Lars Peter Gill (1858–1921): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lars Peter Gill (1858–1921)|Lars Peter Gill]]''' (født [[10. mai]] [[1858]] i [[Fredrikstad]], død [[1921]]) tok teologisk embedseksamen med laud i 1880. Arbeidet deretter som lærer i Levanger, fra 1882-1883 som personellkapellan i Østre Aker, så som kateket i Farsund fra 1884 og forrettende sogneprest i Lyngdal. 1885-1890 var han residerende kapellan i Førde, og i [[Varteig prestegjeld|Varteig]] fra 1890–1906. Kapellan i Larvik fra 1906.  
{{thumb|No-nb digibok 2010120905021 0074 1.jpg|Sogneprest Gill|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914''.}}
'''[[Lars Peter Gill (1858–1921)|Lars Peter Gill]]''' (født 10. mai 1858 i [[Fredrikstad]], død 20. august 1921 i [[Sandeherred]]) tok teologisk embedseksamen med laud i 1880. Arbeidet deretter som lærer i Levanger, fra 1882-1883 som personellkapellan i Østre Aker, så som kateket i Farsund fra 1884 og forrettende sogneprest i Lyngdal. 1885-1890 var han residerende kapellan i Førde, og i [[Varteig prestegjeld|Varteig]] fra 1890–1906. Kapellan i Larvik fra 1906.  


Han hadde tre koner, Kathrine Sophie Jelstrup (d. 1891, Varteig), Marthe Elisabeth Aschehoug (d. 1898, Varteig) og Sophie Aars fra Larvik. Han var meget ortodoks i sin teologiske oppfatning, og fikk professor Odland til å preke blant annet i [[Varteig kirke]] under professorstriden ved [[Universitetet i Oslo|Det kongelige Frederiks Universitet]]. Han drev ikke prestegården selv. Han skrev mye i aviser og kristelige blader og deltok mye i ledelsen av bygdens religiøse foreninger.
Han hadde tre koner, Kathrine Sophie Jelstrup (d. 1891, Varteig), Marthe Elisabeth Aschehoug (d. 1898, Varteig) og Sophie Aars fra Larvik. Han var meget ortodoks i sin teologiske oppfatning, og fikk professor Odland til å preke blant annet i [[Varteig kirke]] under professorstriden ved [[Universitetet i Oslo|Det kongelige Frederiks Universitet]]. Han drev ikke prestegården selv. Han skrev mye i aviser og kristelige blader og deltok mye i ledelsen av bygdens religiøse foreninger.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', s. 132. [Varteig]. 1956. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}}.
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', s. 132. [Varteig]. 1956. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}}.
*{{hbr1-1|pf01052055061799|Lars Peter Gill}}
*{{hbr1-1|pf01052055061799|Lars Peter Gill}}


Linje 16: Linje 17:
[[Kategori:Farsund kommune]]
[[Kategori:Farsund kommune]]
[[Kategori:Lyngdal kommune]]
[[Kategori:Lyngdal kommune]]
[[Kategori:Førde kommune]]
[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Varteig]]
[[Kategori:Varteig]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:personer]]
[[Kategori:Personer]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:30

Sogneprest Gill
Foto: Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken Norges gejstlighet i 1914.

Lars Peter Gill (født 10. mai 1858 i Fredrikstad, død 20. august 1921 i Sandeherred) tok teologisk embedseksamen med laud i 1880. Arbeidet deretter som lærer i Levanger, fra 1882-1883 som personellkapellan i Østre Aker, så som kateket i Farsund fra 1884 og forrettende sogneprest i Lyngdal. 1885-1890 var han residerende kapellan i Førde, og i Varteig fra 1890–1906. Kapellan i Larvik fra 1906.

Han hadde tre koner, Kathrine Sophie Jelstrup (d. 1891, Varteig), Marthe Elisabeth Aschehoug (d. 1898, Varteig) og Sophie Aars fra Larvik. Han var meget ortodoks i sin teologiske oppfatning, og fikk professor Odland til å preke blant annet i Varteig kirke under professorstriden ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han drev ikke prestegården selv. Han skrev mye i aviser og kristelige blader og deltok mye i ledelsen av bygdens religiøse foreninger.

Kilder