Lars R. Nedrelid: Forskjell mellom sideversjoner
(oppdaterer folketellingslenker) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lars R. Nedrelid''' (fødd 6. mars 1883, død 4. november 1952) var lærar i [[Jostedalen]] i Sogn og Fjordane. Han kom frå husmannsplassen Oppistova under [[Nedrelid (Jostedalen)|Nedrelid]] og var son av husmannen | '''[[Lars R. Nedrelid]]''' (fødd 6. mars 1883, død 4. november 1952) var lærar i [[Jostedalen]] i Sogn og Fjordane. Han kom frå husmannsplassen Oppistova under [[Nedrelid (Jostedalen)|Nedrelid]] og var son av husmannen Rasmus Larsson Nedrelid (1842-1906) og Britha Larsdotter (1849-1917) frå [[Sperla (Jostedalen)|Sperla]]. Dei fekk i 1880-åra rydda seg denne husmannsplassen, som hadde heller lite jord. Lars var nummer tre og eldste son i ein syskenflokk på fem der fire voks opp. | ||
Lars gjekk [[Sogndal folkehøgskule]] kring 1900 og fekk seg deretter lærarutdanning. Han var lærar i Jostedalen frå 1907 og livet ut. Han gifte seg 6. november 1917 med Kari Kristoffersdotter (1897-?) frå Gardshaugen under [[Nedrelid (Jostedalen)|Nedrelid]]. Lars budde truleg heime i Oppistova frå han flytte til Jostedalen etter lærarutdanninga og ei tid etter at han gifte seg med Kari. I 1930 flytte dei så til [[Sperla (Jostedalen)|Sperla]] der dei 24. februar 1931 fekk skøyte på Øvre Sperla (bnr. 2). | Lars gjekk [[Sogndal folkehøgskule]] kring 1900 og fekk seg deretter lærarutdanning. Han var lærar i Jostedalen frå 1907 og livet ut. Han gifte seg 6. november 1917 med Kari Kristoffersdotter (1897-?) frå Gardshaugen under [[Nedrelid (Jostedalen)|Nedrelid]]. Lars budde truleg heime i Oppistova frå han flytte til Jostedalen etter lærarutdanninga og ei tid etter at han gifte seg med Kari. I 1930 flytte dei så til [[Sperla (Jostedalen)|Sperla]] der dei 24. februar 1931 fekk skøyte på Øvre Sperla (bnr. 2). | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01037352000275|Lars Rasmusen Nedreli|1900|Jostedal herred}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036726000297|Lars Rasmussen Nedreli|1910|Jostedal herred}}. | ||
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 183 og 272. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701034 Digital utgåve, NBdigital]) | *Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 183 og 272. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701034 Digital utgåve, NBdigital]) | ||
*Øvregard, Kåre. (1996). ''Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane.'' Gaupne: Luster kommune. | *Øvregard, Kåre. (1996). ''Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane.'' Gaupne: Luster kommune. | ||
*Fretland, Jan Olav, og Oddmund L. Hoel. (2006). Då nynorsken kom til Sogn - glimt frå Jostedalen og Lærdal. ''Årbok for Sogn'', 48-56. ([http://www.krundalen.no/blogg/?page_id=184 Digital utgåve]) | *Fretland, Jan Olav, og Oddmund L. Hoel. (2006). Då nynorsken kom til Sogn - glimt frå Jostedalen og Lærdal. ''Årbok for Sogn'', 48-56. ([http://www.krundalen.no/blogg/?page_id=184 Digital utgåve]) | ||
==Eksterne lenkjer== | |||
* {{hbr1-1|pf01036726000297|Lars R. Nedrelid}}. | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||
Linje 31: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Jostedalen]] | [[Kategori:Jostedalen]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Luster kommune]] | ||
[[Kategori:Klokkere]] | [[Kategori:Klokkere]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1883]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1952]] | |||
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]] | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 20:15
Lars R. Nedrelid (fødd 6. mars 1883, død 4. november 1952) var lærar i Jostedalen i Sogn og Fjordane. Han kom frå husmannsplassen Oppistova under Nedrelid og var son av husmannen Rasmus Larsson Nedrelid (1842-1906) og Britha Larsdotter (1849-1917) frå Sperla. Dei fekk i 1880-åra rydda seg denne husmannsplassen, som hadde heller lite jord. Lars var nummer tre og eldste son i ein syskenflokk på fem der fire voks opp.
Lars gjekk Sogndal folkehøgskule kring 1900 og fekk seg deretter lærarutdanning. Han var lærar i Jostedalen frå 1907 og livet ut. Han gifte seg 6. november 1917 med Kari Kristoffersdotter (1897-?) frå Gardshaugen under Nedrelid. Lars budde truleg heime i Oppistova frå han flytte til Jostedalen etter lærarutdanninga og ei tid etter at han gifte seg med Kari. I 1930 flytte dei så til Sperla der dei 24. februar 1931 fekk skøyte på Øvre Sperla (bnr. 2).
Lars R. Nedrelid vart kanskje òg klokkar i Jostedalen 1919-1922.[1] I 1927 og 1930-33 var han styreformann (direktør) for Jostedal sparebank.
Lars var målmann, og me finn han som aktiv i Jostedal mållag frå hausten 1908 og som styremedlem i laget frå 1910 (laget sovna same året. Sjå elles Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen).
Lars og Kari fekk seks born.
Notar
- ↑ Det er sprikjande opplysningar om Ove Wangensteen Haug eller Lars R. Nedrelid var klokkar i Jostedalen 1919-22.
Kjelder og litteratur
- Lars Rasmusen Nedreli i folketelling 1900 for Jostedal herred fra Digitalarkivet.
- Lars Rasmussen Nedreli i folketelling 1910 for Jostedal herred fra Digitalarkivet.
- Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 183 og 272. (Digital utgåve, NBdigital)
- Øvregard, Kåre. (1996). Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane. Gaupne: Luster kommune.
- Fretland, Jan Olav, og Oddmund L. Hoel. (2006). Då nynorsken kom til Sogn - glimt frå Jostedalen og Lærdal. Årbok for Sogn, 48-56. (Digital utgåve)
Eksterne lenkjer
Forgjengar: Anders Hjellum |
Klokkarar i Jostedalen |
Etterfølgjar: Ove Wangensten Haug |