Skribenter
53 285
redigeringer
m
Forklaring omkring Ibbestad.
m (lenkeretting) |
m (Forklaring omkring Ibbestad.) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland. | Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland. | ||
Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom [[Ibestad kommune|Ibestad]] og [[Ofoten]], [[Lyngen kommune|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadoig mer ytterliggående. Dette kuliminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. | Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom det som den gang het Ibbestad, som besto av vår tids [[Ibestad kommune|Ibestad]], [[Gratangen kommune]], [[Salangen kommune]] og [[Grovfjord]], [[Renså]], [[Tovik]], [[Sandstrand]] og [[Stuorranjárga]] i tidligere [[Skånland]] som fra 2020 ble innlemmet i [[Tjeldsund kommune]] samt [[Ofoten]], [[Lyngen kommune|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadoig mer ytterliggående. Dette kuliminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. | ||
Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900. | Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900. | ||