnla forretningen sin på Ulefoss i 1897. I 1923 kjøpte han tomt av Johnsen og Skårdal og bygde Solvang. Ødegaard var politibetjent på Ulefoss i mange år. Sønnen Godtfred Ødegaard overtok forretningen. | |
| 39 | Gnr. 10/13, «Myrene». Salmaker Gunnulf Myhrene fra Lunde reiste denne gården i 1920. Han dreiv med alt i seletøy, stopping og linoleumspålegg. Olaf Wines dreiv herre- og damekonfeksjonsforretning i 1. etasje der i noen år. Seinere fortsatte Hagbart Bærland, g. m. Karine Skårdal med maleri- og rammeforretning i lokalene fra 1959 til 1965 da han døde 63 år gl. Rolf Løite ble neste eier. G. m. Signe Lindgren. Barn: 1. Karin, g. m. Kjell Olsen, Stavern og 2, Else, g. m. Kåre Teigen, Lunde. Rolf Løite var politikonstabel i Ulefoss fra 1937 til han døde i 1963, 52 år gl. | |
| 41 | Gnr. 8/56, «Ytterbø». Hilda Halvorsen og mannen Jens N. Ytterbø bygde huset på tomt som gikk ut fra garver Ole Halvorsens eiendom av Heisholt østre. Jens var dampskipsekspeditør og gården var en kombinert privatbolig og forretningsgård. Sønnen Nils Ytterbø overtok eiendommen etter faren døde i 1931. | |
| 43 | Gnr. 8/17, «Heisholt». Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm. | |
| 45 | Gnr. 8/18. Oppført først på 1900-tallet som bolighus. | |
| 47 | Gnr. 8/52. Tomta ble solgt av John Heisholt og var den første som ble solgt langs elva på eiendommen hans. Der ble bygd et lite hus og L. A. Hundevadt var eier. Stedet ble seinere solgt til hotelleier Rasmus Hansen og han ga det til sønnen Haakon Hansen i 1896. Huset som var oppsatt der brant og stedet lå som branntomt i mange år. Først i 1923 solgte Haakon tomta for 4 500 kr til Frelsesarmeen, som bygde forsamlingslokale der. | |
| 49 | Gnr. 8/25. Oppført på 1800-tallet. Tidligere dagligvarebutikk. I seinere år fotoforretning og rammeverksted. | |
| 51 | Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim». Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til Parkvegen. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel. | |
| 55 | Gnr. 8/124. | |
| 59 | Gnr. 8/31, «Hegna». Oppført på 1800-tallet som enebolig. | |
| 67 | Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket». Oppført på slutten av 1800-tallet. Tidligere Ulefoss Apotek. | |
| 71 | Gnr. 8/86, «Fagerheim». | |
| 75 | Gnr. 8/11, «Kringlefet» (Heisholt?). Oppført på slutten av 1800-tallet som våningshus. | |
| 79 | Gnr. 8/60, «Breidablikk». | |
| 83 | Gnr. 8/85, «Roe». | |
| 85 | Gnr. 8/59, «Strand». | |
| 87 | Hører til gnr. 8/11, «Heisholt østre». | |
| 93 | Gnr. 8/87, «Eikstad». | |
| 95 | Gnr. 8/82, «Elvebakken». | |
| 97 | Gnr. 8/153, «Åsly». | |
| 99 | Gnr. 8/13, «Hygiea». Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han drev praksis her fram til han døde i 1926. | |
| 101 | Gnr. 8/75, «Kringlefet». | |
| 103 | Gnr. 8/93, «Lundevold». | |
| 112 | Gnr. 8/74, «Strand». | |
| 113 | Gnr. 8/81, «Gaathaug».
| |
| 114 | Gnr. 8/73, «Flaten». | |
| 115 | Gnr. 8/91, «Granly». | |
| 116 | Gnr. 8/67, «Vang». | |
| 118 | Gnr. 8/36, «Arbeideren». | |
| 120 | Gnr. 8/34, «Aaland». | |
| 121 | Gnr. 8/9. Oppført i 1864. Tidligere dagligvarebutikk. Nå enebolig. | |
| 122 | Samme eiendom som nr. 120. | |
| 123 | Gnr. 8/90, «Fredbo». | |
| 124 | Gnr. 8/33, «Aaland». Oppført i 1893 som enebolig. | |
| 126 | Gnr. 8/66, «Aastad». | |
| 128 | Gnr. 8/107, «Elvestad». Verksted. | |
| 130 | Gnr. 8/72, «Solvang». | |
| 132 | Gnr. 8/12, «Kringlefet». | |
| 134 | Gnr. 5/8, «Tangen». Oppført i 1981. | |
| 136 | Gnr. 5/51, «Odden». Tidligere E-verkets hus. En del ombygget. | |
| 137 | Gnr. 5/33, «Lunde». | |
| 142 | Gnr. 5/12, «Roheim». Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Helårsbolig benyttes som fritidsbolig. Tidligere Shell bensinstasjon. | |
| 144 | Gnr. 5/45. Oppført på 1800-tallet som bolighus. Helårsbolig benyttes som fritidsbolig. Huset står til nedfalls etter konflikt mellom eier og Nome kommune. | |
| 146 | Gnr. 5/8, «Odden». | |
| 147 | Gnr. 5/44, «Solstad». | |
| 148 | Gnr. 5/15, «Striken». Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. | |
| 149 | Gnr. 5/26, «Hagen». | |
| 150 | Gnr. 5/32, «Elvestad». | |
| 151 | Gnr. 5/29, «Solvika». | |
| 155 | Gnr. 7/2, «Solhaug». | |
| 156 | Gnr. 7/4, «Elvestad». | |
| 161 | Gnr. 5/1/13. Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Bygsla tomt u/ Eie vestre. |
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Nome kommune: Bevaringsplan for Lanna, 1992.
- Ytterbøe, Simon: Holla gårds- og slektshistorie, 1925.
- Ytterbøe, Simon: Holla I. Omarbeidet og utvidet utg. ved Sverre Liestøl. 1975.
- Hedlund, Gerhard: Banken og bygda, Holla Sparebank 1877–1977.
- Wikipedia:Ulefoss.