Kristian Tollersrud

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Tollersrud, Kristian)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristian Tollersrud rundt 1930.
Foto: Norske landbrukskandidater

Kristian Tollersrud (født 12. april 1885 i Fåberg, død 24. oktober 1985) var agronom. Fra 1917 til 1955 var Tollersrud styrer for Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena i Østre Toten. Han var også engasjert i husflidssaken og arbeidde mye med lokalhistorie, blant annet som en av hovedforfatterne av Totens bygdebok (bind I og III).

Tollersrud var i perioden 1931-34 medlem av Østre Toten formannskap, innvalgt på Arbeiderdemokratenes liste. Han ble æresmedlem av Oppland bonde- og småbrukarlag og hadde Oppland Landbruksselskaps gullmedalje.

Bakgrunn og familie

Tollersrud vokste opp på garden med samme navn i Fåberg, som sønn av Simen Pedersen og Karen Kristiansdatter. Faren var gardbruker og utskiftingsformann.

Kristian Tollersrud gikk en vinter på folkehøgskole og tok eksamen ved Norges landbrukshøgskole i 1908. Som nyutdanna begynte han som lærer ved Hjeltnes hagebruksskule, Ulvik i Hardanger, men etter et par år her vendte han tilbake til Østlandet. I 1910 var Kristian Tollersrud bestyrer på fattiggarden Fjerdrum i Østre Gausdal. Seinere var Tollersrud gardsbestyrer på landbruksskolen Storhove i Fåberg, men kom i 1914 til Toten, der han ble herredsagronom, ei stilling som de fire daværende Toten-kommunene delte på.

Han ble året etter gift med Signe Wold (1884-1921). På Toten ble barna Karen (1916-17), Synnøve g. Narum (1919-?) og Stein (1920-?) født, men alt i 1921 ble Kristian Tollersrud enkemann.

Valle

Etter et par år som herredsagronom ble Tollersrud i 1918 styrer for den nye småbrukerskolen på Valle i stasjonsbyen Lena. Dette var en av de tre landbruksskolene som ble oppretta i Oppland under første verdenskrig. De nye skolene ble tilpassa forholda på ulike brukstyper og tok ikke minst hensyn til at Norge var et småbruksland. Skolen ble i 1918 overtatt av Oppland fylkeskommune, og i 1922 ble småbruksskolen og hagebruksskolen slått sammen med Tollersrud som styrer for begge. På skolen var det også et eget handverkskurs.

Kristian Tollersrud og familien bodde først i gamlebrakka på Valle, men i 1921 bygde fylket helt nye hus på landbruksskolen, tegna av Arnstein Arneberg. Styreren fikk bo i et eget, nybygd hus, som var i bruk som rektorbolig til 1990.

I Kristian Tollersruds lange styrertid holdt utbygginga på Valle fram, blant annet med nytt internat og driftsbygning. Fordi fylket hadde dårlig økonomi i mellomkrigsåra, kjøpte styreren sjøl dyrkingsjord fra garden Koverstad (Kobberstad) på Kapphøgda, og ble enig med styret om at skolen skulle leie arealet i ti år. I 1937 solgte Tollersrud arealet til fylkeskommunen uten fortjeneste.

Tollersrud og andrelæreren hadde begge en folkehøgskolevinter bak seg, og de ville ta litt av folkehøgskoleånden inn i skolelivet på Valle. Elevene måtte holde foredrag og delta i diskusjoner, og skolen fikk besøk av gjesteforelesere som Anders Hovden, Anders Underdal og Hulda Garborg.

Husflid og lokalhistorie

Fra varemessa i Festiviteten i 1932. Tollersrud sto i spissen for messa, der blant annet husflidsproduksjonen sto sentralt. Bildet viser Landheim Væveris utstilling.

I Østre Toten var skolebestyrer Kristian Tollersrud ei drivkraft i «Komiteen til fremme av arbeidslivet», som ble starta i 1930. Målet var å få totningene sjøl til å gjøre noe for å overvinne den økonomiske krisa i mellomkrigstida. I avisartikler skreiv Tollersrud om den stolte husflidstradisjonen på Toten, som omfatta blant annet totenklokkene, Vevegrenda i Skreien og Lensbygda samt skjemakermiljøet i Nordlia. Gjennom husflid kunne folk både få ekstrainntekter og være mer sjølforsynte, så de slapp å kjøpe ting.

Som formann i husflidskomiteen sto Tollersrud også i spissen for varemessa i Festiviteten i juli 1932, der det ble stilt ut både handverksvarer, jordbruksprodukter og industrimaskiner. Otto Kubberud stilte for eksempel ut både eplemarmelade og sine landskjente hagesprøyter.

Kristian Tollersruds store interesse for husfliden kom også til uttrykk i Totens bygdebok (bind I). I innledningen (s. 255) til det over 300 sider lange kapitlet om «Husflid, håndverk og industri» legger han vekt på at alle samfunnsgruppene i bygda, også de større gardbrukerne, historisk har drevet med husflid:

Dette har ikke hatt noen skadelig innflytelse på jordbruket, snarere tvert om. Det er heldig at arbeidskraften nyttes ut heime, og en får det litt romsligere med penger, som igjen kan brukes til å forbedre jordveien. Derfor kan en ofte legge merke til at garder der det ble drevet husflid, er bedre vedlikeholdt både ute og inne.

I tillegg til bygdeboka skreiv Tollersrud slektsbok og flere jubileumsbøker.

Kilder og litteratur

Gravminnet til familien Narum/Tollersrud på Hoff kirkegard.
Foto: Inger-Marit Østby (2015).

Eksterne lenker


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.