Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner
(F1) |
(F1) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Lars Peter Selboe.jpg|Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. | <onlyinclude>{{thumb|Lars Peter Selboe.jpg|Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder.}} '''[[Lars Peter Selboe]]''' (født [[1787]] på [[Kongsberg]], død [[1856]] i [[Skedsmo]]) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev i 1810-åra et garveri på [[Toten]], muligens [[Bruhaug garveri|Bruhaug]] på [[Galgerud]] nedenfor gården [[Rognstad (Østre Toten)|Rognstad]]. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i [[Balke kirke]]. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[Kjeller gård]], og i 1830 kjøpte han eiendommen. | ||
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude> | Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude> |
Sideversjonen fra 4. jan. 2013 kl. 12:55
Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.
I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937.
- Om Lars Peter Selboe på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie: http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/mainmenu.asp?Id=99
- Tollersrud, Kristian: «Garverier», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 412.